PageSourceSearch

https://www.fjernkontrollen.no/content/om-energikildene/

html fjernkontrollen.no collected 2026-10-08 20:40:44 UTC 84,201 bytes, 808 lines download raw bytes

1<!DOCTYPE HTML>
2<html lang="no" class="nfv-page">
3<head>
4	<meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8" />
5	<meta http-equiv="X-UA-Compatible" content="IE=edge,chrome=1">
6	<!--<meta name="viewport" content="width=1000">-->
7	<meta name="viewport" content="initial-scale=1.0">
8	<meta name="apple-mobile-web-app-capable" content="yes">
9	<meta name="mobile-web-app-capable" content="yes">
10	<meta name="apple-mobile-web-app-title" content="Fjernkontrollen.no">
11	<meta property="og:title" content="Om energikildene" />
12	<meta property="twitter:title" content="Om energikildene" />
13	<meta property="og:url" content="https://www.fjernkontrollen.no/content/om-energikildene/" />	
14	<meta property="og:type" content="website" />
15	<meta property="og:locale" content="nb_NO" />
16	<meta property="og:image" content="https://www.fjernkontrollen.no/images/ograph2.jpg" />
17	<meta property="og:image:width" content="1702" />
18	<meta property="og:image:height" content="630" />
19	<meta property="twitter:image" content="https://www.fjernkontrollen.no/images/ograph2.jpg" />
20	
21	<meta property="twitter:card" content="summary_large_image" />
22	<link rel="apple-touch-icon" sizes="57x57" href="/images/icons/apple-touch-icon-57x57.png">
23	<link rel="apple-touch-icon" sizes="114x114" href="/images/icons/apple-touch-icon-114x114.png">
24	<link rel="apple-touch-icon" sizes="72x72" href="/images/icons/apple-touch-icon-72x72.png">
25	<link rel="apple-touch-icon" sizes="144x144" href="/images/icons/apple-touch-icon-144x144.png">
26	<link rel="apple-touch-icon" sizes="60x60" href="/images/icons/apple-touch-icon-60x60.png">
27	<link rel="apple-touch-icon" sizes="120x120" href="/images/icons/apple-touch-icon-120x120.png">
28	<link rel="apple-touch-icon" sizes="76x76" href="/images/icons/apple-touch-icon-76x76.png">
29	<link rel="apple-touch-icon" sizes="152x152" href="/images/icons/apple-touch-icon-152x152.png">
30	<link rel="icon" type="image/png" href="/images/icons/favicon-196x196.png" sizes="196x196">
31	<link rel="icon" type="image/png" href="/images/icons/favicon-160x160.png" sizes="160x160">
32	<link rel="icon" type="image/png" href="/images/icons/favicon-96x96.png" sizes="96x96">
33	<link rel="icon" type="image/png" href="/images/icons/favicon-16x16.png" sizes="16x16">
34	<link rel="icon" type="image/png" href="/images/icons/favicon-32x32.png" sizes="32x32">
35	<title>Om energikildene</title>
36	<link rel="stylesheet" href="/css/bootstrap/css/bootstrap.min.css" type="text/css" media="all" />
37	<link rel="stylesheet" href="/css/font-awesome-4.7.0/css/font-awesome.min.css" type="text/css" media="all" />
38	<link rel="stylesheet" href="/js/ATH/style/addtohomescreen.css" type="text/css" media="all" />
39	
39<script src="/js/ATH/src/addtohomescreen.js" type='text/javascript'></script>
39
40<!--	
40<script src='/js/modernizr.js' type='text/javascript'></script>
40-->
41	
41<script src="/js/jquery-1.12.4.min.js" type="text/javascript"></script>
41
42	
42<script src="/js/jquery.scrollTo.min.js" type="text/javascript"></script>
42
43	
43<script src="/css/bootstrap/js/bootstrap.min.js" type="text/javascript"></script>
43
44	<link rel="stylesheet" href="/css/basic_2026.css?v=250821" type="text/css" media="all" />
45	
45<script src="/js/Highcharts-6.0.4/highcharts.js" type="text/javascript"></script>
45
46	
46<script src="/js/Highcharts-6.0.4/modules/exporting.js" type="text/javascript"></script>
46
47<!--	
47<script src="/js/Highcharts-4.1.9/highcharts.js" type="text/javascript"></script>
47-->
48	
48<script src="/js/common.js?v=231024" type="text/javascript"></script>
48
49	<link rel="preconnect" href="https://fonts.googleapis.com">
50	<link rel="preconnect" href="https://fonts.gstatic.com" crossorigin>
51	<link href="https://fonts.googleapis.com/css2?family=Inter:ital,opsz,wght@0,14..32,100..900;1,14..32,100..900&display=swap" rel="stylesheet">
52	
52<script type="text/javascript">
53	
54!function(a){
55	"use strict";
56	a(function(){
57		var b=a(window),c=a(document.body);
58		c.scrollspy({
59			target:".nfv-sidebar"
60		}),b.on("load",function(){
61			c.scrollspy("refresh")
62		}),setTimeout(function(){
63			var b=a(".nfv-sidebar");
64			b.affix({
65				offset:{
66					top:function(){
67						var c=b.offset().top,d=parseInt(b.children(0).css("margin-top"),10),e=a(".nfv-nav").height();
68						return this.top=c-e-d
69					},bottom:function(){
70						return this.bottom=a(".nfv-footer").outerHeight(!0)
71					}
72				}
73			})
74		},100);
75	})
76}(jQuery);
77$(document).ready(function(){
78	$(".nfv-sidebar a").click(function(e){
79		e.preventDefault();
80		var curtarget = $($(this).attr("href"));
81		$.scrollTo(curtarget, 400);
82	});
83});
84
85	</script>
85<script>
vendor: 390 bytes, lines 85-92
85
86!function(f,b,e,v,n,t,s){if(f.fbq)return;n=f.fbq=function(){n.callMethod?
87n.callMethod.apply(n,arguments):n.queue.push(arguments)};if(!f._fbq)f._fbq=n;
88n.push=n;n.loaded=!0;n.version='2.0';n.queue=[];t=b.createElement(e);t.async=!0;
89t.src=v;s=b.getElementsByTagName(e)[0];s.parentNode.insertBefore(t,s)}(window,
90document,'script','//connect.facebook.net/en_US/fbevents.js');
91
92fbq('init', '
92633842166754808
vendor: 29 bytes, lines 92-93
92');
93fbq('track', "PageView");
93</script>
93
94<noscript><img height="1" width="1" style="display:none"
95src="https://www.facebook.com/tr?id=633842166754808&ev=PageView&noscript=1"
96/></noscript>
97</head>
98
99<body class="content">
100<!-- Google tag (gtag.js) -->
vendor: 64 bytes, lines 100-101
100
101<script async src="https://www.googletagmanager.com/gtag/js?id=
101G-B735XZ588B
vendor: 12 bytes, line 101
101"></script>
102<script>
103  
vendor: 134 bytes, lines 103-107
103window.dataLayer = window.dataLayer || [];
104  function gtag(){dataLayer.push(arguments);}
105  gtag('js', new Date());
106
107  gtag('config', '
107G-B735XZ588B
vendor: 4 bytes, line 107
107');
108</script>
108
109<div id="main">
110<header>
111	<div class="header">
112		<div class="container">
113	    	<div class="row row-logo hidden-xs hidden-sm">
114	        	<div class="col-xs-5">
115	            	<a href="http://www.fjernvarme.no/"><img src="/images/nfv-logo_2026_400.png" class="img-responsive py-3" style="display:block; max-width: 200px; padding: 10px 0px;" /></a>
116				</div>
117	        	<div class="col-xs-7">
118					<div class="d-iblock pull-right" style="position:relative">
119						<img src="/images/iconslogo.png" class="img-responsive" style="display:block" />
120						<a href="/content/om-energikildene/#cat1" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:0px;"></a>
121						<a href="/content/om-energikildene/#cat2" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:25%;"></a>
122						<a href="/content/om-energikildene/#cat3" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:50%;"></a>
123						<a href="/content/om-energikildene/#cat6" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:75%;"></a>
124					</div>
125	            </div>
126	        </div>
127            <div class="row row-menu">
128            	<div class="col-md-12">
129					<div class="navbar-header">
130						<button type="button" class="navbar-toggle collapsed" data-toggle="collapse" data-target="#navbar-collapse-1">
131							<span class="sr-only">Vis meny</span>
132							<span class="icon-bar"></span>
133							<span class="icon-bar"></span>
134							<span class="icon-bar"></span>
135						</button>
136						<a href="http://www.fjernvarme.no/" style="display:inline-block"><img src="/images/nfv-logo_2026_400.png" style="height:50px" class="visible-xs visible-sm" /></a>
137						<div class="visible-xs visible-sm d-iblock" style="position:relative">
138							<img src="/images/iconslogo.png" style="height:50px" class="img-responsive" />
139							<a href="/content/om-energikildene/#cat1" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:0px;"></a>
140							<a href="/content/om-energikildene/#cat2" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:25%;"></a>
141							<a href="/content/om-energikildene/#cat3" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:50%;"></a>
142							<a href="/content/om-energikildene/#cat6" style="position:absolute; width: 25%;height:100%;top:0px;left:75%;"></a>
143						</div>
144					</div>
145					<div class="collapse navbar-collapse" id="navbar-collapse-1">
146						<ul class="nav nav-pills nav-justified nav-menu">
147							<li><a href="/">Nasjonale tall</a></li>
148							<li class="dropdown" id="fva-menu-li">
149								<a href="#" class="dropdown-toggle" data-toggle="dropdown" id="choose-fva-btn">Velg et selskap <span class="caret"></span></a>
150								<ul class="dropdown-menu dropdown-companies hidden-xs hidden-sm" role="menu">
151									<li><a href="/akershus-energi-varme/">Akershus Energi Varme</a></li>
152									<li><a href="/istad-kraft/">Istad Kraft</a></li>
153									<li><a href="/skagerak-varme/">Skagerak Varme</a></li>
154									<li><a href="/alta-fjernvarme/">Alta Fjernvarme</a></li>
155									<li><a href="/klaebu-bioenergi/">Kl&aelig;bu Bioenergi</a></li>
156									<li><a href="/solor-bio-varme/">Sol&oslash;r Bioenergi Varme</a></li>
157									<li><a href="/angarde/">Angarde</a></li>
158									<li><a href="/kvitebjorn-varme/">Kvitebj&oslash;rn Varme</a></li>
159									<li><a href="/stolslie-biovarme/">St&oslash;lslie Biovarme</a></li>
160									<li><a href="/be-varme-as/">BE Varme as</a></li>
161									<li><a href="/lunera-energi/">Lunera Energi</a></li>
162									<li><a href="/sunndal-energi/">Sunndal Energi</a></li>
163									<li><a href="/bo-fjernvarme/">B&oslash; Fjernvarme</a></li>
164									<li><a href="/lyse-neo/">Lyse Neo</a></li>
165									<li><a href="/svorka-fjernvarme/">Svorka Fjernvarme</a></li>
166									<li><a href="/drammen-fjernvarme/">Drammen Fjernvarme </a></li>
167									<li><a href="/miljovarme-hadeland/">Milj&oslash;varme Hadeland </a></li>
