PageSourceSearch

https://senterforlikestilling.org/feed/

html senterforlikestilling.org collected 2026-10-08 03:03:48 UTC 68,217 bytes, 589 lines download raw bytes

1<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
2	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
3	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
4	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
5	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
6	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
7	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
8	>
9
10<channel>
11	<title>NO &#8211; Senter for likestilling</title>
12	<atom:link href="https://senterforlikestilling.org/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
13	<link>https://senterforlikestilling.org</link>
14	<description>Senter for likestilling skal samle og styrke forskning og kompetanse på likestilling på Agder, styrke utdanning og formidling på dette feltet og være en drivkraft for økt likestilling i regionen.</description>
15	<lastBuildDate>Fri, 03 Sep 2021 06:38:30 +0000</lastBuildDate>
16	<language>en-US</language>
17	<sy:updatePeriod>
18	hourly	</sy:updatePeriod>
19	<sy:updateFrequency>
20	1	</sy:updateFrequency>
21	<generator>https://wordpress.org/?v=5.3.9</generator>
22	<item>
23		<title>Vi har fått ny nettside!</title>
24		<link>https://senterforlikestilling.org/vi-har-fatt-ny-nettside/</link>
25				<pubDate>Fri, 03 Sep 2021 06:38:30 +0000</pubDate>
26		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
27				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
28
29		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19791</guid>
30				<description><![CDATA[]]></description>
31								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
32	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
33		<div class="wpb_wrapper">
34			<p style="text-align: center">Senter for likestilling har fått ny nettside og ny e-post!<br />
35Du finner oss nå på <a href="http://www.uia.no/senterforlikestilling">www.uia.no/senterforlikestilling</a><br />
36Og du kan kontakte oss på <a href="/cdn-cgi/l/email-protection#186b7d766c7d6a7e776a7471737d6b6c71747471767f586d7179367677"><span class="__cf_email__" data-cfemail="eb988e859f8e998d84998782808e989f82878782858cab9e828ac58584">[email&#160;protected]</span></a></p>
37
38		</div>
39	</div>
40</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
41	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center  wpb_animate_when_almost_visible wpb_rotateIn rotateIn">
42		
43		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
44			<a href="http://www.uia.no/senterforlikestilling" target="_self" class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="940" height="571" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/unnamed-file-e1630651595362.png" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/unnamed-file-e1630651595362.png 940w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/unnamed-file-e1630651595362-300x182.png 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/unnamed-file-e1630651595362-768x467.png 768w" sizes="(max-width: 940px) 100vw, 940px" /></a><figcaption class="vc_figure-caption">ST: En bukett med ballonger i varme farger og en enkelt sort ballong flyr til himmels på en gulgrønn bakgrunn. Over ballongene står teksten: Vi lanserer ny nettside.</figcaption>
45		</figure>
46	</div>
47</div></div></div></div>
48]]></content:encoded>
49										</item>
50		<item>
51		<title>Rasisme? Ikke en problemstilling i vår kommune</title>
52		<link>https://senterforlikestilling.org/rasisme-ikke-en-problemstilling-i-var-kommune/</link>
53				<pubDate>Tue, 31 Aug 2021 10:50:12 +0000</pubDate>
54		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
55				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
56
57		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19738</guid>
58				<description><![CDATA[]]></description>
59								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
60	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
61		<div class="wpb_wrapper">
62			<p><strong>«Det var ikke rasistisk ment». Dersom du tilhører majoritetsbefolkningen har du kanskje selv sagt dette, men vet du hva? Det hjelper ikke – det går likevel utover den som opplever seg diskriminert. </strong></p>
63
64		</div>
65	</div>
66
67	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
68		<div class="wpb_wrapper">
69			<p>Det var et fullsatt telt på Langbryggen under Arendalsuka da Senter for likestilling ved UiA og<a href="https://www.kun.no/" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> Likestillingssenteret KUN</a> inviterte til paneldebatt om strukturell rasisme i norske kommuner. Og panelet var samstemt: det må jobbes med bevisstgjøring og konkrete tiltak.</p>
70<p>For rasisme er i høyeste grad en utfordring i norske kommuner – dette vet minoritetsbefolkningen godt. «Det er nok av stemmer og miljøer som lenge har uttrykt at rasisme skjer på alle nivåer», sa Claudia Klostergaard, rådgiver ved Senter for likestilling da hun ønsket både publikum og deltakere velkommen.</p>
71<p>Bildet bekreftes også i en rekke omfangsrapporter og det utarbeides nå nye handlingsplaner mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion på ulike plan. På regjeringsnivå ble den nyeste <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-handlingsplan-mot-rasisme-og-diskriminering-pa-grunn-av-etnisitet-og-religion-2020--2023/id2681929/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">handlingsplanen</a> lansert i 2020, mens arbeidet med det samme pågår for fullt i to av landets største kommuner, Bergen og Trondheim. For kommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler.</p>
72
73		</div>
74	</div>
75</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
76	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
77		<div class="wpb_wrapper">
78			<p>Dette understreket også Mari Trommald, direktør i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), da hun innledningsvis fortalte om Bufdirs rolle i arbeidet mot rasisme. «Vi kan tenke klokt om dette i direktoratet, men det er i kommunene det skjer. Det er der man kjenner utfordringsbildet – og de ulike aktører i kommunene man kan jobbe sammen med»</p>
79<p><strong>Levekårsundersøkelser</strong></p>
80<p>Både Bergen og Trondheim kommune har nylig gjennomført levekårsundersøker diskriminering og rasisme. Byrådet i Bergen jobber nå med å følge opp <a href="https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/helse-omsorg-og-inkludering/har-mottatt-rapport-om-strukturell-rasisme-i-bergen" target="_blank" rel="noopener noreferrer">
80sin rapport</a>, blant annet med tiltak rettet mot diskriminering i skole, i arbeids- og boligmarkedet, samt tiltak for å forhindre hatkriminalitet. Trondheim kommune er i gang med å utarbeide en lokal handlingsplan mot religiøs diskriminering, muslimhat og antisemittisme.</p>
81
82		</div>
83	</div>
84</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
85	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
86		
87		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
88			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="683" height="1024" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2853-ny-683x1024.jpg" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2853-ny-683x1024.jpg 683w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2853-ny-200x300.jpg 200w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2853-ny-768x1152.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2853-ny-1024x1536.jpg 1024w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2853-ny-1365x2048.jpg 1365w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2853-ny-scaled.jpg 1707w" sizes="(max-width: 683px) 100vw, 683px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">ST: Halvportrett av Mari Trommald. En voksen kvinne, midt i livet, med lyst, krøllete hår, mørke briller og rutete jakke. Hun holder stikkord i hånden og snakker engasjert. </figcaption>
