Et svar er at randoné i praksis er å gå på ski ved hjelp av feller under skiene på vei til toppen av fjellet, for så å ta av fellene, feste hælen i bindingen og kjøre ned som på alpinski. Randonee er forøvrig en feilstaving av det franske ordet for tur, randonnée, som betyr lang tur. I 2015 kom ordet inn i ordbøkene, med randoné eller randone som norsk skrivemåte.
Et annet vanlig begrep er ganske enkelt topptur. Men det kan du også gjøre med fjellski, snowboard eller splitboard, så det begrepet ikke så presist. Alpin skiferd eller skialpinisme er andre aktuelle betegnelser og som har tilknytning til engelske ski mountaineering, ofte forkortet til skimo.
Salget av randonéutstyr har hatt en enorm vekst i Norge de siste årene. Mens utstyret var nærmeste ukjent for 20 år siden, finnes det nå i alle sportsbutikker. I all beskjedenhet mener vi i Fri Flyt at vi har noe av æren for det, siden vi har skrevet om dette siden slutten av 90-tallet, arrangert toppturfestivalen High Camp flere steder siden 2001 og gitt ut toppturbøker– eller randonébøker om du vil – helt siden 2006.
Det andre svaret på spørsmålet er at randoné er en konkurranseform hvor du løper opp og ned på fjell med superlette varianter av utstyret nevnt over.
Randoné som konkurranse
Randoné-konkurranser foregår i ulike disipliner blant annet sprint (opp og ned), vertikal (kun opp) og lengre renn over flere fjelltopper. Skittentind Rando, Stryn Rando 3000 og Romsdal Rando er tre kjente randorenn i den sistnevnte kategorien, og som er nærmest den opprinnelige konkurranseformen.
Alpene har klassikere som går over flere dager, de mest kjente er Mezzalama i Italia, Patrouille des Glaciers i Sveits og Pierre Menta i Frankrike, med røtter til de militære patruljeløpene.
I 2026 var ski mountaineering OL-gren i Milano-Cortina 2026, for aller første gang.
Randonéutstyr
For å bli klar for randonè er det en del utstyr som kreves, og investeringen er for de aller fleste ganske stor. Det er med andre ord viktig at du er bevisst på hva du kjøper, hvorfor du gjør det, og at alt henger sammen. Det kan også være lurt å tenke over hvor mye penger du ønsker å leggei det. En god idé kan være å kjøpe brukt utstyr. Er du usikker på om du vil bruke mye tid på randoné kan det også være lurt å leie i forkant.
Det er viktig at det er sagt: Ingen er født med kunnskapen man trenger for å gå på randotur. Jungelen av utstyr kan ofte føles uoversiktlig og skremmende, og kan skape stor forvirring. Enten du leier, kjøper nytt eller brukt, finner du nyttige tips nedenfor.
Randonéski
Toppturski er en frikjøringsski konstruert på måter som gjør de lettere enn vanlige modeller.
Skia måles helst i lengde og midtbredde, og det er sistnevnte som er avgjørende for hvilken type ski du velger. Brede ski er tyngre og mindre gunstig å gå oppover med, mens smale ski kan gjøre det mer krevende og mindre stabilt nedover.
Innenfor begrepet toppturski finnes alt fra ultralette, smale og korte racingski, til skikkelig brede – men relativt lette ski.
Alt du må vite om randoné-ski – og grundige tester av de beste skiene for topptur.
Randostøvler
Du kan i utgangspunktet bruke en vanlig alpinstøvel med gåfunksjon til randoné. Dersom du har planer om å gå mange turer, bør du derimot velge en randonéstøvel (eller toppturstøvel som det gjerne kalles).
Toppturstøvler finnes i mange forskjellige typer og bruksområder, og de lar seg enklest kategorisere etter vekta, som igjen speiler bruksområdet.
Moderne toppturstøvler har 60 grader gåutslag (eller mer) i oppovermodus, og mer utslag enn det klarer de færreste å utnytte.Da er vekt mer avgjørende.
Som hovedregel kan man si at jo lettere støvlene er, jo bedre er de på vei opp, men vil kreve mer av deg når du skal kjøre ned. Dersom du velger å kjøpe en rendyrka randonéstøvel, er du nødt til å gå for tech-bindinger.
Her får du vite hvilke toppturstøvler som er best i test og hva du bør tenke på når du skal kjøpe randonee sko.
Randoné-bindinger
Du har i utgangspunktet to hovedvalg når du skal velge randonéindinger.
Alpine-Touring kan kalles en «vanlig» randobinding, og kan brukes av alle vanlige alpinstøvler- og de fleste randostøvler.
En tech-binding derimot, kan kun brukes av randoneestøvlene. En techbinding er lettere å gå med enn en AT-binding, og festes med «pigger» fremst i bindingen. Hælen er også fri bak når du går i motbakker.
Slik finner du rett binding for topptur og randone, enten du er mest opptatt av lange motbakker, fete nedkjøringer – eller begge.
Skifeller
Fell under skiene er helt nødvendig for å gå oppoverbakker. Finnes med flere forskjellige festesystemer for tupp og bakende på skiene, i tillegg til flere forskjellige materialer. Noen har god glid og dårligere feste oppover, noen motsatt, og noen typer har både god glid og godt feste. Det finnes også alternativer uten lim.
Fellene må du tilpasse selv, og det er en relativt grei jobb. Men pass på så du kjøper riktig bredde og lengde i forhold til skiene du skal bruke fellene på.
Skifeller bør tørkes i kalde omgivelser etterbruk, og om sommeren anbefales det å oppbevare dem i fryseren, fordi limet under trives best når det er kaldt. Limet under er den delen av fellene med kortest levetid, men limet kan fornyes når fellene begynne å sitte dårlig.
Vi har testet en haug av feller til ski, funnet de beste og gir deg tips til hvordan du tar best vare på dem.
Sikkerhetsutstyr
For å bli klar for randoné bør du være innforstått med risikoene ved å ferdes i fjellet.
Det innebærer å ha alt det nødvendige sikkerhetsutstyret, både for din egen og andres skyld. Med andre ord er du nødt til å skaffe deg en skredsøker, en søkestang og en spade. I tillegg bør du ha en sekk hvor utstyret lett kan hentes ut dersom uhellet er ute. En mulighet er å kjøpe en skredballongsekk, som inneholder en ballong man kan utløse under et skred, og som dermed bidrar til å holde den skredtatte oppå snøen.
Å kjøpe masse for å se hva du ender opp med kan koste deg dyrt, og du kan sitte igjen med utstyr du ikke får brukt. Hva vil du prioritere? Lett ski, lett binding og lett sko – eller stivere støvler, tyngre binding og breiere ski. Valget er ditt.
Turforslag
Hvis du allerede vet hvilket fjell eller område du ønsker å prøve deg på, kan du ta en titt på våre toppturbeskrivelser. Her får du kart og rutebeskrivelser til over 1000 fjell i Norge.
Kartlag for fjellsikkerhet (skredvarsel, bratthetsanalyse m.m.)
Pris:79 kr/mnd
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Alle abonnement fornyes automatisk. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