168									<li><a href="/tafjord-kraftvarme/">Tafjord Kraftvarme</a></li>
169									<li><a href="/eidsiva-bioenergi/">Eidsiva Bioenergi</a></li>
170									<li><a href="/miljovarme-vseb/">Milj&oslash;varme VSEB</a></li>
171									<li><a href="/thermokraft/">
171Thermokraft</a></li>
172									<li><a href="/eviny-termo/">Eviny Termo</a></li>
173									<li><a href="/mo-fjernvarme/">Mo Fjernvarme</a></li>
174									<li><a href="/tussa-energi/">Tussa Energi</a></li>
175									<li><a href="/finnsnes-fjernvarme/">Finnsnes Fjernvarme</a></li>
176									<li><a href="/nordic-bioenergy/">Nordic Bioenergy</a></li>
177									<li><a href="/ulstein-fjernvarme/">Ulstein Fjernvarme</a></li>
178									<li><a href="/follo-fjernvarme/">Follo Fjernvarme</a></li>
179									<li><a href="/nydalen-energi/">Nydalen Energi</a></li>
180									<li><a href="/valdres-biovarme/">Valdres Biovarme</a></li>
181									<li><a href="/fredrikstad-fjernvarme/">Fredrikstad Fjernvarme</a></li>
182									<li><a href="/orkland-energi-varme/">Orkland Energi Varme</a></li>
183									<li><a href="/vardar-varme/">Vardar Varme</a></li>
184									<li><a href="/fritzoe-energi/">Fritz&oslash;e Energi</a></li>
185									<li><a href="/oslofjord-varme/">Oslofjord Varme</a></li>
186									<li><a href="/vesteralskraft-produksjon/">Vester&aring;lskraft Varme</a></li>
187									<li><a href="/celsio/">Hafslund Celsio</a></li>
188									<li><a href="/sandnessjoen-fjernvarme/">Sandnessj&oslash;en Fjernvarme</a></li>
189									<li><a href="/ostfold-energi/">&Oslash;stfold Energi</a></li>
190									<li><a href="/hammerfest-energi-varme/">Hammerfest Energi Varme</a></li>
191									<li><a href="/sauda-energi/">Sauda Energi</a></li>
192									<li><a href="/agder-energi-varme/">&Aring; Energi Varme</a></li>
193								</ul>
194								<ul class="dropdown-menu dropdown-companies hidden-md hidden-lg">
195									<li><a href="/akershus-energi-varme/">Akershus Energi Varme</a></li>
196									<li><a href="/alta-fjernvarme/">Alta Fjernvarme</a></li>
197									<li><a href="/angarde/">Angarde</a></li>
198									<li><a href="/be-varme-as/">BE Varme as</a></li>
199									<li><a href="/bo-fjernvarme/">B&oslash; Fjernvarme</a></li>
200									<li><a href="/drammen-fjernvarme/">Drammen Fjernvarme </a></li>
201									<li><a href="/eidsiva-bioenergi/">Eidsiva Bioenergi</a></li>
202									<li><a href="/eviny-termo/">Eviny Termo</a></li>
203									<li><a href="/finnsnes-fjernvarme/">Finnsnes Fjernvarme</a></li>
204									<li><a href="/follo-fjernvarme/">Follo Fjernvarme</a></li>
205									<li><a href="/fredrikstad-fjernvarme/">Fredrikstad Fjernvarme</a></li>
206									<li><a href="/fritzoe-energi/">Fritz&oslash;e Energi</a></li>
207									<li><a href="/celsio/">Hafslund Celsio</a></li>
208									<li><a href="/hammerfest-energi-varme/">Hammerfest Energi Varme</a></li>
209									<li><a href="/istad-kraft/">Istad Kraft</a></li>
210									<li><a href="/klaebu-bioenergi/">Kl&aelig;bu Bioenergi</a></li>
211									<li><a href="/kvitebjorn-varme/">Kvitebj&oslash;rn Varme</a></li>
212									<li><a href="/lunera-energi/">Lunera Energi</a></li>
213									<li><a href="/lyse-neo/">Lyse Neo</a></li>
214									<li><a href="/miljovarme-hadeland/">Milj&oslash;varme Hadeland </a></li>
215									<li><a href="/miljovarme-vseb/">Milj&oslash;varme VSEB</a></li>
216									<li><a href="/mo-fjernvarme/">Mo Fjernvarme</a></li>
217									<li><a href="/nordic-bioenergy/">Nordic Bioenergy</a></li>
218									<li><a href="/nydalen-energi/">Nydalen Energi</a></li>
219									<li><a href="/orkland-energi-varme/">Orkland Energi Varme</a></li>
220									<li><a href="/oslofjord-varme/">Oslofjord Varme</a></li>
221									<li><a href="/sandnessjoen-fjernvarme/">Sandnessj&oslash;en Fjernvarme</a></li>
222									<li><a href="/sauda-energi/">Sauda Energi</a></li>
223									<li><a href="/skagerak-varme/">Skagerak Varme</a></li>
224									<li><a href="/solor-bio-varme/">Sol&oslash;r Bioenergi Varme</a></li>
225									<li><a href="/stolslie-biovarme/">St&oslash;lslie Biovarme</a></li>
226									<li><a href="/sunndal-energi/">Sunndal Energi</a></li>
227									<li><a href="/svorka-fjernvarme/">Svorka Fjernvarme</a></li>
228									<li><a href="/tafjord-kraftvarme/">Tafjord Kraftvarme</a></li>
229									<li><a href="/thermokraft/">Thermokraft</a></li>
230									<li><a href="/tussa-energi/">Tussa Energi</a></li>
231									<li><a href="/ulstein-fjernvarme/">Ulstein Fjernvarme</a></li>
232									<li><a href="/valdres-biovarme/">Valdres Biovarme</a></li>
233									<li><a href="/vardar-varme/">Vardar Varme</a></li>
234									<li><a href="/vesteralskraft-produksjon/">Vester&aring;lskraft Varme</a></li>
235									<li><a href="/ostfold-energi/">&Oslash;stfold Energi</a></li>
236									<li><a href="/agder-energi-varme/">&Aring; Energi Varme</a></li>								</ul>
237							</li>
238							<li class="dropdown">
239								<a href="#" class="dropdown-toggle" data-toggle="dropdown" id="choose-fva-btn">Velg et sted <span class="caret"></span></a>
240								<ul class="dropdown-menu" role="menu" id="county-dropdown-menu">
241									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(10);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Agder</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
242									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_10" style="display:none">
243										<li><a href="/arendal/">Arendal</a></li>
244										<li><a href="/arendal-barbu/">Arendal - Barbu</a></li>
245										<li><a href="/grimstad/">Grimstad</a></li>
246										<li><a href="/kristiansand/">Kristiansand</a></li>
247										<li><a href="/kristiansand-sorlandsparken/">Kristiansand - S&oslash;rlandsparken</a></li>
248									</ul>
249									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(32);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Akershus</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
250									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_32" style="display:none">
251										<li><a href="/asker-risenga/">Asker - Risenga</a></li>
252										<li><a href="/berghagan-regnbuen/">
252Berghagan - Regnbuen</a></li>
253										<li><a href="/dikemark/">Dikemark</a></li>
254										<li><a href="/eidsvoll/">Eidsvoll</a></li>
255										<li><a href="/fornebulysakerlilleaker/">Fornebu/Lysaker/Lilleaker</a></li>
256										<li><a href="/gardermoen/">Gardermoen</a></li>
257										<li><a href="/harestua/">Harestua</a></li>
258										<li><a href="/jessheim/">Jessheim</a></li>
259										<li><a href="/lillestrom/">Lillestr&oslash;m</a></li>
260										<li><a href="/lorenskog/">L&oslash;renskog</a></li>
261										<li><a href="/nannestad/">Nannestad</a></li>
262										<li><a href="/raholt/">R&aring;holt</a></li>
263										<li><a href="/sandvika/">Sandvika</a></li>
264										<li><a href="/skedsmokorset/">Skedsmokorset</a></li>
265										<li><a href="/ski-as/">Ski/&Aring;s</a></li>
266										<li><a href="/sorumsand/">S&oslash;rumsand</a></li>
267										<li><a href="/arnes/">&Aring;rnes</a></li>
268										<li><a href="/as/">&Aring;s</a></li>
269									</ul>
270									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(33);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Buskerud</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
271									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_33" style="display:none">
272										<li><a href="/drammen/">Drammen</a></li>
273										<li><a href="/honefoss/">H&oslash;nefoss</a></li>
274										<li><a href="/lier-hovik/">Lier - H&oslash;vik</a></li>
275										<li><a href="/mjondalen/">Mj&oslash;ndalen</a></li>
276										<li><a href="/vestfossen/">Vestfossen</a></li>
277									</ul>
278									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(56);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Finnmark</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
279									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_56" style="display:none">
280										<li><a href="/alta/">Alta</a></li>
281										<li><a href="/hammerfest-sentrum/">Hammerfest - sentrum</a></li>
282									</ul>
283									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(5);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Innlandet</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
284									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_5" style="display:none">
285										<li><a href="/beitostolen/">Beitost&oslash;len</a></li>
286										<li><a href="/brumunddal/">Brumunddal</a></li>
287										<li><a href="/elverum/">Elverum</a></li>
288										<li><a href="/fagernes/">Fagernes</a></li>
289										<li><a href="/flisa/">Flisa</a></li>
290										<li><a href="/gjovik/">Gj&oslash;vik</a></li>
291										<li><a href="/gran/">Gran</a></li>
292										<li><a href="/hamar/">Hamar</a></li>
293										<li><a href="/haslemoen/">Haslemoen</a></li>
294										<li><a href="/kirkenar/">Kirken&aelig;r</a></li>
295										<li><a href="/kongsvinger/">Kongsvinger</a></li>
296										<li><a href="/kongsvinger-siva/">Kongsvinger - SIVA</a></li>
297										<li><a href="/lena/">Lena</a></li>
298										<li><a href="/lillehammer/">Lillehammer</a></li>
299										<li><a href="/loten/">L&oslash;ten</a></li>
300										<li><a href="/moelv/">Moelv</a></li>
301										<li><a href="/otta/">Otta</a></li>
302										<li><a href="/raufoss/">Raufoss</a></li>
303										<li><a href="/rena/">Rena</a></li>
304										<li><a href="/rudshogda/">Rudsh&oslash;gda</a></li>
305										<li><a href="/trysil/">Trysil</a></li>
306									</ul>
307									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(15);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">M&oslash;re og Romsdal</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
308									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_15" style="display:none">