89		</figure>
90	</div>
91</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
92	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
93		<div class="wpb_wrapper">
94			<p>Stina Ihle Amankwah, rådgiver ved Minotenk er frustrert over kommunenes funn, men er samtidig forsiktig optimistisk: «Dette er ikke noe nytt, men det som er nytt er at kommunen går inn for faktisk å avdekke!» Frustrasjonen bunner i at hun mener at det ikke har noen effekt i seg selv å sette rasisme på agendaen med mindre det settes i gang faktiske tiltak basert på funnene som gjøres. «Denne rapporten skiller seg ut ved at fortellingene gjengis ganske ordrett og får mye plass, men samtidig er den utarbeidet av hvite, norske forskere som har samlet inn historier, bearbeidet det litt til et format som politikerne og kommunen forstår og lytter til». Amankwah understreker at disse historiene er ikke nye, men de har ikke hatt denne tyngden før. Oppgitt stiller hun undrende til hvorfor ikke disse historiene kan bli tatt på alvor med en gang når de kommer rett fra kilden?</p>
95<p>Marita Holmeset-Varpe, politisk rådgiver ved antirasismesatsingen til Norsk folkehjelp er helt på linje med Amankwah: «Det som kanskje er nytt er at kommunene i større grad har begynt å lytte til oss som føler rasismen på kroppen, og de har begynt å stille spørsmål på en måte som kan avdekke rasismen» sier hun.</p>
96<p>&nbsp;</p>
97
98		</div>
99	</div>
100</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
101	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
102		
103		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
104			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="683" height="1024" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2869-683x1024.jpg" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2869-683x1024.jpg 683w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2869-200x300.jpg 200w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2869-768x1152.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2869-1024x1536.jpg 1024w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2869-1365x2048.jpg 1365w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2869-scaled.jpg 1707w" sizes="(max-width: 683px) 100vw, 683px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">ST: Marita Holmeset-Varpe, en ung kvinne med mørkt langt hår, og klær i sort og hvitt,  sitter i en rød svingstol med stikkord i fanget. Hun ser ut av bildet, mot resten av paneldeltagerne som satt på hennes venstre side.</fig
104caption>
105		</figure>
106	</div>
107</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
108	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
109		
110		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
111			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="1024" height="683" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2859-1024x683.jpg" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2859-1024x683.jpg 1024w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2859-300x200.jpg 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2859-768x512.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2859-1536x1024.jpg 1536w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2859-2048x1365.jpg 2048w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">ST:  Stina Ihle Amankwah, en ung kvinne med kort, mørkt hår og hvit skjorte ser tenksom ut. Bak henne skimtes ulike flagg.</figcaption>
112		</figure>
113	</div>
114
115	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
116		
117		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
118			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="1024" height="683" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2855-1024x683.jpg" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2855-1024x683.jpg 1024w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2855-300x200.jpg 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2855-768x512.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2855-1536x1024.jpg 1536w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/IMG_2855-2048x1365.jpg 2048w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">ST: Halvportrett av Katrine Nøtvedt. Hun sitter med mikrofonen i hånden mens hun snakker. Hun har mørkt hår. pannelugg og en sort bluse med hvite prikker.</figcaption>
119		</figure>
120	</div>
121</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
122	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
123		<div class="wpb_wrapper">
124			<p>Både Marita og Stine jobber med antirasisme til daglig og mener at kommunene må snu på arbeidsmetodene sine. Ofte jobbes det mye med negativ sosial kontroll og hvordan minoritetsgrupper skal tilpasse seg majoriteten – og ikke omvendt. Ulike minoriteter er nettopp ulike og kan oppleve ulike utfordringer, derfor må majoriteten endre strukturene.</p>
125<p><strong>Tydelig dialog</strong></p>
126<p>På oppfordring fra kveldens ordstyrer, Minela Košuta fra Likestillingssenteret KUN, ble deltakerne utfordret på hvordan kommunene på kan sikre medvirkning og godt samarbeid med lokale organisasjoner og erfaringsmiljøer når de nå skal utarbeide og iverksette tiltak. Panelet er krystallklare i sitt svar: tydelig dialog og gode kommunikasjonslinjer. Ansatte i skoleverket og kommunen må bevisstgjøres hva som er rasisme og diskriminering – og minoritetsgrupper må bli bevisste sine rettigheter og lovverk knyttet til diskriminering og hatefulle ytringer. «Vi må ha gode og sikre rutiner som gjør at man tør å si ifra» påpekte Azra Halilović.</p>
127
128		</div>
129	</div>
130</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
131	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
132		
133		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
134			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="656" height="351" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Panelet.png" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Panelet.png 656w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Panelet
134-300x161.png 300w" sizes="(max-width: 656px) 100vw, 656px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">ST: Fem paneldeltakere, alle kvinner, sitter i hver sin røde svingstol på en scene. I bakgrunnen står definisjonen av rasisme på en skjerm. Fra venstre: Marita Holmeset -Varpe, Kjersti Utne, Katrine Nøtvedt Stina Ihle Amankwah og Azra Halilović.</figcaption>
135		</figure>
136	</div>
137</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
138	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
139		<div class="wpb_wrapper">
140			<p>Katrine Nøtvedt sitter i byrådet i Bergen hvor de jobber konkret med dette i kjølvannet av rapporten om diskriminering og rasisme som ble lagt frem. Hun trekker også frem tydelig kommunikasjon som helt avgjørende for å lykkes «Vi følger opp og når det gjelder rasisme i skolen vil nok en del av arbeidet handle om bevisstgjøring og kompetanseheving blant de som jobber der, i tillegg til kommunens ansatte. Når det gjelder de problemene som er utenfor kommunens ansvarsområde som bolig- og arbeidsmarkedet, så er det særlig viktig at de som opplever diskriminering vet hvor de kan henvende seg. De må være klar over sine rettigheter, klagemuligheter og eventuelle anmeldelser. På det feltet så har vi jobbet med å få opp <a href="https://www.facebook.com/DiMeOslo" target="_blank" rel="noopener noreferrer">DiMe – Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken</a> som er ett gratis tilbud som tilbyr juridisk rådgivning og dialog mot rasisme og diskriminering.</p>
141<p><strong>Områdeløft</strong></p>
142<p>I Trondheim kommune har de valgt å satse på områdeløft. Det arbeides med det fysiske miljøet og møteplasser så vel som styrking av offentlige tjenester. Ikke minst står innbyggermedvirkning sentralt. Kjersti Utne arbeider som rådgiver i kommunedirektørens fagstab på kultur i Trondheim kommune mener dette er et viktig prosjekt fordi man jobber helhetlig og tverrfaglig. «Man jobber med oppgradering av selve boområdet, skaper mangfold, får bedre dialog og bedre kvalitet på ulike tjenester». Utne fremhever at området skal løftes for dem som bor der, ikke nødvendigvis å få nye tilflyttere. Hun mener også at det å bygge dialogforumer i nærmiljøet er viktig og likestillingssenteret KUN har vært med på å etablere slike dialogmøter. Her er det kommet frem at rasismen er blitt så vanlig at man ikke reagerer på det lenger og behovet for å øke kompetansen er reell. Trondheim kommune har frem til nå jobbet aktivt med et boområde og det settes i gang prosjekter på to andre boområder. I tillegg jobber også Trondheim kommune aktivt med en handlingsplan som omfatter religiøs diskriminering.</p>
143<p>Flere av paneldeltakerne har selv minoritetsbakgrunn, og Azra trekker frem nettopp dette med religiøs diskriminering. «Da vi kom som flyktninger fra Bosnia på tidlig nitti-tall opplevde vi å bli mottatt med åpne armer. Alle bosninske flyktninger fikk kollektivt norsk statsborgerskap, fremtiden opplevdes trygg og kjente seg velkomne. Men de siste 30 årene har det skjedd et skifte».</p>
144<p>Det Azra sikter til er en negativ utvikling med økt polarisering i samfunnet. «Det å være muslim er ikke synonymt med å være terrorist, men nå opplever stadig flere å bli hetset på grunnlag av religion». Både Halilović og Amankwah påpeker at rasismen må bekjempes der den er og bekjempes før det ender i drap.</p>
145<p>Kjersti Utne oppfordrer andre kommuner til å ta tak, selv om det kan oppleves som ubehagelig. Det er enda verre for dem som utsettes for dette hver dag.</p>
146<p>&nbsp;</p>
147<p><em>PS!  1. desember 2021 arrangeres Likestillingskonferansen: Hver. Dag. Rasisme. på Universitetet i Agder. Mer info kommer. </em></p>
148
149		</div>
150	</div>
151</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
152	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
153		
154		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
155			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="676" height="226" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Logo-1.png" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Logo-1.png 676w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Logo-1-300x100.png 300w" sizes="(max-width: 676px) 100v
155w, 676px" /></div>
156		</figure>
157	</div>
158</div></div></div></div>
159]]></content:encoded>
160										</item>
161		<item>
162		<title>Senter for likestilling vokser</title>
163		<link>https://senterforlikestilling.org/senter-for-likestilling-vokser/</link>
164				<pubDate>Mon, 02 Aug 2021 14:24:51 +0000</pubDate>
165		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
166				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
167
168		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19713</guid>
169				<description><![CDATA[]]></description>
170								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
171	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
172		<div class="wpb_wrapper">
173			<p><strong>Senter for likestilling vokser og i dag kunne vi ønske Thea Litchi velkommen som rådgiver ved Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold.</strong></p>
174<p>Thea er utdannet lektor og har undervist ved Kvadraturen VGS de to siste årene. Hun er særlig opptatt av normkritisk pedagogikk og hvordan elever blir møtt i skolen. Dette gjenspeiles i masteroppgaven hennes hvor hun skrev om seksualundervisning i skolen, med hovedfokus på annengjøring av skeive. Thea har også med seg erfaring både som styremedlem og leder av FRI Agder. Hun ser frem til å bidra med sin kunnskap og vi er så glade og takknemlige for å ha henne med på laget!</p>
175
176		</div>
177	</div>
178</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
179	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
180		
181		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
182			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="1090" height="1038" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Thea-1.jpg" class="vc_single_image-img attachment-full" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Thea-1.jpg 1090w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Thea-1-300x286.jpg 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Thea-1-1024x975.jpg 1024w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/08/Thea-1-768x731.jpg 768w" sizes="(max-width: 1090px) 100vw, 1090px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">ST: Vår nye rådgiver Thea spaserer over det regnbuefargede fotgjengerfeltet</figcaption>
183		</figure>
184	</div>
185</div></div></div></div>
186]]></content:encoded>
187										</item>
188		<item>
189		<title>Ny Feministisk lesesirkel!</title>
190		<link>https://senterforlikestilling.org/ny-feministisk-lesesirkel/</link>
191				<pubDate>Mon, 28 Jun 2021 11:12:03 +0000</pubDate>
192		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
193				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
194
195		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19689</guid>
196				<description><![CDATA[]]></description>
197								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
198	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
199		<div class="wpb_wrapper">
200			<p><strong>Vi har hatt stor suksess med vår Feministiske lesesirkel. Tredje bok ut er Sara Ahmeds <em>Living a Feminist Life</em>.</strong></p>
201
202		</div>
203	</div>
204</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
205	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
206		<div class="wpb_wrapper">
207			<p>I <em>Living a Feminist Life</em> viser Ahmed hvordan feministisk teori skapes av hverdagen og de vanlige opplevelsene av å være feminist hjemme og på jobben. Ahmed tilbyr en poetisk og personlig fortelling om hvordan feminister blir fremmedgjort fra verdener de kritiserer &#8211; ofte ved å navngi og rette oppmerksomhet mot problemer &#8211; og hvordan feminister lærer om verdener gjennom deres forsøk på å transformere dem. Ahmed gir også en kommentar til the feminist killjoy (den feministiske gledesdreperen) som hun introduserte i tidligere arbeid. Både Killjoy-overlevelsesmanualen og Killjoy-manifestet, som boka avsluttes med, gir praktiske verktøy for hvordan man kan leve et feministisk liv, og styr
207ker derved båndene mellom den oppfinnsomme opprettelsen av feministisk teori og det å leve et liv som opprettholder det.</p>
208<p><strong>Hvem er Sara Ahmed?<br />
209</strong>Sara Ahmed er en britisk-australsk forsker hvis studieområde inkluderer skjæringspunktet mellom feministisk teori, lesbisk feminisme, skeiv teori, kritisk rase teori og postkolonialisme.</p>
210<p>&nbsp;</p>
211<p><strong>Hvor får du tak i boken?</strong></p>
212<ul>
213<li>PÃ¥ UiAs bibliotek for ansatte og studenter ved UiA</li>
214<li>Som lydbok på Storytel</li>
215<li>I bokbutikker på internett</li>
216</ul>
217<p>&nbsp;</p>
218<p>Lesesirkelen arrangeres fysisk &#8211; om vi får til det – første uken i september. <strong>Endelig dato vil bli annonsert på vår FB-gruppe.</strong> Har du lyst til å diskutere feminisme? Lære mer om samfunnsstrukturer og kultur? Bli med!</p>
219<p>Lesesirkelen er gratis og åpen for alle. Les mer: </p>
220<p><a href="https://www.facebook.com/groups/268834711606653">https://www.facebook.com/groups/268834711606653</a></p>
221
222		</div>
223	</div>
224</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
225	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_left">
226		
227		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
228			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="448" height="656" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sara-2-1.jpg" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sara-2-1.jpg 448w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sara-2-1-205x300.jpg 205w" sizes="(max-width: 448px) 100vw, 448px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">[Bildebeskrivelse: Bokens forside. En fargerik illustrasjon i varme fargetoner av en knyttneve i symbolet for hunnkjønn]</figcaption>