309										<li><a href="/bekkevoll/">Molde - Bekkevoll</a></li>
310										<li><a href="/reknes/">Molde - Reknes</a></li>
311										<li><a href="/molde-aro/">Molde - &Aring;r&oslash;</a></li>
312										<li><a href="/sunndalsora/">Sunndals&oslash;ra</a></li>
313										<li><a href="/ulsteinvik/">Ulsteinvik</a></li>
314										<li><a href="/orsta/">&Oslash;rsta</a></li>
315										<li><a href="/alesund/">&Aring;lesund</a></li>
316									</ul>
317									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(18);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Nordland</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
318									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_18" style="display:none">
319										<li><a href="/bodo/">Bod&oslash;</a></li>
320										<li><a href="/mo-i-rana/">Mo i Rana</a></li>
321										<li><a href="/myre/">Myre</a></li>
322										<li><a href="/sandnessjoen/">
322Sandnessj&oslash;en</a></li>
323										<li><a href="/sortland/">Sortland</a></li>
324									</ul>
325									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(3);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Oslo</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
326									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_3" style="display:none">
327										<li><a href="/oslo/">Oslo</a></li>
328										<li><a href="/oslo-nydalen/">Oslo - Nydalen</a></li>
329									</ul>
330									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(11);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Rogaland</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
331									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_11" style="display:none">
332										<li><a href="/grodaland/">Gr&oslash;daland</a></li>
333										<li><a href="/nord-jaren/">Nord-J&aelig;ren</a></li>
334										<li><a href="/sauda/">Sauda</a></li>
335										<li><a href="/sola/">Sola - Stavanger Lufthavn</a></li>
336										<li><a href="/stavanger-naervarmeanlegg/">Stavanger -&nbsp;N&aelig;rvarmeanlegg</a></li>
337										<li><a href="/forus/">Stavanger/Sandnes/Forus</a></li>
338									</ul>
339									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(40);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Telemark</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
340									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_40" style="display:none">
341										<li><a href="/bo/">B&oslash;</a></li>
342										<li><a href="/notodden/">Notodden</a></li>
343										<li><a href="/porsgrunn/">Porsgrunn</a></li>
344										<li><a href="/skien/">Skien</a></li>
345									</ul>
346									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(55);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Troms</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
347									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_55" style="display:none">
348										<li><a href="/finnsnes/">Finnsnes</a></li>
349										<li><a href="/harstad/">Harstad</a></li>
350										<li><a href="/tromso/">Troms&oslash;</a></li>
351									</ul>
352									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(22);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Tr&oslash;ndelag</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
353									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_22" style="display:none">
354										<li><a href="/klaebu/">Kl&aelig;bu - Hallset</a></li>
355										<li><a href="/klaebu-sorborgen/">Kl&aelig;bu - S&oslash;rborgen</a></li>
356										<li><a href="/namsos/">Namsos</a></li>
357										<li><a href="/orkanger/">Orkanger</a></li>
358										<li><a href="/stjordal/">Stj&oslash;rdal</a></li>
359										<li><a href="/trondheim/">Trondheim</a></li>
360									</ul>
361									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(39);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Vestfold</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
362									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_39" style="display:none">
363										<li><a href="/horten/">Horten</a></li>
364										<li><a href="/larvik/">Larvik</a></li>
365										<li><a href="/sandefjord/">Sandefjord</a></li>
366										<li><a href="/tonsberg/">T&oslash;nsberg</a></li>
367									</ul>
368									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(12);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">Vestland</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
369									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_12" style="display:none">
370										<li><a href="/bergen/">Bergen</a></li>
371										<li><a href="/forde/">F&oslash;rde</a></li>
372									</ul>
373									<li><a href="#" onclick="toggleMenuCounty(31);return false;" class="county-li clearfix"><span class="pull-left">&Oslash;stfold</span> <div class="pull-right"><span class="glyphicon glyphicon-chevron-down"></span></div></a></li>
374									<ul class="county-menu" role="menu" id="menu_county_31" style="display:none">
375										<li><a href="/fredrikstad/">Fredrikstad </a></li>
376										<li><a href="/halden-torpum/">
376Halden - Torpum</a></li>
377										<li><a href="/mossrygge/">Moss</a></li>
378										<li><a href="/mysen/">Mysen</a></li>
379										<li><a href="/rakkestad/">Rakkestad</a></li>
380										<li><a href="/sarpsborg/">Sarpsborg</a></li>
381										<li><a href="/sarpsborg-kalnes/">Sarpsborg - Kalnes</a></li>
382									</ul>
383								</ul>
384							</li>
385							<li><a href="/co2/">CO<sub>2</sub>-kalkulator</a></li>
386							<li class="active"><a href="/content/om-energikildene/">Om energikildene</a></li>
387							<li><a href="/content/om-fjernkontrollen/">Om Fjernkontrollen.no</a></li>
388						</ul>
389					</div>
390				</div>
391			</div>
392		</div>
393	</div>
394</header>
395<section class="content">
396	<div class="container">
397		<div class="inner-container">
398	    	<div class="row">
399    	    	<div class="col-xs-12 col-md-9">
400<p class="h1">Om energikildene</p>
401<p class="small">&nbsp;</p>
402<table style="width: 100%;" border="0" frame="void" rules="none" cellspacing="10">
403<tbody>
404<tr>
405<td><img class="img-responsive" style="display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;" src="/uploaded/images/1000/spillvarme1.png" alt="" width="75%" /></td>
406<td><img class="img-responsive" style="display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;" src="/uploaded/images/1000/bioenergi.png" alt="" width="75%" /></td>
407<td><img class="img-responsive" style="display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;" src="/uploaded/images/1000/omgivelsesvarme1.png" alt="" width="75%" /></td>
408<td><img class="img-responsive" style="display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;" src="/uploaded/images/1000/elektrisitet.png" alt="" width="75%" /></td>
409</tr>
410</tbody>
411</table>
412<p>&nbsp;</p>
413<p><span>Konseptet fjernvarme bygger p&aring; ideen om &aring; bruke energi som er til overs i samfunnet, og som ville g&aring;tt til spille hvis ikke fjernvarmesystemer hadde tatt energien i bruk. </span></p>
414<p>Ved &aring; bruke energiressurser som er til overs i samfunnet, i stedet for dem det er stor ettersp&oslash;rsel etter, reduserer fjernvarmesystemene samfunnets totale bruk av energiressurser. Dette er energieffektivisering p&aring; systemniv&aring;.&nbsp;</p>
415<p><span>Et fjernvarmesystem distribuerer varmt vann fra energisentraler til brukere og i</span>&nbsp;teorien kan det meste av energi brukes til &aring; produsere fjernvarme. Et fjernvarmesystem er dermed infrastruktur som ogs&aring; kan nyttiggj&oslash;re seg morgendagens energikilder.</p>
416<p>Nedenfor finner du en oversikt over hvilke energikilder som brukes til fjernvarme i Norge i dag, gruppert i kategoriene gjenvunnet varme, bioenergi, omgivelsesvarme, fleksibel elektrisitet, olje og gass.</p>
417<div>
418	<div class="row">
419		<div class="col-sm-12"><h3 id="cat1">Gjenvunnet varme</h3></div>
420		<div class="col-sm-12"><table style="width: 20%;" border="0" align="left">
421<tbody>
422<tr>
423<td style="width: 15%;" align="left" valign="top"><img class="img-responsive" style="float: left;" src="/uploaded/images/1000/spillvarme1.png" alt="" width="90%" /></td>
424</tr>
425<tr>
426<td>
427<p>&nbsp;</p>
428</td>
429</tr>
430</tbody>
431</table>
432<p><span>Over hele landet foreg&aring;r det industriproduksjon, lovp&aring;lagt avfallsforbrenning eller annen &oslash;konomisk virksomhet som skaper store mengder restvarme. Til sammen utgj&oslash;r slike varmekilder enorme verdier, men veldig ofte g&aring;r slik varme til spille. &Aring; ta vare p&aring; og gjenvinne denne varmen, som ellers ville bli sluppet ut i omgivelsene, er fjernvarmens hovedid&eacute; og rundt halvparten av all fjernvarmeproduksjon i Norge kommer fra slike kilder. &Aring; gjenvinne denne varmen er samtidig sv&aelig;rt klimavennlig, siden ingen "nye" energikilder brukes til varmeproduksjonen.</span></p></div>
433	</div>
434	<div class="row">
435		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy30">Gjenvunnet gass</h4></div>
436		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/gjenvunnet_gass.png" alt="" width="10%" /><span>Gjenvunnet gass er en CO-rik brenngass som oppst&aring;r som et biprodukt ved industriproduksjon. I Mo i Rana gjenvinnes for eksempel slik gass fra smelteovnene til Glencore Manganese Norway i Mo Industripark. Gassen g&aring;r der til spisslastkjeler som normalt brukes bare p&aring; de kaldeste dagene om vinteren.</span></p></div>
437	</div>
438	<div class="row">
439		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy10">Kraftvarme</h4></div>
440		<div class="col-sm-12"><p><span><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/kraftvarme.png" alt="" width="10%" />Kraftvarme er varme fra forbrenningsanlegg som er innrettet for &aring; produsere elektrisk energi</span><span>&nbsp;(dette kalles ogs&aring; for kogenerering, p&aring; engelsk CHP - Combined Heat and Power production). Den termiske spillenergien leveres som regel i form av damp eller hettvann (120&ndash;140 &deg;
440C), og kan brukes til produksjon av fjernvarme. Ettersom dette er anlegg som prim&aelig;rt er innrettet for elektrisitetsproduksjon, ansees varmen herfra som spillvarme i et fjernvarmeanlegg. I norsk sammenheng er det f&oslash;rst og fremst p&aring; Svalbard man finner denne typen kraftvarme.</span><span><br /></span></p></div>
441	</div>
442	<div class="row">
443		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy6">Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning</h4></div>
444		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/avfallsvarme.png" alt="" width="10%" />Overskuddsvarmen fra avfallssktoren som brukes til fjernvarme, blir kj&oslash;pt/levert fra avfallsh&aring;ndteringsanlegg hvor restavfall forbrennes.&nbsp;</p>
445<p>Fra 1. juli 2009 ble det forbudt &aring; deponere nedbrytbart avfall i Norge og avfall ikke&nbsp;egnet for resirkulering (restavfall) m&aring; derfor sendes til avhending i et forbrenningsanlegg for&nbsp;energigjenvinning/destruksjon. Ved &aring; brenne avfall istedenfor &aring; deponere det, omformes karbonet i&nbsp;avfallet til CO2 istedenfor &aring; bli til metan (CH4), som er en vesentlig kraftigere klimagass. Avfallsforbrenning, selv uten utnyttelse av overskuddsvarmen, er dermed positivt for klimaet siden den i seg selv reduserer klimagassutslipp fra restavfallet sammenlignet med om det samme avfallet ble lagt p&aring; deponi (kilde: <a href="https://www.dropbox.com/s/rvr38dg6c0ctbt9/2014_AN_3_2014_Status_for%20energiutnyttelse_10mars.pdf?dl=0" target="_blank">rapport fra Thema Consulting Group for Avfall Norge, publisert i 2014</a>).</p>
446<p>Noen forbrenningsanlegg produserer ogs&aring; elektrisitet basert p&aring; overskuddsvarmen, i tillegg til &aring; levere overskuddsvarme til fjernvarme. Forbrenningsanleggene mottar restavfall fra husholdninger og n&aelig;ringssektoren med forholdsvis jevnt tilsig hele &aring;ret, dermed&nbsp;brukes overskuddsvarmen fra slik forbrenning som regel som grunnlast i fjernvarmenett der hvor det er tilgang til den. Avfallet som brennes er sortert etter&nbsp;ulike sorteringsordninger i ulike deler av landet, og det er bare restavfallsfraksjonen som forbrennes.</p>
447<p>Avfallsforbrenning er underlagt strenge rensekrav og bidrar til &aring; fjerne milj&oslash;gifter fra videre sirkulasjon i samfunnet. Det gjennvinnes ogs&aring; ressurser fra bunnasken, blant annet metaller. Det er likevel ingen tvil om at forbrenning av restavfall i seg selv medf&oslash;rer utslipp av klimagasser, med fossil&nbsp;opprinnelse. Men dette er noe avfallssektoren i stor grad fors&oslash;ker &aring; redusere&nbsp;ved hjelp av&nbsp; kildesortering <a href="http://loop.no/avfallspyramiden/" target="_blank">basert p&aring; avfallshirarkiet</a>&nbsp;og, ettehvert, l&oslash;sninger for karbonfangst og lagring (s&aring;kalt CCS).&nbsp;Utnyttelse av overskuddsvarmen&nbsp;er alts&aring; videreforedling av et restprodukt av en prosess hvor hensikten ikke er energiproduksjon, men en n&oslash;dvendig, og lovregulert, metode for behandling av avfall. Dermed kan ikke&nbsp;klimap&aring;virkningen belastes den som tar vare p&aring; varmen som ellers ville g&aring;tt til spille.</p>
448<p>I utslippsberegningene Norsk Fjernvarme legger til grunn, ansees derfor selve varmeressursen som karbonn&oslash;ytral. Dette er i tr&aring;d med det internasjonale <a href="https://www.epd-norge.no/getfile.php/1330138-1675248906/EPDer/Energi/2721_District-heating_no_2_1.pdf" target="_blank">EPD-regelverket</a> og den norske metodestandarden for <a href="https://www.standard.no/fagomrader/bygg-anlegg-og-eiendom/bygningsenergi/klimagassberegninger/" target="_blank">klimagassberegninger i bygninger</a>.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/bergen/">Bergen</a>, <a href="/fredrikstad/">Fredrikstad </a>, <a href="/kristiansand/">Kristiansand</a>, <a href="/forus/">Stavanger/Sandnes/Forus</a>, <a href="/tromso/">Tromsø</a>, <a href="/trondheim/">Trondheim</a> og <a href="/alesund/">Ålesund</a></p></div>
449	</div>
450	<div class="row">
451		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy9">Overskuddsvarme fra industri</h4></div>
452		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/industrivarme.png" alt="" width="10%" />Flere store industribedrifter i Norge avgir betydelige mengder varme i forbindelse med sin produksjon. &Aring; ta vare p&aring; denne varmen er helt i tr&aring;d med fjernvarmens hovedid&eacute;, nemlig &aring; ta vare p&aring; energi som ellers ville g&aring;tt til spille.&nbsp;</p>
453<p>Fjernvarmeanlegg som har tilgang til og utnytter slik overskuddsvarme, er gjerne plassert i umiddelbar n&aelig;rhet til varmekilden, som eksisterer uavhengig av fjernvarmen. I et CO2-regnskap beregnes det ikke noe utslipp fra denne varmen, siden&nbsp;det er en rest/avfallsstr&oslash;m.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/kristiansand/">Kristiansand</a>, <a href="/larvik/">Larvik</a>, <a href="/porsgrunn/">Porsgrunn</a>, <a href="/raufoss/">Raufoss</a> og <a href="/trondheim/">Trondheim</a></p></div>
454	</div>
455	<div class="row">
456		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy44">Overskuddsvarme fra pyrolyse</h4></div>
457		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/biokull.png" alt="" width="10%" />Biokull kan ligne p&aring; grillkull og lages ved at organisk materiale varmes opp til 400-700 &deg;C ved liten tilgang p&aring; oksygen ved s&aring;kalt langsom pyrolyse. Her blir ca. halvparten av karbonet i biomassen omdannet til kull, mens resten blir omdannet til varme. Denne overskuddsvarmen er en god kilde til fjernvarme.</p></div>
458	</div>
459	<div class="row">
460		<div class="col-sm-12"><h3 id="cat2">Bioenergi</h3></div>
461		<div class="col-sm-12"><table style="width: 20%;" border="0" align="left">
462<tbody>
463<tr>
464<td style="width: 15%;" align="left" valign="top"><img class="img-responsive" style="float: left;" src="/uploaded/images/1000/bioenergi.png" alt="" width="90%" /></td>
465</tr>
466<tr>
467<td>
468<p>&nbsp;</p>
469</td>
470</tr>
471</tbody>
472</table>
473<p>Biobrensel&nbsp;<span data-mce-mark="1">brukt i fjernvarme er i stor grad biprodukter fra skogbruk, trelast, treforedling og landbruk. Hva 
473slags biobrensel som er til overs varierer fra sted til sted. Eksempelvis kan et fjernvarmeanlegg som ligger n&aelig;r en fabrikk som produserer mel, bruke kornavrens til brensel. Et annet fjernvarmeanlegg kan bruke grener og topper (GROT) som er til overs fra skogbruket. Et tredje kan bruke rivningsvirke. De siste &aring;rene er dessuten bruk av biooljer til erstatning for fossil olje kommer for fullt. Biogass er en annen type bioenergi som brukes til fjernvarme.</span></p>
474<p><span>I et utslippsregnskap vil det v&aelig;re forsvarlig &aring; sette CO2-utslipp fra forbrenning av faste biobrensel lik 0, siden trevirket&nbsp;inng&aring;r i naturens eget kretsl&oslash;p, karbonbalansen, og biobrenslene er &aring; regne som fornybar energi. Men det er viktig &aring; v&aelig;re bevisst p&aring; at det ved&nbsp;forbrenning av biobrensel ogs&aring; blir frigjort en liten mengde andre klimagasser, som CH4 og N2O som&nbsp;ikke kan sies &aring; v&aelig;re en naturlig del av kretsl&oslash;pet. Hvis den prim&aelig;re hensikten med forbrenningen er &aring; produsere varme, vil noen utslippsregnskap derfor legge en liten CO2-faktor p&aring; bruk av biobrensler.</span></p></div>
475	</div>
476	<div class="row">
477		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy1">Biogass</h4></div>
478		<div class="col-sm-12"><p><span><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/biogass.png" alt="" width="10%" />N&aring;r organisk materiale brytes ned uten tilgang p&aring; luft dannes det metangass. Gassen som dannes i forbindelse med deponering av avfall kalles deponigass eller biogass. Denne best&aring;r&nbsp;hovedsakelig av&nbsp;metan, karbondioksid, nitrogen og oksygen. I tillegg er det mindre mengder av luktsterke gasser. &nbsp;</span></p>
479<p>Den viktigste bestanddelen i biogass,&nbsp;<a class="crossref" href="http://snl.no/metan" target="_blank">metan</a>, har 23 ganger sterkere virkning p&aring; drivhuseffekten enn&nbsp;<a href="http://snl.no/karbondioksid" target="_blank">CO2</a>, som den omdannes til ved forbrenning. Et deponigassanlegg produserer biogass fra en rekke br&oslash;nner som er boret eller gravd ned i fyllingen. Biogassen blir ved hjelp av en vifte suget fra br&oslash;nnene gjennom uttrekksledninger, samlet, avvannet og brent.&nbsp;</p>
480<p>I liket med forbrenning av restavfall, er forbrenning av deponigass i seg selv et milj&oslash;tiltak. Det er derfor naturlig &aring; regne denne varmen som utslippsfri p&aring; lik linje som spillvarme.&nbsp;Siden gassen som likevel m&aring; brennes har et h&oslash;yt energi-innhold, er det en velegnet kilde &aring; varme vann til fjernvarme.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/stavanger-naervarmeanlegg/">Stavanger - Nærvarmeanlegg</a>, <a href="/forus/">Stavanger/Sandnes/Forus</a> og <a href="/trondheim/">Trondheim</a></p></div>
481	</div>
482	<div class="row">
483		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy8">Bioolje</h4></div>
484		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/bioolje.png" alt="" width="10%" />Bioolje er ikke en homogen kategori, siden det finnes flere typer oljer med ulik opprinnelse, sammensetning og produksjonshistorikk.&nbsp;</p>
485<p>Mange biooljer&nbsp;er &aring; kategorisere som avfalls- eller restprodukter fra ulike produksjonsprosesser. Hovedlikheten&nbsp;mellom disse produktene er at de ikke har gjennomg&aring;tt en omfattende raffineringsprosess f&oslash;r de blir&nbsp;brukt som brensel, i klar motsetning til for eksempel biodiesel. Til transportform&aring;l kreves det mye&nbsp;renere og homogene drivstoff.</p>
486<p>I Norge i dag blir det produsert bioolje fra blant annet slakteavfall, brukt frityrolje, fiskeolje (fra&nbsp;slakteavfall og restprodukter) og restprodukter fra celloluseproduksjon.</p>