229		</figure>
230	</div>
231</div></div></div></div>
232]]></content:encoded>
233										</item>
234		<item>
235		<title>Nytt samarbeidsprosjekt for økt kjønnsperspektiv i utdanningsvalg</title>
236		<link>https://senterforlikestilling.org/nytt-samarbeidsprosjekt-for-okt-kjonnsperspektiv-i-utdanningsvalg/</link>
237				<pubDate>Fri, 25 Jun 2021 13:47:53 +0000</pubDate>
238		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
239				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
240
241		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19594</guid>
242				<description><![CDATA[]]></description>
243								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
244	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
245		<div class="wpb_wrapper">
246			<p><strong>Like sikkert som at bjørka spretter, så sitter tusenvis av tiendeklassinger hver vår med det store valget. Alle har lovfestet rett til utdanning og skoleplass, men hva skal de velge? </strong></p>
247
248		</div>
249	</div>
250</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid vc_custom_1624625105811"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6 vc_col-has-fill"><div class="vc_column-inner vc_custom_1624625157961"><div class="wpb_wrapper">
251	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
252		<div class="wpb_wrapper">
253			<p>En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes ungdommers valg av utdanning. Dette gjelder i særlig grad valg av yrkesfag (Reisel, Søraas og Uvaag, 2019). Tall fra Statistisk sentralbyrå (2018) viser at utdanninger som bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon kun har 5-10% andel jenter. Innen kunst, design og arkitektur, design og håndverk og helse- og oppvekstfag er andelen gutter på mellom 19-23%.</p>
254<p>Vi ser at det å velge utradisjonelt, ofte fører til at elever blir en minoritet i sin egen klasse. Når et kjønn er i et betydelig mindretall, vil mange av de unge som velger utradisjonelt oppleve å måtte stå som representanter for sitt kjønn. Det er et problem på individnivå, men også for virksomheter og samfunnet som helhet når deler av befolkningens erfaring og 
254kompetanse marginaliseres og oversees (NOU 2019:19).</p>
255
256		</div>
257	</div>
258</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner vc_custom_1624625028095"><div class="wpb_wrapper">
259	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_left">
260		
261		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
262			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="2560" height="1808" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Mangfold-NY-scaled.jpg" class="vc_single_image-img attachment-full" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Mangfold-NY-scaled.jpg 2560w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Mangfold-NY-300x212.jpg 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Mangfold-NY-1024x723.jpg 1024w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Mangfold-NY-768x543.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Mangfold-NY-1536x1085.jpg 1536w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Mangfold-NY-2048x1447.jpg 2048w" sizes="(max-width: 2560px) 100v
262w, 2560px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">Senter for likestilling, Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret og REFORM skal samarbeide om et prosjekt rettet mot kjønnsdelte utdanningsvalg.</figcaption>
263		</figure>
264	</div>
265
266	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
267		<div class="wpb_wrapper">
268			<p><em>[Bildebeskrivelse: Spillebrikker med bokstaver ligger tilfeldig utover hvit bakgrunn. Brikkene i midten danner setningen: større mangfold, friere valg]</em></p>
269
270		</div>
271	</div>
272<div class="vc_separator wpb_content_element vc_separator_align_center vc_sep_width_100 vc_sep_dotted vc_sep_border_width_3 vc_sep_pos_align_center vc_separator_no_text vc_sep_color_juicy_pink vc_custom_1624630158184  vc_custom_1624630158184" ><span class="vc_sep_holder vc_sep_holder_l"><span  class="vc_sep_line"></span></span><span class="vc_sep_holder vc_sep_holder_r"><span  class="vc_sep_line"></span></span>
273</div></div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner vc_custom_1624625710462"><div class="wpb_wrapper">
274	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
275		<div class="wpb_wrapper">
276			<p><b></b>I den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2020 fastslo kultur- og likestillingsminister Abid Q Raja, at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. For den enkelte kan forventninger om hva slags utdanning og yrke som passer, begrense utdannings- og karrierevalget. På samfunnsnivå har det blant annet konsekvenser for arbeidskraftsbehovet. UngIDag-utvalget støtter dette og peker på at kjønnsdelte utdanningsvalg i stor grad bidrar til å opprettholde kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet og hindrer rekruttering til yrker, næringer og sektorer. Kun 15 % av alle sysselsatte, jobber i yrker med kjønnsbalanse (Østbakken, Reisel, Schøne og Barth, 2017).</p>
277<p>Dette er en samfunnsutvikling som er ønskelig å snu. Derfor har Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Likestillingssenteret, Reform (Ressurssenter for menn) og likestillingssenteret KUN (Kvinneuniversitetet i Nord) har gått sammen i et felles prosjekt for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.</p>
278
279		</div>
280	</div>
281</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6 vc_col-has-fill"><div class="vc_column-inner vc_custom_1624630436984"><div class="wpb_wrapper"><div class="vc_tta-container" data-vc-action="collapse"><div class="vc_general vc_tta vc_tta-accordion vc_tta-color-grey vc_tta-style-classic vc_tta-shape-rounded vc_tta-o-shape-group vc_tta-controls-align-left vc_custom_1624621439104"><div class="vc_tta-panels-container"><div class="vc_tta-panels"><div class="vc_tta-panel vc_active" id="1624618340252-eb504aed-cba9" data-vc-content=".vc_tta-panel-body"><div class="vc_tta-panel-heading"><h4 class="vc_tta-panel-title vc_tta-controls-icon-position-left"><a href="#1624618340252-eb504aed-cba9" data-vc-accordion data-vc-container=".vc_tta-container"><span class="vc_tta-title-text">Fakta</span><i class="vc_tta-controls-icon vc_tta-controls-icon-plus"></i></a></h4></div><div class="vc_tta-panel-body">
282	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
283		<div class="wpb_wrapper">
284			<p><strong>Større mangfold – friere valg: Tiltak for kjønnsperspektiv i karriere- og utdanningsvalgene.</strong></p>
285<ul>
286<li>Tiltak for kjønnsperspektiv i karriere- og utdanningsvalgene</li>
287<li>Ettårig prosjekt med støtte fra Kulturdepartementet</li>
288<li>Samarbeid mellom
289<ul>
290<li><a href="http://www.senterforlikestilling.org">Senter for likestilling</a></li>
291<li><a href="https://likestillingssenteret.no/">Likestillingssenteret</a></li>
292<li><a href="https://reform.no/">Reform</a></li>
293<li><a href="https://www.kun.no/">Likestillingssenteret KUN</a></li>
294</ul>
295</li>
296<li>Planlagt oppstart, medio september</li>
297<li>Prosjektleder Claudia Klostergaard</li>
298</ul>
299
300		</div>
301	</div>
302</div></div><div class="vc_tta-panel" id="1624618340261-d1214d44-ec32" data-vc-content=".vc_tta-panel-body"><div class="vc_tta-panel-heading"><h4 class="vc_tta-panel-title vc_tta-controls-icon-position-left"><a href="#1624618340261-d1214d44-ec32" data-vc-accordion data-vc-container=".vc_tta-container"><span class="vc_tta-title-text">Medieomtale</span><i class="vc_tta-controls-icon vc_tta-controls-icon-plus"></i></a></h4></div><div class="vc_tta-panel-body">
303	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
304		<div class="wpb_wrapper">
305			<p><a href="https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/rnb/revidert-nasjonalbudsjett-2021-a-til-a/id2846024/?expand=2848408" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Revidert nasjonalbudsjett 2021</a></p>