487<p>Siden bioolje er et restprodukt/avfallsprodukt fra andre prosesser, vil det i utslippssammenheng v&aelig;re naturlig &aring; anse bruken som CO2-n&oslash;ytral p&aring; linje med spillvarme fra avfallsforbrenning, ogs&aring; fordi biooljen&nbsp;inng&aring;r i naturens eget kretsl&oslash;p, karbonbalansen.</p>
488<p>Unntaket er biooljer som ikke oppfyller&nbsp;krav i EUs b&aelig;rekraftskriterier og som dermed ogs&aring; vil f&aring; en h&oslash;y utslippsfaktor for CO2. Slike oljer brukes ikke i fjernvarmen i Norge i dag.&nbsp;</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/arendal/">Arendal</a>, <a href="/bergen/">Bergen</a>, <a href="/drammen/">Drammen</a>, <a href="/forde/">Førde</a>, <a href="/grimstad/">Grimstad</a>, <a href="/kristiansand/">Kristiansand</a>, <a href="/kristiansand-sorlandsparken/">Kristiansand - Sørlandsparken</a>, <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a>, <a href="/lorenskog/">
488Lørenskog</a>, <a href="/skedsmokorset/">Skedsmokorset</a>, <a href="/ski-as/">Ski/Ås</a>, <a href="/sorumsand/">Sørumsand</a>, <a href="/trondheim/">Trondheim</a> og <a href="/arnes/">Årnes</a></p></div>
489	</div>
490	<div class="row">
491		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy23">Bioolje uten bærekraftskriterier</h4></div>
492		<div class="col-sm-12"><p><span data-mce-mark="1"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/bioolje_uten.png" alt="" width="10%" />Siden bioolje for det meste er et restprodukt/avfallsprodukt fra andre prosesser, vil det v&aelig;re naturlig &aring; anse energien fra slik olje p&aring; lik linje med spillvarme i et utslippsregnskap.&nbsp;Et klart unntaket fra dette er biooljer som ikke oppfyller&nbsp;krav i EUs b&aelig;rekraftskriterier.&nbsp;</span></p>
493<p>Hensikten med b&aelig;rekraftskriteriene er &aring; sikre at biodrivstoff og flytende biobrensel skal gi en vesentlig reduksjon i klimagassutslipp, sammenlignet med fossile energikilder. I b&aelig;rekraftskriteriene stilles det ogs&aring; krav om at r&aring;stoffet ikke skal v&aelig;re dyrket i et omr&aring;de som er viktig for naturmangfold eller p&aring; areal med h&oslash;yt karbonlager. Biooljer som ikke oppfyller disse kravene&nbsp;vil dermed m&aring;tte f&aring; en h&oslash;y utslippsfaktor for CO2.</p>
494<p>Fra og med 2013-tallene i denne kalkulatoren skilles det i mellom biooljer med og uten b&aelig;rekraftskriterier, ettersom bruken av biooljer til spisslast er stigende og bransjen anser det som viktig &aring; vise at det er b&aelig;rekraftig olje som brukes. Samtidig har bruken av biooljer tradisjonelt v&aelig;rt lav i Norge - og de som har tatt den i bruk, har v&aelig;rt opptatt av b&aelig;rekraft ogs&aring; f&oslash;r de nevnte kriteriene ble innf&oslash;rt.&nbsp;</p>
495<p>I den grad utslipp fra bioolje uten b&aelig;rekraftskriterier skulle forekomme i Norge, ville det v&aelig;re naturlig &aring; vekte som utslipp fra fossil energiproduksjon i et utslippsregnskap.</p></div>
496	</div>
497	<div class="row">
498		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy31">Briketter</h4></div>
499		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/pellets.png" alt="" width="10%" /></p>
500<p>Briketter er sammenpresset, t&oslash;rket flis fra jomfruelig tre eller returvirke. Flisen presses til kubber eller sylindere med en diameter p&aring; 25&ndash;70 millimeter. Briketteringen reduserer volumet og gj&oslash;r brenslet mer egnet for transport og lagring. Briketter benyttes hovedsakelig i energisentraler st&oslash;rre enn 1 MW.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/arendal/">Arendal</a>, <a href="/grimstad/">Grimstad</a>, <a href="/kristiansand-sorlandsparken/">Kristiansand - Sørlandsparken</a> og <a href="/trondheim/">Trondheim</a></p></div>
501	</div>
502	<div class="row">
503		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy13">Energivekster</h4></div>
504		<div class="col-sm-12"><p><span data-mce-mark="1"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/energivekster.png" alt="" width="10%" />Med energivekster menes fast biobrensel som har blitt fremdyrket og produsert med hovedform&aring;l &aring;&nbsp;v&aelig;re en energir&aring;vare. </span></p>
505<p><span><span>Eksempler p&aring; energivekster er poppel, pil og ulike gressarter. <span>Dyrking av energivekster er omdiskutert i mange land, siden vekstene i noen tilfeller konkurrerer med jordbruksvekster for matproduksjon.&nbsp;</span>Dyrking av energivekster&nbsp;</span>er ikke spesielt utbredt eller aktuelt for bruk i Norge, ettersom det er nok tilgjengelig annet trevirke man kan bruke som biobrensel i Norge.&nbsp;</span></p></div>
506	</div>
507	<div class="row">
508		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy27">Kornavrens</h4></div>
509		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/kornavrens.png" alt="" width="10%" />Ved rensing av korn fjernes det som med en samlebetegnelse blir kalt kornavrens. Det er et sammensatt avfall best&aring;ende av b&oslash;ss, halmstubb, lettkorn, snerp, agner og jord. Kornavrens utgj&oslash;r omtrent 1,5 % av r&aring;
509kornet og kan nyttes som brensel i forbrenningsanlegg.</p></div>
510	</div>
511	<div class="row">
512		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy16">Pellets</h4></div>
513		<div class="col-sm-12"><p><span data-mce-mark="1"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/pellets.png" alt="" width="10%" />Pellets er det faste biobrenslet som har h&oslash;yest foredlingsgrad. P&aring; samme m&aring;te som briketter er pellets sammenpresset flis, men basert p&aring; en mer finmalt r&aring;vare og med lengder mindre enn 25 millimeter.&nbsp;</span></p>
514<p><span data-mce-mark="1">En av fordelene med pellets kontra andre biobaserte energib&aelig;rere, er den relativt h&oslash;ye brennverdien p&aring; 4,8 kWh per kg. P&aring; grunn av de sm&aring; dimensjonene er pellets lett &aring; h&aring;ndtere. Pellets har lang holdbarhet og er velegnet for lagring og transport.</span></p>
515<p>Pellets er velegnet til mindre anlegg, men benyttes ogs&aring; i st&oslash;rre anlegg, gjerne til erstatning for olje som spisslast for &aring; f&aring; nok effekt om vinteren.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/asker-risenga/">Asker - Risenga</a>, <a href="/dikemark/">Dikemark</a>, <a href="/jessheim/">Jessheim</a>, <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a>, <a href="/skedsmokorset/">Skedsmokorset</a>, <a href="/ski-as/">Ski/Ås</a> og <a href="/skien/">Skien</a></p></div>
516	</div>
517	<div class="row">
518		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy17">Returtre</h4></div>
519		<div class="col-sm-12"><p><span data-mce-mark="1"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/rtflis.png" alt="" width="10%" />Returtre er paller, kasser, rivningsvirke og annet treavfall som er fliset til lange,&nbsp;smale stikker (inntil 150&ndash;200 mm) ved hjelp av en hammerm&oslash;lle.</span></p>
520<p>Som andre faste biobrensler brukes returtre b&aring;de som grunnlast og som spisslast i fjernvarmeanlegg.</p>
521<p>Flis fra returtre kan v&aelig;re, avhengig av opprinnelse, forurenset av overflatebehandling (for eksempel&nbsp;impregnering eller lakk). Mengden forurenset materiale kan reduseres ved selektiv rivning og under&nbsp;behandling n&aring;r virket flises.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/honefoss/">Hønefoss</a> og <a href="/tromso/">Tromsø</a></p></div>
522	</div>
523	<div class="row">
524		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy43">Røykgass</h4></div>
525		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/roykgass.png" alt="" width="10%" />N&aring;r forskjelig typer bioenergi forbrennes i en kjel, g&aring;r gjerne noe varmeneergi tapt i r&oslash;ygassen fra selve forbrenningen. Mange biovarmeanlegg har derfor installert systemer for gjenvinning av varme som ellers ville forsvinne med r&oslash;ykgassen.</p>
526<p>Ved &aring; utnytte overskuddsvarme fra r&oslash;ykgassen, f&aring;r fjernvarmen enda mer ut av selve energikilden - og virkningsgraden p&aring; forbrenningen g&aring;r opp.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a>, <a href="/lorenskog/">Lørenskog</a> og <a href="/stjordal/">Stjørdal</a></p></div>
527	</div>
528	<div class="row">
529		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy14">Skogsflis</h4></div>
530		<div class="col-sm-12"><p><span><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/skogsflis.png" alt="" width="10%" />Kategorien skogsflis omfatter flere former for fast brensel hentet fra skogsproduksjon, gjerne med en fuktighetsgrad som gj&oslash;r den d&aring;rlig egnet til annen bruk enn i fjernvarmeovner laget for forbrenning av slikt virke.</span></p>
531<p>Det dreier seg om hogstavfall, heltr&aelig;r fra avstandsreguleringer og tynninger, ogs&aring; kalt gr&oslash;nnflis,&nbsp;og fra stammevirke. I tillegg kan det v&aelig;re s&aring;kalt&nbsp;GROT (gren, rot og topp) og stubber, som er et restprodukt fra skogsindustri&nbsp;og blir kvernet til flis for bruk i biobrenselsanlegg. Vi regner ogs&aring; med bark og spon, som er uforedlet biobrensel som er et restprodukt fra skogsindustri. Bark og spon utgj&oslash;r begge omtrent 10% hver av t&oslash;mmervolumet som blir behandlet ved et sagbruk. Bark blir ofte brukt som brensel i&nbsp;sagbrukenes egne energisentraler.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/berghagan-regnbuen/">
531Berghagan - Regnbuen</a>, <a href="/gran/">Gran</a>, <a href="/harestua/">Harestua</a>, <a href="/honefoss/">Hønefoss</a>, <a href="/klaebu/">Klæbu - Hallset</a>, <a href="/klaebu-sorborgen/">Klæbu - Sørborgen</a>, <a href="/lier-hovik/">Lier - Høvik</a>, <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a>, <a href="/lorenskog/">Lørenskog</a>, <a href="/mjondalen/">Mjøndalen</a>, <a href="/molde-aro/">Molde - Årø</a>, <a href="/otta/">Otta</a>, <a href="/raufoss/">Raufoss</a>, <a href="/skien/">Skien</a>, <a href="/sola/">Sola - Stavanger Lufthavn</a>, <a href="/stjordal/">Stjørdal</a>, <a href="/sorumsand/">Sørumsand</a>, <a href="/tonsberg/">Tønsberg</a>, <a href="/vestfossen/">Vestfossen</a> og <a href="/arnes/">Årnes</a></p></div>