306<p><a href="https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2021/05/gode-tiltak-i-revidert-nasjonalbudsjett-for-arbeidsliv/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Gode tiltak i revidert nasjonalbudsjett for arbeidsliv</a></p>
307<p>&nbsp;</p>
308
309		</div>
310	</div>
311</div></div><div class="vc_tta-panel" id="1624620373476-a771d1c8-bd08" data-vc-content=".vc_tta-panel-body"><div class="vc_tta-panel-heading"><h4 class="vc_tta-panel-title vc_tta-controls-icon-position-left"><a href="#1624620373476-a771d1c8-bd08" data-vc-accordion data-vc-container=".vc_tta-container"><span class="vc_tta-title-text">Kilder</span><i class="vc_tta-controls-icon vc_tta-controls-icon-plus"></i></a></h4></div><div class="vc_tta-panel-body">
312	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
313		<div class="wpb_wrapper">
314			<p>Buland, T., Mathiesen, I., Aasland, B., Haugsbakken, H., Bungum, B. &amp; Mordal, S. (2011). <em>På vei mot framtida – men ulik fart. Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning. </em>(Sintef Rapport 2011:1).</p>
315<p>NOU 2019: 19. (2019<em>). Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge</em>. Oslo: Kulturdepartmentet.</p>
316<p>Reisel, L., Skorge S.S. &amp; Uvaag, S. (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg – en kunnskapsoppsummering. (ISF Rapport 2019:6).</p>
317<p>
317Regjeringen (2020). Kultur- og likestillingsministerens redegjørelse for Stortinget. Hentet 25.06.21 fra <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/likestillingspolitisk-redegjorelse-2020/id2700156/">https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/likestillingspolitisk-redegjorelse-2020/id2700156/</a></p>
318<p>Østbakken, K, M., Reisel, L., Schøne, P., &amp; Barth, E. (2017). <em>Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. </em>(ISF Rapport 2019:6).</p>
319
320		</div>
321	</div>
322</div></div></div></div></div></div>
323	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center  wpb_animate_when_almost_visible wpb_zoomIn zoomIn vc_custom_1624630635787">
324		
325		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
326			<a href="https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/rnb/revidert-nasjonalbudsjett-2021-a-til-a/id2846024/?expand=2848408" target="_blank" class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="300" height="107" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/kud-logo-norsk-ny-1-300x107.jpg" class="vc_single_image-img attachment-medium" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/kud-logo-norsk-ny-1-300x107.jpg 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/kud-logo-norsk-ny-1-768x274.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/kud-logo-norsk-ny-1.jpg 792w" sizes="(max-width: 300px) 100vw, 300px" /></a>
327		</figure>
328	</div>
329</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner vc_custom_1624630448491"><div class="wpb_wrapper">
330	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
331		<div class="wpb_wrapper">
332			<p>«Det er ønskelig at ungdom tar bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg, ettersom det vil gi både større mangfold og friere valg som er hensiktsmessig både for samfunnet og individet», sier prosjektleder Claudia Klostergaard, og legger til at hun gleder seg til oppstart av prosjektet i september. Hun skal lede prosjektet sammen med tre stedlige prosjektansvarlige fra Likestillingssenteret, KUN og Reform.</p>
333<p>Noen av årsaksforklaringene til de unges tradisjonelle utdanningsvalg handler om kunnskapsmangel om yrker og muligheter. Dette til tross for at læreplanen for faget «utdanningsvalg» gir tydelige føringer om at kjønnsrelaterte perspektiver skal implementeres i undervisningen og at det finnes mange gode rådgivere ute i den norske skolen. Men, en kartlegging fra 2010 viser også at rådgivere i liten grad ivaretar kjønnsperspektivet i sitt arbeid (Mathiesen, Bungum og Buland, 2011).</p>
334<p>Det skal opprettes regionale nettverk, i henholdsvis fylkene Agder, Viken og Trøndelag og samarbeides med både fylkeskommune, eksisterende rådgivernettverk og videregående skoler med yrkesfag. Deltakerne i nettverkene varierer noe i fylkene, men vil hovedsakelig bestå av de som gir, eller har ansvar for veiledning i karrierevalg som skoleledere, lærere og karriereveiledere fra ungdomsskole, videregående opplæring studieforberedende, videregående opplæring yrkesfag, opplæringskontor og karrieresenter. I samarbeid med nettverkene, skal vi øke kompetanse om kjønnsperspektiv i karriereveiledningen, identifisere utfordringer, og utvikle en samordnet tiltaksplan for regionene. For å sikre medvirkning og kvalitetssikre tiltak vil vi også samarbeide med skoler i regionene som har yrkesfaglige studieprogrammer og som har elever som har valgt utradisjonelt. Det skal også utarbeides en overføringsbar metodikk for å utvikle tiltaksplaner som sikrer et kjønnsperspektiv i karriere- og utdanningsveiledningen. I tillegg skal det også utvikles et nettkurs om bevisste utdanningsvalg for elever på 10. trinn. Kanskje det gjør valget litt lettere i årene som kommer?</p>
335<p>&nbsp;</p>
336<p><em>Publisert av Claudia Klostergaard og Ingunn Sognnes Tveit, 25.06.21</em></p>
337
338		</div>
339	</div>
340</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
341	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_left">
342		
343		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
344			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="1024" height="162" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sentrene-1024x162.jpg" class="vc_single_image-img attachment-large" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sentrene-1024x162.jpg 1024w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sentrene-300x48.jpg 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sentrene-768x122.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Sentrene.jpg 1204w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /></div>
345		</figure>
346	</div>
347</div></div></div></div>
348]]></content:encoded>
349										</item>
350		<item>
351		<title>«Det er jo normale barn, bortsett fra…»</title>
352		<link>https://senterforlikestilling.org/det-er-jo-normale-barn-bortsett-fra/</link>
353				<pubDate>Mon, 14 Jun 2021 10:53:26 +0000</pubDate>
354		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
355				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
356
357		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19569</guid>
358				<description><![CDATA[]]></description>
359								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
360	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
361		<div class="wpb_wrapper">
362			<p><strong>Hvordan barn med flerkulturell bakgrunn blir møtt i barnehagen har stor bet
362ydning for deres opplevelse av tilhørighet. </strong></p>
363
364		</div>
365	</div>
366</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623667647193"><div class="wpb_wrapper">
367	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
368		<div class="wpb_wrapper">
369			<p>Som utdannet barnehagelærer med mange års erfaring både som pedagogisk leder, så vel som veileder og støttepedagog i norsk – så falt det seg helt naturlig for Tina Binfield-Skøie å skrive om barnehagelæreres arbeid med flerkulturelle barnegrupper i sin masteroppgave. Hun avslutter nå sin mastergrad ved Institutt for pedagogikk og fikk innvilget stipend fra Senter for likestilling til dette arbeidet.</p>
370<p>Med arbeidstittelen <em>«Hvordan opplever barnehagelærere arbeidet med en flerkulturell barnegruppe i barnehagen, og hvilke diskurser synliggjøres?» </em>har Binfield-Skøie, med Else Cathrine Melhuus, dosent Emerita som veileder, skrevet en diskursanalyse hvor hun retter søkelyset mot ulike inkluderings- og ekskluderingsprosesser i barnehagen.  </p>
371
372		</div>
373	</div>
374</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
375	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
376		
377		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
378			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img class="vc_single_image-img " src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Tine-Binfield-scaled-300x400.jpg" width="300" height="400" alt="Tina Binfield-Skøie har skrevet masteroppgave om barnehagelæreres arbeid med flerkulturelle barnegrupper." title="Tine Binfield" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">Tina Binfield-Skøie har skrevet masteroppgave om barnehagelæreres arbeid med flerkulturelle barnegrupper.</figcaption>
379		</figure>
380	</div>
381</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623667991857"><div class="wpb_wrapper">
382	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
383		<div class="wpb_wrapper">
384			<p>Binfield-Skøie har fokusert på barnehager lokalisert på Agder som har hatt flerkulturelle barnehagegrupper gjennom mange år. Hun ønsket særlig å få frem barnehagelærernes stemmer – og deres fortellinger og erfaringer står sentralt i oppgaven. Gjennom samtaler med respondentene var det særlig en uttalelse som gikk igjen: «Det er jo normale barn, bortsett fra…». – Dette er en utfordring, mener Binfield-Skøie, som stiller seg undrende til i hvilken grad flerkulturelle barns mangfoldige erfaringer forstås som en ressurs i barnehagehverdagen.</p>
385<p>Samfunnet tar form i møte med mennesker. Men, mennesker har på ulikt vis tilgang til samfunnet – ikke alle opplever like muligheter til å orientere seg. Det er en maktskjevhet hvor noen definerer hvor grensene går og kan fremme noen handlinger og reaksjonsmønstre. Slik er det også i barnehagen, særlig tydeliggjort gjennom språket.</p>
386<p>For barnehagen fremstår som en siviliseringsarena. Det er ulike forventinger til hvordan barn deltar i frilek, venter på tur, språklig utvikling osv. Ferdigheter som er relevante for videre deltagelse i samfunnet. Og her formidles det tydelige sider av norsk kultur – hvor f. eks det å være ute uansett vær og årstid er en sterk diskurs. Det pedagogiske personalet er også ekstra opptatt av språket – noe som også kan bidra til ulikhet. Binfield-Skøie etterlyser mer bevissthet rundt nettopp dette.</p>
387<p>Alle barn i barnehagen har behov for omsorg, trygghet, likhet og lek. Men, denne diskursen om likhet og felleskap i kraft av å være et barnehagebarn kan bidra til å skape en gruppe hvor det kan bli ulikheter. Utsagnet «Det er jo normale barn, bortsett fra…» viser til et ønske om gode muligheter for barnet, men prosesser i barnehagen former ungene inn i en boks.</p>
388<p>Økt kunnskap om og mulighet til å spille på mangfoldet som en ressurs er nødvendig mener, Binfield-Skøie som trekker frem helt konkrete eksempler – rett fra sandkassa. Når barn graver et hull i sanda og voksenpersonen spør om barnet skal grave seg ned til Kina, så vil ikke det stemme overens med referanserammen til det kinesiske barnet – som vet at det er en lang flyreise dit. Bevissthet rundt språket man bruker er helt avgjørende for å skape en likestilt barnehage.</p>
389<p>Tina Binfield-Skøye har skrevet en høyst aktuell masteroppgave som belyser behovet for økt normkritikk inn i barnehagen – og vi er sikre på at hun tar med seg dette inn i sitt daglige vir
389ke!</p>
390<p>Lykke til, Tina!</p>
391<p>&nbsp;</p>
392<p>Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 14.06.21</p>
393
394		</div>
395	</div>
396</div></div></div></div>
397]]></content:encoded>
398										</item>
399		<item>
400		<title>Skeiv historie i Norge: Fra homofil til skeiv frigjøringskamp</title>
401		<link>https://senterforlikestilling.org/skeiv-historie-i-norge-fra-homofil-til-skeiv-frigjoringskamp/</link>
402				<pubDate>Fri, 11 Jun 2021 08:58:50 +0000</pubDate>
403		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
404				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
405
406		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19557</guid>
407				<description><![CDATA[]]></description>
408								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
409	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
410		<div class="wpb_wrapper">
411			<p><strong>Det tar sin tid å skrive oppgave når man må fly fra Kristiansand til Bergen for å lese gamle magasiner som ikke er blitt digitalisert. Men, når man er engasjert nok – slik som Arne Skjævesland, så er ikke det noe hinder.</strong></p>
412
413		</div>
414	</div>
415</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
416	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
417		<div class="wpb_wrapper">
418			<p>Så de kom sikkert godt med, midlene han fikk fra Senter for likestilling, da han søkte om stipend til sin masteroppgave i historie ved institutt for religion, filosofi og historie.  Skjævesland har utført en grundig analyse med fokus på lovforhandlinger og tekster i magasiner fra henholdsvis homo- og transbevegelsen, med professor i historie, Knut Dørum som veileder, samt lege og professor emeritus i sexologi, Espen Esther Pirelli Benestad som biveileder.</p>
419
420		</div>
421	</div>
422</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623401738720"><div class="wpb_wrapper">
423	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_center">
424		
425		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
426			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="225" height="300" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Arne-Skjævesland-225x300.jpg" class="vc_single_image-img attachment-medium" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Arne-Skjævesland-225x300.jpg 225w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Arne-Skjævesland-768x1024.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Arne-Skjævesland-1152x1536.jpg 1152w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Arne-Skjævesland-1536x2048.jpg 1536w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Arne-Skjævesland-scaled.jpg 1920w" sizes="(max-width: 225px) 100vw, 225px" /></div>
427		</figure>
428	</div>
429</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623401479119"><div class="wpb_wrapper">
430	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
431		<div class="wpb_wrapper">
432			<p>Gjennom dette arbeidet har Arne Skjævesland sett på hvordan forståelsen av kjønn og seksualitet har endret seg fra 1988 til 2018, og særlig med introduksjonen av skeiv teori på 1990-tallet. Det er et stort felt å forske på, derfor valgte Skjævesland å avgrense oppgaven til det gitte tidsrommet. 30 år er i den store sammenhengen kort tid – men det er likevel skjedd store endringer, noe som kanskje særlig kommer til syne i språket. </p>
433<p>I starten var «skeiv» en samlebetegnelse som fremstod som et skjellsord, men etter hvert som bifile i større grad ble inkludert i homobevegelsen på 1990-tallet og transpersoner rundt 2000-tallet, tok miljøet selv definisjonsmakten over ordet. «Skeiv» som begrep rommer et større mangfold.</p>
434<p>Skeiv teori har vært et viktig premiss i overgangen fra homofil til skeiv frigjøringskamp, men opptrer ikke som fenomen alene. Den politiske kampen for homofiles rettigheter på 1990-tallet var stort sett knyttet til ekteskap og familieliv. Og med innføringen av endringer i ekteskapsloven i 2008 fremstår året, ifølge Skjævesland, som selve vendepunktet for overgangen fra en homofil til en skeiv frigjøringskamp.</p>
435<p>Der kampen før hadde vært et identitetspolitisk prosjekt ble det rom for mangfold – noe Skjævesland beskriver som «et skifte fra essensialisme til konstruktivisme». Dette skiftet ser man blant annet i endringer i begrepsbruken. For eksempel går man bort fra å snakke om seksuell legning til heller å snakke om seksuell orientering – noe som er mer flytende og mangfoldig – og som i dag dekkes av begrepet «skeiv».</p>
436<p>Vi gleder oss til Arne Skjæveslands masteroppgave når den blir publisert og ønsker han lykke til videre!</p>
437<p>&nbsp;</p>
438<p>Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 11.06.21</p>