532	</div>
533	<div class="row">
534		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy28">Trepulver</h4></div>
535		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/trepulver2.png" alt="" width="10%" />Trepulver er t&oslash;rt trevirke som er malt til partikkelst&oslash;rrelser under 1 mm. Trepulver forbrennes med&nbsp;spesialbygde pulverbrennere i store kjelanlegg. 10 m3 trepulver har samme brennverdi som 1 m3 olje&nbsp;og veier ca. 2 tonn.&nbsp;</p>
536<p>Trepulver er ikke like mye brukt i Norge som i Sverige, men benyttes i enkelte anlegg, gjerne som spisslast.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/arendal/">Arendal</a></p></div>
537	</div>
538	<div class="row">
539		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy7">Uspesifiserte biobrensler</h4></div>
540		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/bioenergi.png" alt="" width="10%" />Uspesifiserte, faste biobrensler er en samlebetegnelse for alle former for foredlet eller uforedlet treverk som forbrennes for &aring; produsere fjernvarme - og ogs&aring; en sekkepost for biokilder som ikke ellers er spesifisert i tallene som presenteres her. I norsk sammenheng dreier faste biobrensler seg f&oslash;rst og fremst om avfall fra skogsindustrien, flis laget av returtrevirke fra bygninger og trepellets eller trepulver. Fra og med 2013-tallene er disse kategoriene adskilt i egne grupper.</p>
541<p>Forskjellige faste biobrensler brukes b&aring;de som grunnlast og som spisslast (s&aelig;rlig pellets) i fjernvarmeanlegg og er en b&aelig;rebjelke i mange anlegg landet rundt.</p></div>
542	</div>
543	<div class="row">
544		<div class="col-sm-12"><h3 id="cat3">Omgivelsesvarme</h3></div>
545		<div class="col-sm-12"><table style="width: 20%;" border="0" align="left">
546<tbody>
547<tr>
548<td style="width: 15%;" align="left" valign="top"><img class="img-responsive" style="float: left;" src="/uploaded/images/1000/omgivelsesvarme1.png" alt="" width="90%" /></td>
549</tr>
550<tr>
551<td>
552<p>&nbsp;</p>
553</td>
554</tr>
555</tbody>
556</table>
557<p><span>Omgivelsesvarme er mye brukt i fjernvarme og kan ogs&aring; omtales som&nbsp;</span>overskuddsvarme fra jord, berggrunn, sj&oslash;, hav eller kloakk - eller direkte varme fra sola.<span>&nbsp;</span></p>
558<p><span>Mange fjernvarmeselskaper i Norge er etablert i omr&aring;der der de effektivt kan hente ut overskuddsvarme fra omgivelsene, og l&oslash;fte den til et temperaturniv&aring; der den kan v&aelig;re til nytte ved hjelp av varmepumpeteknologi. Norsk fjernvarmebransje er dessuten i gang med investeringer og tilpasninger for &aring; kunne utnytte flere slike typer omgivelsesvarme med lav temperaturer, for eksempel fra bygg</span><span>.&nbsp;</span></p>
559<p>Varmepumper drives av elektrisitet, men utnytter kraften mye mer effektivt enn om man hadde brukt elektrisiteten direkte til oppvarming. I fjernvarmeanlegg blir storskala varmepumper satt i system og i stabil drift. I denne oversikten spesifiserer vi hvor varmepumpen henter sin energi fra - og hvor mye elektrisitet som brukes til &aring; l&oslash;fte denne energien. Produksjonen fra en varmepumpesentral blir dermed summen av energien fra kilden og den elektrisiteten som er brukt til varmepumpen.</p>
560<p>Varmepumper kan ogs&aring; enkelt brukes til kj&oslash;
560ling og mye av fjernkj&oslash;lingen i Norge er basert p&aring; storskala varmepumper. Produksjon av kj&oslash;ling gir spillvarme som ogs&aring; kan brukes til fjernvarme.</p>
561<p><span>Solenergi, ved hjelp av solfangere, er en annen type omgivelsesvarme, som ble for f&oslash;rste gang tatt i bruk i stor skala i fjernvarmen i Norge i 2013.&nbsp;</span></p></div>
562	</div>
563	<div class="row">
564		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy25">Avløpsvarme</h4></div>
565		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/avlopsvarme.png" alt="" width="10%" />Ved hjelp av en varmepumpe, som&nbsp;flytter varme fra et sted med en gitt temperatur til et annet med h&oslash;yere&nbsp;temperatur, kan varme fra kloakk og avl&oslash;psvann brukes effektivt i fjernvarmesystemer.</p>
566<p>Det finnes flere slike anlegg i Norge, og blant annet i Oslo er varme fra kloakken en viktig del av fjernvarmeforsyningen, <a href="http://www.bbc.com/news/science-environment-24846732" target="_blank">noe BBC News laget en reportasje om i 2013</a>.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a></p></div>
567	</div>
568	<div class="row">
569		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy32">Bygningsvarme</h4></div>
570		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/bygningsvarme.png" alt="" width="10%" />Bygningsvarme er overskuddsvarme fra et bygg, som kan brukes til oppvarming av andre bygg. I et fjernvarmesystem mates varmen inn p&aring; fjernvarmenettet, enten direkte eller ved&nbsp;hjelp av en varmepumpe.</p>
571<p>Som regel vil bygningsvarmen v&aelig;re tilgjengelig i perioder hvor oppvarmingsbehov er lavt, og mye av denne typen overskuddsvarme lagres gjerne i energibr&oslash;nner hvor varmen senere kan hentes fram av varmepumper som grunnvarme. Men bygingsvarmen kan ogs&aring; brukes med &eacute;n gang, noe som oftest er tilfellet hvis bygningen huser kilder som avgir betydelig varme hele &aring;ret.</p></div>
572	</div>
573	<div class="row">
574		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy42">Datasenter</h4></div>
575		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/datasenter.png" alt="" width="10%" /></p>
576<p>All behandling av data i serverparker avgir varme og dette er en velegnet kilde til fjernvarme, gjennom bruk av varmepumper. I praksis leverer slike varmegjenvinningsanlegg kj&oslash;ling til serverne datasentret og henter ut varme som veksles mot fjernvarmenettet. Ettersom oppetid og stabil drift er avgj&oslash;rende for datasenteret, er varmetilgangen tilsvarende stabil, ogs&aring; vinterstid, noe som gj&oslash;r den verdifull i varmemarkedet.<br /><br /><br /></p></div>
577	</div>
578	<div class="row">
579		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy33">Elvevann</h4></div>
580		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/elvevann.png" alt="" width="10%" />I likhet med sj&oslash;vann, kan energi i elvevann ogs&aring; utnyttes til varme ved hjelp av en varmepumpe. Med i motsetning til sj&oslash;vann, er bruk av elvevann mer sesongbetont, ettersom temperaturen i elvevann faller kraftig utover h&oslash;sten og vinteren. Elvevann er ikke mye brukt i fjernvarmesystemer i Norge, men for eksempel <a href="/nydalen-energi/">Nydalen Energi</a> i Oslo bruker energi fra elvevann i sitt varmepumpebaserte fjernvarmeanlegg.</p></div>
581	</div>
582	<div class="row">
583		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy24">Grunnvarme</h4></div>
584		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/grunnvarme.png" alt="" width="10%" />Grunnvarme er en betegnelse p&aring; energi lagret i grunnen, enten i berggrunn, jord eller l&oslash;smasser. Denne energien kommer fra soloppvarming og/eller geotermisk energi (energi fra jordas indre). Ved hjelp av en varmepumpe, som&nbsp;flytter varme fra et sted med en gitt temperatur til et annet med h&oslash;yere&nbsp;temperatur, er grunnvarme velegnet til bruk i fjernvarmesystemer.</p>
585<p>En stor fordel ved bruk av grunnvarme, er at tilgangen til varmen er stabil, i motsetning til for eksempel om varmepumpen skulle hentet varme fra luften. Det er ogs&aring; mulig &aring; lagre overskuddsvarme i grunnen.&nbsp;<span>Vannb&aring;ren varmedistribusjon er en forutsetning for &aring; utnytte ressursen grunnvarme.</span></p></div>
586	</div>
587	<div class="row">
588		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy36">Industrivarme</h4></div>
589		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/industrivarme.png" alt="" width="10%" />Flere store industribedrifter i Norge produserer betydelige mengder varme i forbindelse med sin produksjon. Holder spillvarmen h&oslash;y nok temperatur, kan slik varme gjenvinnes direkte til bruk i fjernvarme, mens andre steder trenger slik overskuddsvarme et l&oslash;ft ved hjelp av en varmepumpe for &aring; kunne brukes.</p></div>
590	</div>
591	<div class="row">
592		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy35">Luft</h4></div>
593		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/luft.png" alt="" width="10%" />Luft-til-v&aelig;ske-varmepumper er velkjent teknologi for &aring; varme opp hus over hele Norge, og er en betydelig mer effektiv l&oslash;sning enn luft-til-luft-varmepumper.</p>
594<p>Utfordringen med luft som varmekilde er at temperaturen varierer veldig gjennom &aring;ret og som regel er lavest n&aring;r varmebehovet er st&oslash;rst.</p>
595<p>I storskala fjernvarmesystemer er luft-til-v&aelig;ske-varmepumper lite brukt, ettersom andre kilder har mer stabile temperaturer og gir varmepumpene bedre vilk&aring;r. Supplert med andre kilder i et fjernvarmenett, kan likevel slike varmepumper ha en rolle &aring; spille.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/ski-as/">Ski/Ås</a></p></div>
596	</div>
597	<div class="row">
598		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy34">Overskuddsvarme fra kjøleproduksjon</h4></div>
599		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/kuldevarme.png" alt="" width="10%" />
599Ved produksjon av (fjern)kj&oslash;ling i kj&oslash;lemaskiner eller varmepumper, generes det varme som kan bli tatt vare p&aring; i et fjernvarmesystem. Dette utnyttes ofte i fjernvarmeanlegg som distribuerer varme og kj&oslash;ling parallelt i et omr&aring;de.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/lorenskog/">Lørenskog</a></p></div>
600	</div>
601	<div class="row">
602		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy41">Røykgass</h4></div>
603		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/roykgass.png" alt="" width="10%" />Varme fra r&oslash;ykgass kan v&aelig;re kilde for varmepumper, slik som luft kan v&aelig;re det. Fordi r&oslash;ykgassen gjerne har h&oslash;yere temperatur enn luft, vil virkningsgraden p&aring; slike varmepumper v&aelig;re betydlig bedre en luftbaserte varmepumper.</p></div>