439
440		</div>
441	</div>
442</div></div></div></div>
443]]></content:encoded>
444										</item>
445		<item>
446		<title>Islamsk på norsk?</title>
447		<link>https://senterforlikestilling.org/islamsk-pa-norsk/</link>
448				<pubDate>Thu, 10 Jun 2021 13:41:12 +0000</pubDate>
449		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
450				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
451
452		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19540</guid>
453				<description><![CDATA[]]></description>
454								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
455	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
456		<div class="wpb_wrapper">
457			<p><strong>I møte med den norske kulturen får mange muslimer et mer individualisert forhold til egen religiøsitet, tilpasset det norske samfunnet.</strong></p>
458
459		</div>
460	</div>
461</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623332164930"><div class="wpb_wrapper">
462	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
463		<div class="wpb_wrapper">
464			<p>Dette er noen av funnene Susana Tabares Eidet har gjort i sin masteroppgave. Hun fullfører nå lektorutdanningen for trinn 8-13 ved avdeling for lærerutdanning ved UIA og fikk innvilget stipend fra Senter for likestilling. Med problemstillingen <em>«Hvordan fungerer det gjensidige samspillet mellom den enkeltes individuell religiøsitet og integrering»</em> har Tabares Eidet gjennom mange og lange intervjuer fått innblikk i muslimers møte med den norske kulturen.</p>
465
466		</div>
467	</div>
468</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623332199497"><div class="wpb_wrapper">
469	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_right  vc_custom_1623332133227">
470		
471		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
472			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="283" height="300" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Susana-Eidet-283x300.jpg" class="vc_single_image-img attachment-medium" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Susana-Eidet-283x300.jpg 283w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Susana-Eidet-768x815.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Susana-Eidet.jpg 828w" sizes="(max-width: 283px) 100vw, 283px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">Susana Tabares Eidet har forsket på religiøsitet og integrering</figcaption>
473		</figure>
474	</div>
475</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623332231006"><div class="wpb_wrapper">
476	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
477		<div class="wpb_wrapper">
478			<p>Bakgrunnen for oppgaven ligger i Susana Tabares Eidets egne erfaringer. Hun er vokst opp som katolikk og kommer fra et sted der katolisismen preger dagliglivet for nesten alle. Det sto i sterk kontrast til hvordan hun opplevde hverdagen i Norge, hvor religion hadde liten plass i vennenes liv. Det påvirket henne gradvis med fraværende religiøsitet.  Men, hun understreker at til tross for dette så har hun en katolsk identitet. Det ble hennes måte å holde på sin egen tradisjon og samtidig delta i et felleskap der religion ikke er så viktig. Dette har gjort henne nysgjerrig på hvordan andre opplever forholdet mellom religion og integrering.</p>
479<p>Veileder førsteamanuensis Levi Geir Eidhamar ved institutt for religion, filosofi og historie skjønte allerede fra starten av prosjektet at Tabares Eidet har talent og trekker frem hennes evne til å forstå respondentenes tankegang innenfra – både akademisk og med respekt.</p>
480<p>Til tross for at noen av intervjuene måtte gjennomføres digitalt fikk hun god kontakt med respondentene. De var så oppriktige at på spørsmål om de hadde vært like åpne ovenfor en Iman så svarte samtlige at de ville vært mer reserverte. Noe som kanskje kan ha sammenheng med respondentenes individualisering av religiøsitet.</p>
481<p>For flertallet av respondentene mente at islam var et hinder for integrasjon, av flere årsaker. Negativ offentlig omtale av islam, fordommer og diskriminering ble nevnt, men på lik linje med Tabares Eidet selv, kommer respondentene fra land hvor religion og kultur er tett knyttet sammen. Det gjør møtet med det sekulariserte norske majoritetssamfunnet hvor f. eks alkohol er innarbeidet i kultur og sosiale sammenhenger, utfordrende. For noen blir dette et hinder som begrenser relasjonsbygging og i verste fall fører til selvsegregering. For andre fører det til at de blir både sekulariserte og mer individualiserte i sin egen tro og velger selv hvordan de vil leve. En annen faktor som trekkes frem som årsak til denne individualiseringen er familiens forhold til islam.  Resultatet er at mange ganske enkelt former islam etter norske forhold.<
481/p>
482<p>Men, noen få fremhevet også islam som integreringsfaktor og her var frivilligheten et fellestrekk. Gjennom frivillig arbeid klarte de å bygge relasjoner til andre minoriteter, men også majoriteten. Det ble også en god arena for å øve seg i det norske språket!</p>
483<p>Susana sier at arbeidet med oppgaven har økt hennes forståelse for norske muslimer og til høsten velger hun å studere norsk for minoritetsspråklige – og kanskje blir det mer forskning etter hvert?</p>
484<p>Vi ønsker henne lykke til videre!</p>
485<p>&nbsp;</p>
486<p>Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 10.06.21</p>
487
488		</div>
489	</div>
490</div></div></div></div>
491]]></content:encoded>
492										</item>
493		<item>
494		<title>En likestilt barnehage?</title>
495		<link>https://senterforlikestilling.org/19510-2/</link>
496				<pubDate>Wed, 09 Jun 2021 11:41:58 +0000</pubDate>
497		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
498				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
499
500		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19510</guid>
501				<description><![CDATA[]]></description>
502								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
503	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
504		<div class="wpb_wrapper">
505			<p><strong>Visste du at konsekvenser av kjønnsdiskurser allerede i barnehagen kan begrense barns mulighetsrom og utdanningsvalg?</strong></p>
506
507		</div>
508	</div>
509</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
510	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
511		<div class="wpb_wrapper">
512			<p>Eline Kirkhusmo Terjesen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk er en av syv kandidater som fikk innvilget stipend fra Senter for likestilling for å skrive masteroppgave med likestillingstematikk i studieåret 2020/2021.</p>
513<p>Terjesen har siden starten av studiene vært opptatt av kjønnsdiskurser og kjønn som sosial konstruksjon og har skrevet en dagsaktuell oppgave med dette som utgangspunkt.</p>
514
515		</div>
516	</div>
517</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-6"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623238489740"><div class="wpb_wrapper">
518	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_left  vc_custom_1623239107688">
519		
520		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
521			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="246" height="300" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Eline-Kirkhusmo-lys-246x300.jpg" class="vc_single_image-img attachment-medium" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Eline-Kirkhusmo-lys-246x300.jpg 246w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Eline-Kirkhusmo-lys-841x1024.jpg 841w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Eline-Kirkhusmo-lys-768x935.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Eline-Kirkhusmo-lys-1262x1536.jpg 1262w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Eline-Kirkhusmo-lys-1683x2048.jpg 1683w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Eline-Kirkhusmo-lys.jpg 1815w" sizes="(max-width: 246px) 100vw, 246px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">Eline Kirkhusmo Terjesen er nettopp ferdig med sin master i barnehagekunnskap ved avdeling for lærerutdanning her på UiA .</figcaption>