604	</div>
605	<div class="row">
606		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy26">Sjøvann</h4></div>
607		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/sjovann_1.png" alt="" width="10%" />Langs Norgeskysten er det god tilgang til sj&oslash;vann med relativt h&oslash;ye og ganske stabile temperaturer gjennom hele &aring;ret.Ved hjelp av varmepumper, som l&oslash;fter temperaturen, er sj&oslash;vann velegnet som varmekilde i fjernvarmesystemer.</p>
608<p>Temperaturen i overflatevannet kan svinge relativt mye, s&aring; det l&oslash;nner seg &aring; ha vanninntak p&aring; st&oslash;rre dyp enn 30-50 meter, hvor temperaturen er stabil gjennom vinterhalv&aring;ret. I mange tilfeller kan sj&oslash;vannet dypt nede faktisk ha h&oslash;yere temperatur vinterstid enn om sommeren.&nbsp;</p>
609<p>En stor fordel ved bruk av sj&oslash;vann, er at tilgangen til varmen er stabil, i motsetning til for eksempel om varmepumpen skulle hentet varme fra luften.&nbsp;</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/arendal-barbu/">Arendal - Barbu</a>, <a href="/drammen/">Drammen</a>, <a href="/forde/">Førde</a>, <a href="/hammerfest-sentrum/">Hammerfest - sentrum</a>, <a href="/horten/">Horten</a>, <a href="/larvik/">Larvik</a>, <a href="/sandnessjoen/">Sandnessjøen</a> og <a href="/trondheim/">Trondheim</a></p></div>
610	</div>
611	<div class="row">
612		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy18">Solfanger</h4></div>
613		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/solfanger.png" alt="" width="10%" />Bruk av solenergi til fjernvarmeproduksjon i Norge startet for alvor i 2013, da Akershus Energi Varme satte i drift Norges desidert st&oslash;rste solfangeranlegg p&aring; Lillestr&oslash;m.</p>
614<p>Et solfangeranlegg produserer varmt vann - ikke str&oslash;m. Solfangerne er koblet sammen i rekker p&aring; 10-15 paneler. De er laget av m&oslash;rke metallplater p&aring;montert r&oslash;r av kobber.&nbsp;N&aring;r sola varmer opp vannet i kobberr&oslash;rene overf&oslash;res varmen til fjernvarmesentralen. Derfra g&aring;r varmen videre ut til kundene.</p>
615<p>En utfordring med solenergi er at varmebehovet ofte er minst p&aring; dagtid n&aring;r sola skinner.&nbsp;Derfor bygges storskala solfangeranlegg sammen med store akkumulatortanker, en slags kjempetermos, som kan lagre varmen i flere dager. Det lagrede varmtvannet kan s&aring; brukes ogs&aring; n&aring;r sola ikke skinner og det er behov for varme.</p>
616<p>En annen utfordringer er arealbruken knyttet til et solfangeranlegg. Anlegget p&aring; Lillestr&oslash;m er bygget p&aring; et jorde, og en forutsetning fra kommunen var at omr&aring;det ogs&aring; kunne brukes til landbruksform&aring;l parallelt. Derfor er omr&aring;det inngjerdet og brukes som beite for sauer i sommersesongen, noe <a href="http://www.tv2.no/a/5741939" target="_blank">TV2 laget en reportasje om da sauene for f&oslash;rste gang ble sluppet ut p&aring; beite sommeren 2014</a>.</p>
617<p>Det er ingen utslipp forbundet med bruk av solfangere.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a></p></div>
618	</div>
619	<div class="row">
620		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy5">Uspesifisert fra varmepumpe</h4></div>
621		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/omgivelsesvarme1.png" alt="" width="10%" />En varmepumpe flytter varme fra et sted med en gitt temperatur til et annet med h&oslash;yere&nbsp;temperatur. Pumpen drives av elektrisitet,&nbsp;gj&oslash;r at effekten per kilowattime er 2-5 ganger s&aring; stor som om man hadde brukt elektrisiteten direkte til oppvarming.&nbsp;Storskala varmepumper er mye brukt som energikilde i fjernvarme i Norge. Varmekilde&nbsp;for varmepumpeprosessen i fjernvarmen er som regel sj&oslash;vann, kloakkvann eller grunnvarme.</p>
622<p>Varmepumper kan ogs&aring; enkelt brukes til kj&oslash;
622ling og mye av fjernkj&oslash;lingen i Norge er basert p&aring; storskala varmepumper.</p>
623<p>Kategorien "uspesifisert fra varmepumpe" er en samlepost for nasjonal varmepumpeproduksjon som ikke er spesifisert av bedriftene som rapporterer inn tall til fjernkontrollen.no</p></div>
624	</div>
625	<div class="row">
626		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy29">Varmepumpe - el</h4></div>
627		<div class="col-sm-12"><p align="LEFT"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/elektrisitet.png" alt="" width="10%" />Alle varmepumper bruker elektrisk energi til &aring; l&oslash;fte temperaturen fra en omgivelseskilde. Hvor h&oslash;yt varmepumpen greier &aring; l&oslash;fte varmen er et uttrykk for hvor effektiv varmepumpen er - og dette gis uttrykk ved en COP-faktor (Coefficient of Performance).&nbsp;</p>
628<p align="LEFT">Vi har i v&aring;re kakediagram valgt &aring; synliggj&oslash;re bruken av elektrisitet i varmepumpen som en andel av den totale varmeproduksjonen fra varmepumpeanlegget, slik at COP-faktoren synliggj&oslash;res.</p>
629<p align="LEFT">Der hvor selskapene ikke har oppgitt spesifikke tall p&aring; hvor mye elektrisitet som er brukt i varmepumpen, har vi har i denne kalkulatoren brukt en generell COP-faktor p&aring; 3 for varmepumper i fjernvarmen. Det vil si at for hver kilwowattime elektrisitet som brukes i varmepumpen, f&aring;r man tre kilowattimer igjen. Av den totale energien man f&aring;r ut, kommer da alts&aring; to tredeler fra omgivelsesvarmen og en tredel fra elektrisiteten man bruker.&nbsp;</p>
630<p align="LEFT">Elektrisiteten som brukes til varmepumper i fjernvarme er gjerne <a href="/content/om-energikildene/#cat6">fleksibel elektrisitet</a>.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/arendal-barbu/">Arendal - Barbu</a>, <a href="/drammen/">Drammen</a>, <a href="/forde/">Førde</a>, <a href="/hammerfest-sentrum/">Hammerfest - sentrum</a>, <a href="/larvik/">Larvik</a>, <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a>, <a href="/sandnessjoen/">Sandnessjøen</a>, <a href="/ski-as/">Ski/Ås</a> og <a href="/tonsberg/">Tønsberg</a></p></div>
631	</div>
632	<div class="row">
633		<div class="col-sm-12"><h3 id="cat4">Fossil olje</h3></div>
634		<div class="col-sm-12"><table style="width: 20%;" border="0" align="left">
635<tbody>
636<tr>
637<td style="width: 20%;" align="left" valign="top"><img class="img-responsive" style="float: left;" src="/uploaded/images/1000/lettolje.png" alt="" width="90%" /></td>
638</tr>
639<tr>
640<td>
641<p>&nbsp;</p>
642</td>
643</tr>
644</tbody>
645</table>
646<p>Det finnes mange typer fossil fyringsolje, men de kan hovedsakelig skilles i tung fyringsolje (tungolje) og&nbsp;lett fyringsolje (lettolje). Av disse er lettolje den desidert vanligste til fjernvarmeproduksjon og&nbsp;tungolje brukes bare tidvis i noen f&aring; eldre varmesentraler</p>
647<p>Den lille andelen fossil olje som brukes er i f&oslash;rst og fremst i bruk som lovp&aring;lagt beredskap n&aring;r uforutsette hendelser gj&oslash;r at andre energikilder i fjernvarmenettet faller ut. Ellers er olje i bruk for &aring; sikre nok effekt i anleggene n&aring;r behovet er st&oslash;rst om vinteren, alts&aring; s&aring;kalt spisslast.&nbsp;</p>
648<p>Fjernvarmeselskaper over hele landet arbeider m&aring;lrettet med &aring; ertatte bruken av olje til spisslast med andre spisslastkilder om vinteren. Resultatet er at mange selskaper greier seg s&aring; og si uten bruk av olje gjennom en normal, norsk vinter og at oljeforbruket dermed har stupt de siste &aring;rene.</p>
649<p>&nbsp;</p></div>
650	</div>
651	<div class="row">
652		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy19">Lettolje</h4></div>
653		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/lettolje.png" alt="" width="10%" />I den grad fossil olje er i bruk i norske fjernvarmeanlegg, er det nesten utelukkende lettolje det er snakk om. Lettolje har et noe lavere CO2-utslipp enn tungolje, men er likefullt en av de mest forurensende energikildene. De siste &aring;rene er bruken av lettolje i stor grad blitt erstattet av fornybare kilder i fjernvarmeanlegg over hele landet,</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/arendal/">Arendal</a>, <a href="/asker-risenga/">Asker - Risenga</a>, <a href="/berghagan-regnbuen/">
653Berghagan - Regnbuen</a>, <a href="/dikemark/">Dikemark</a>, <a href="/drammen/">Drammen</a>, <a href="/fredrikstad/">Fredrikstad </a>, <a href="/gran/">Gran</a>, <a href="/grimstad/">Grimstad</a>, <a href="/harestua/">Harestua</a>, <a href="/honefoss/">Hønefoss</a>, <a href="/jessheim/">Jessheim</a>, <a href="/klaebu/">Klæbu - Hallset</a>, <a href="/kristiansand/">Kristiansand</a>, <a href="/kristiansand-sorlandsparken/">Kristiansand - Sørlandsparken</a>, <a href="/larvik/">Larvik</a>, <a href="/lier-hovik/">Lier - Høvik</a>, <a href="/mjondalen/">Mjøndalen</a>, <a href="/otta/">Otta</a>, <a href="/raufoss/">Raufoss</a>, <a href="/sandnessjoen/">Sandnessjøen</a>, <a href="/skien/">Skien</a>, <a href="/sola/">Sola - Stavanger Lufthavn</a>, <a href="/stjordal/">Stjørdal</a>, <a href="/tromso/">Tromsø</a>, <a href="/trondheim/">Trondheim</a>, <a href="/alesund/">Ålesund</a> og <a href="/arnes/">Årnes</a></p></div>
654	</div>
655	<div class="row">
656		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy20">Tungolje</h4></div>
657		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/tungolje.png" alt="" width="10%" />Det er i dag n&aelig;rmest ingen som bruker tungolje til produksjon av fjernvarme i Norge. Tungolje er den energikilden som gir st&oslash;rst utslipp av alle energikildene som er nevnt i denne energikildekalkulatoren.</p></div>
658	</div>
659	<div class="row">
660		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy3">Uspesifisert olje</h4></div>
661		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/olje_1.png" alt="" width="10%" />Dette er en uspesifisert samlekategori for den oljebruken vi ikke har kunnet spesifisere p&aring; lett- eller tungolje p&aring; grunn av manglende informasjon. Ettersom tungolje ikke lenger er i bruk, vil det for det aller meste v&aelig;re snakk om bruk av lettolje ogs&aring; i denne kategorien.</p></div>