522		</figure>
523	</div>
524</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
525	<div class="wpb_text_column wpb_content_element  vc_custom_1623304393398" >
526		<div class="wpb_wrapper">
527			<p>Med arbeidstittelen: <em>«Hvilke tanker og erfaringer har barnehagelærere i arbeidet med kjønnslikestilling blant barna, i barnehagehverdagen?» </em>og førsteamanuensis Lisbeth Ljosdal Skreland som veileder, har Eline Kirkhusmo Terjesen gjennom kvalitativ forskning funnet to motstridene diskurser i utvalget. Rett
527ighetsdiskursen som formelt anerkjenner barns rett til å være ulike og på tvers av kjønn, og den biologiske diskursen som fremmer kjønnsstereotypier.</p>
528<p>Pedagogene anerkjenner i stor grad de politisk føringene og gjennom lovverket er de klar over at de i sitt virke kan bidra til å utfordre kjønnsstereotypier. Samtidig blir den biologiske diskursen ofte blir en vedtatt sannhet i barnehagen, som for eksempel at «gutter helst leker med biler». Den biologiske diskursen blir særlig forankret gjennom språket, med typiske «gutteting» og «jenteting» og tradisjoner.</p>
529<p>Informantene opplever at de nye kjønnsdiskursene er vanskelig å implementere i praksis, til tross for bevissthet om at den biologiske diskursen begrenser barnas mulighetsrom og på sikt, barnas utdanningsvalg.  Dette viser at likestilling i barnehagen på langt nær er oppnådd og samsvarer med mye av faglitteraturen som også påpeker en manglende bevissthet rundt kjønnsdiskursen.</p>
530<p>Dette blir synliggjort både Terjesens oppgave, som så vel i <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-19/id2677658/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">NOU-2019: 19, «Jenterom, gutterom og mulighetsrom»</a>. En av utfordringene på feltet fremover er hvordan man kan utfordre den biologiske kjønnsdiskursen, hvorpå kompetanseheving trekkes frem som et virkemiddel.</p>
531<p>Eline Kirkhusmo Terjesen har gjort et godt stykke arbeid og vi gleder oss til å lese oppgaven hennes når den publiseres.</p>
532<p>Vi ønsker lykke til videre!</p>
533<p>&nbsp;</p>
534<p>Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 09.06. 2021</p>
535
536		</div>
537	</div>
538</div></div></div></div>
539]]></content:encoded>
540										</item>
541		<item>
542		<title>Historisk tilbakeblikk: norske kvinners inntog i middelklasseyrker</title>
543		<link>https://senterforlikestilling.org/historisk-tilbakeblikk-norske-kvinners-inntog-i-middelklasseyrker/</link>
544				<pubDate>Tue, 08 Jun 2021 14:24:37 +0000</pubDate>
545		<dc:creator><![CDATA[gjest]]></dc:creator>
546				<category><![CDATA[Uncategorized]]></category>
547
548		<guid isPermaLink="false">http://senterforlikestilling.org/?p=19495</guid>
549				<description><![CDATA[]]></description>
550								<content:encoded><![CDATA[<div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
551	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
552		<div class="wpb_wrapper">
553			<p><strong>Visste du at kjønnsroller ikke bare var hemmende, men også fremmende for utdanningen av de første kvinnelige tannlegene på slutten av 1800-tallet?</strong></p>
554
555		</div>
556	</div>
557</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-8"><div class="vc_column-inner"><div class="wpb_wrapper">
558	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
559		<div class="wpb_wrapper">
560			<p>Senter for likestilling har de siste årene lyst ut stipend på kr. 10.000,- til en håndfull studenter ved UIA som ønsker å skrive masteroppgave innenfor likestillings- og mangfolds tematikk. To av disse studentene presenterte sine oppgaver i dag, og vi vil i de kommende dagene presentere dem her på vår nettside.  Likestillingsperspektivet er relevant på alle fagområder og ved å belyse dette vil man kunne få både ny innsikt og danne ny kunnskap.</p>
561
562		</div>
563	</div>
564</div></div></div><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-4"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623220476431"><div class="wpb_wrapper">
565	<div  class="wpb_single_image wpb_content_element vc_align_right  vc_custom_1623220678502">
566		
567		<figure class="wpb_wrapper vc_figure">
568			<div class="vc_single_image-wrapper   vc_box_border_grey"><img width="300" height="264" src="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Ingvill-Marie-Johansen-300x264.jpg" class="vc_single_image-img attachment-medium" alt="" srcset="https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Ingvill-Marie-Johansen-300x264.jpg 300w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Ingvill-Marie-Johansen-768x676.jpg 768w, https://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2021/06/Ingvill-Marie-Johansen.jpg 839w" sizes="(max-width: 300px) 100v
568w, 300px" /></div><figcaption class="vc_figure-caption">Ingvill Marie Johansen har fullført sin mastergrad i historie.</figcaption>
569		</figure>
570	</div>
571</div></div></div></div><div class="vc_row wpb_row vc_row-fluid vc_custom_1623221032325 vc_column-gap-30"><div class="wpb_column vc_column_container vc_col-sm-12"><div class="vc_column-inner vc_custom_1623221053256"><div class="wpb_wrapper">
572	<div class="wpb_text_column wpb_content_element " >
573		<div class="wpb_wrapper">
574			<p>Og sistnevnte er det ikke alle masterstudenter forunt å bidra med, men med sin oppgave fyller Ingvill Marie Johansens et kunnskapshull. Hun har nettopp fullført masterstudiet ved Institutt for religion, filosofi og historie og har forsket på kvinnelige norske tannleger på slutten av 1800-tallet, med arbeidstittelen «<em>Hva kan forklare at kvinner fikk større innpass i tannlegeyrket enn i mange andre middelklasseyrker i perioden fram til 1920?»</em></p>
575<p>Både gjennom kvalitativ og kvantitativ forskning, herunder tolkning av gotisk håndskrift og blekkflekker, har Johansen avdekket at kvinner i stor grad fikk innpass i tannlegeyrket i kraft av eget kjønn. Det var på ingen måte et yrke for alle – utdanningen var kostbar og i starten var det vanskelig å få lærlingplass, noe som var et krav for å bli tatt opp til eksamen. Og her mener Johansen noe av svaret ligger; i eksamensnemda satt både leger og tannleger, hvorpå særlig legene støttet opp om kvinnene. Tannlegeyrket ble sett på som et omsorgsyrke, og dertil egnet for kvinner – som for øvrig var netthendte i motsetning til sine mannlige motstykker. Kvinners styrkede juridiske rettigheter gjennom lovverk som sikret kvinner rett til å drive handel og håndverk var også medvirkende. Tannlegeyrket var også et håndverksarbeid, i tillegg forretning.</p>
576<p>Et annet interessant funn i denne oppgaven er at de norske kvinnene fortsatte å praktisere som tannleger – også etter giftemål, noe som var høyst uvanlig. Johansens veileder, professor Harald Rinde trekker frem dette som særlig interessant for videre forskning.</p>
577<p>Og kanskje Ingvill Marie Johansen tar oppfordringen? Vi ønsker henne i hvert fall lykke til videre.</p>
578<p>&nbsp;</p>
579<p>Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 08.06.2021</p>
580
581		</div>
582	</div>
583</div></div></div></div>
584]]></content:encoded>
585										</item>
586	</channel>
587</rss>
588<script type="module" src="https://static.cloudflareinsights.com/beacon.min.js/v4bc70e2c01a94c73b74392e4234840661791215815920" integrity="sha512-L0ha0OXavK/8okipN9F8BtP84dg9DUhPERbBXzwI6dgTA55d2+yweo3pn5CSFYs45/r8md2+xvUPtTdvTNRfjA==" data-cf-beacon='{"version":"2024.11.0","token":"55cbdefcb280407e810b7a57caaa4022","r":1,"spa":2}' crossorigin="anonymous"></script>
vendor: 109 bytes, lines 588-589
588
589<script data-cfasync="false" src="/cdn-cgi/scripts/5c5dd728/cloudflare-static/email-decode.min.js"></script>

Line numbers count LF bytes from the start of the resource, as the search results do. Vendor segments are library code the classifier recognised; they are stored but not indexed. Bytes are shown as Latin1 characters, one per byte.