662	</div>
663	<div class="row">
664		<div class="col-sm-12"><h3 id="cat5">Fossil gass</h3></div>
665		<div class="col-sm-12"><table style="width: 20%;" border="0" align="left">
666<tbody>
667<tr>
668<td style="width: 20%;" align="left" valign="top"><img class="img-responsive" style="float: left;" src="/uploaded/images/1000/gass.png" alt="" width="90%" /></td>
669</tr>
670<tr>
671<td>
672<p>&nbsp;</p>
673</td>
674</tr>
675</tbody>
676</table>
677<p>I&nbsp;fjernvarmen brukes gass hovedsaklig som en spisslastkilde, alts&aring; for &aring; f&aring; ekstra effekt n&aring;r varmebehovet er stort om vinteren. Fjernvarmeselskaper over hele landet jobber med &aring; fase ut bruken av fossile kilder som olje og gass, og erstatte dem med gr&oslash;nne alternativer.</p>
678<p>Vi grupperer i denne oversikten gassen inn i to kategorier - LPG (propan) og naturgass (LNG eller t&oslash;rrgass).</p></div>
679	</div>
680	<div class="row">
681		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy22">LPG</h4></div>
682		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/gass_lpg.png" alt="" width="10%" />LPG best&aring;r av omtrent 60 % propan og 40 % butan. Gassen brukes som spisslastkilde av enkelte fjernvarmeanlegg n&aring;r det er behov for ekstra effekt vinterstid. Fossil gass gir noe lavere utslipp enn fossil olje, og er derfor et mer milj&oslash;vennlig valg som spisslastkilde, men er likefullt en fossil kilde mange selskaper arbeider for &aring; erstatte med fornybare kilder.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/drammen/">Drammen</a>, <a href="/hammerfest-sentrum/">Hammerfest - sentrum</a>, <a href="/horten/">Horten</a> og <a href="/trondheim/">Trondheim</a></p></div>
683	</div>
684	<div class="row">
685		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy21">Naturgass (LNG og tørrgass)</h4></div>
686		<div class="col-sm-12"><p><img style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/gass_lng.png" alt="" width="10%" />Naturgass er enten flytende LNG eller t&oslash;rrgass, som begge hovedsakelig best&aring;r av metan og mindre mengder&nbsp;etan, butan og propan.&nbsp;<span>Gassen brukes som spisslastkilde av enkelte fjernvarmeanlegg n&aring;r det er behov for ekstra effekt vinterstid. Fossil gass gir noe lavere utslipp enn fossil olje, og er derfor et mer milj&oslash;vennlig valg som spisslastkilde, men er likefullt en fossil kilde mange selskaper arbeider for &aring;
686 erstatte med fornybare kilder.</span></p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/drammen/">Drammen</a>, <a href="/fredrikstad/">Fredrikstad </a>, <a href="/molde-aro/">Molde - Årø</a>, <a href="/stavanger-naervarmeanlegg/">Stavanger - Nærvarmeanlegg</a> og <a href="/tonsberg/">Tønsberg</a></p></div>
687	</div>
688	<div class="row">
689		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy2">Uspesifisert gass</h4></div>
690		<div class="col-sm-12"><p><img class="img-responsive" style="margin-left: 10px; margin-right: 10px; float: left;" src="/uploaded/images/1000/gass.png" alt="" width="10%" />Naturgass best&aring;r av LNG og t&oslash;rrgass, som begge hovedsakelig best&aring;r av metan og mindre mengder&nbsp;etan, butan og propan. LPG best&aring;r av omtrent 60 % propan og 40 % butan. Som for oljer er det&nbsp;relativt enkelt &aring; beregne klimagassutslippene fra forbrenning av henholdsvis naturgass og LPG, da&nbsp;den kjemiske sammensetningen er kjent.</p>
691<p>Denne uspesifiserte gass-kategorien er brukt der hvor det i rapporteringen til denne kalkulatoren ikke er skilt mellom LNG og LPG</p></div>
692	</div>
693	<div class="row">
694		<div class="col-sm-12"><h3 id="cat6">Fleksibel elektrisitet</h3></div>
695		<div class="col-sm-12"><table style="width: 20%;" border="0" align="left">
696<tbody>
697<tr>
698<td style="width: 15%;" align="left" valign="top"><img class="img-responsive" style="float: left;" src="/uploaded/images/1000/elektrisitet.png" alt="" width="90%" /></td>
699</tr>
700<tr>
701<td>
702<p>&nbsp;</p>
703</td>
704</tr>
705</tbody>
706</table>
707<p align="LEFT">Bruk av elektrisitet til oppvarming indirekte gjennom fjernvarme &oslash;ker fleksibiliteten i det kraftdominerte, norske energisystemet, siden prissvingninger i kraftmarkedet kan utnyttes. I perioder med overskudd av elektrisitet i energisystemet, som gir lave kraftpriser, vil bruken av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen stige. Tilsvarende vil bruken av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen synke ved knappet p&aring;
707 kraft i markedet og h&oslash;ye kraftpriser. En fjernvarmebedrift vil da bruke andre kilder i produksjonen. Slik bidrar fjernvarmen til &aring; jevne ut effekttoppene i kraftsystemet - og det er derfor vi omtaler elektrisitet i fjernvarmen som fleksibel.</p>
708<p align="LEFT">Det aller meste av elektrisiteten som brukes i fjernvarme er p&aring; utkoblbare tariffer, noe som betyr at kjeler som bruker elektrisitet kan stenges ned p&aring; kort varsel ved knapphetssituasjoner i kraftnettet. Dette er ogs&aring; et uttrykk for fleksibiliteten fjernvarmen gir kraftnettet.</p>
709<p align="LEFT">&Aring; fastsette en utslippsfaktor for elektrisitet er en kompleks beregning.&nbsp;Det norske markedet, hvor fornybar vannkraft er dominerende,&nbsp;er koblet sammen med v&aring;re naboland og&nbsp;kraftsystemet i Europa, hvor kull og kjernekraft&nbsp;i stor grad&nbsp;er kilden til elektrisiteten.&nbsp;Norge eksporterer mye vannkraft til Europa i overskuddssituasjoner, men importerer ogs&aring; europeisk kraft n&aring;r det er bohov for det i vinterhalv&aring;ret.&nbsp;</p>
710<p align="LEFT">Det skilles ofte mellom norsk, nordisk og europeisk elektrisitetsmiks og selv innenfor hver av disse kategoriene er det stor variasjon i klimagassutslipp fra studie til studie.</p>
711<p align="LEFT">Ettersom fjernvarmen stort sett bruker elektrisitet n&aring;r Norge er i en overskuddssituasjon, og kraften dermed er basert p&aring; fornybare kilder, vil det mest naturlige v&aelig;re &aring; legge en norsk produksjonsmiks til grunn for elektrisitet brukt til fjernvarme.</p></div>
712	</div>
713	<div class="row">
714		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy46">Elektrisitet til drift</h4></div>
715		<div class="col-sm-12"><p align="LEFT"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/elektrisitet.png" alt="" width="10%" />I denne posten f&oslash;res elektrisitet til pumper, vifter og annet som brukes i distribusjonen av fjernvarme/kj&oslash;ling. Denne energibruken, som ikke er til selve energiproduksjonen, regnes med i CO2-kalkulatoren.</p></div>
716	</div>
717	<div class="row">
718		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy45">Prioritert el-kjel</h4></div>
719		<div class="col-sm-12"><p align="LEFT"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/elektrisitet.png" alt="" width="10%" />Elektrisitet brukes som &rdquo;brensel&rdquo; i en elektrokjel og produserer varmt vann som leveres p&aring; fjernvarmenettet tilsvarende kjeler med andre brensler. Bruken av el-kjeler varierer med kraftprisen og brukes for &aring; toppe opp grunnlastkilder i fjernvarmesystemer - enten som mellomlast eller spisslast. Ved h&oslash;ye kraftpriser, sl&aring;s de gjerne av. <br /><br />Mens de fleste av elkjelene st&aring;r i tillegg p&aring; s&aring;kalt "utkoblbar tariff", som betyr at nettselskapet kan koble ut el-kjelene ved behov, har ogs&aring; noen fjernvarmeseskaper el-kjeler p&aring; "prioritert tariff", uten denne muligheten for nettselskapet.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/drammen/">Drammen</a>, <a href="/fredrikstad/">Fredrikstad </a>, <a href="/hammerfest-sentrum/">Hammerfest - sentrum</a>, <a href="/horten/">Horten</a>, <a href="/otta/">Otta</a>, <a href="/trondheim/">Trondheim</a> og <a href="/vestfossen/">Vestfossen</a></p></div>
720	</div>
721	<div class="row">
722		<div class="col-sm-12"><h4 id="energy4">Uprioritert el-kjel</h4></div>
723		<div class="col-sm-12"><p align="LEFT"><img class="img-responsive" style="float: left; margin-left: 10px; margin-right: 10px;" src="/uploaded/images/1000/elektrisitet.png" alt="" width="10%" />Elektrisitet brukes som &rdquo;brensel&rdquo; i en elektrokjel og produserer varmt vann som leveres p&aring; fjernvarmenettet tilsvarende kjeler med andre brensler. Bruken av el-kjeler varierer med kraftprisen og brukes for &aring; toppe opp grunnlastkilder i fjernvarmesystemer - enten som mellomlast eller spisslast. Ved h&oslash;ye kraftpriser, sl&aring;s de gjerne av.</p>
724<p align="LEFT">De fleste av elkjelene i fjernvarmen st&aring;r i tillegg p&aring; s&aring;kalt "utkoblbar tariff", som betyr at ved knapphet i kraftnettet, kan nettselskapet koble ut el-kjelene og fjernvarmeselskapet kobler inn andre kilder i stedet. Denne fleksibiliteten har stor verdi for kraftnettet, siden den frigj&oslash;r kapasitet i kraftnettet n&aring;r det trenger det som mest.</p><p>Steder som bruker denne energikilden: <a href="/arendal/">Arendal</a>, <a href="/asker-risenga/">Asker - Risenga</a>, <a href="/bergen/">Bergen</a>, <a href="/dikemark/">Dikemark</a>, <a href="/forde/">Førde</a>, <a href="/grimstad/">Grimstad</a>, <a href="/klaebu/">Klæbu - Hallset</a>, <a href="/kristiansand-sorlandsparken/">Kristiansand - Sørlandsparken</a>, <a href="/lillestrom/">Lillestrøm</a>, <a href="/lorenskog/">
724Lørenskog</a>, <a href="/bekkevoll/">Molde - Bekkevoll</a>, <a href="/reknes/">Molde - Reknes</a>, <a href="/raufoss/">Raufoss</a>, <a href="/skedsmokorset/">Skedsmokorset</a>, <a href="/ski-as/">Ski/Ås</a>, <a href="/sorumsand/">Sørumsand</a>, <a href="/tromso/">Tromsø</a>, <a href="/trondheim/">Trondheim</a>, <a href="/vestfossen/">Vestfossen</a>, <a href="/alesund/">Ålesund</a> og <a href="/arnes/">Årnes</a></p></div>
725	</div></div>
726</div>
727<div class="col-md-3 col-xs-12">
728<nav class="nfv-sidebar hidden-print hidden-xs hidden-sm">
729	<ul class="nav nfv-sidenav">
730		<li><a href="#cat1">Gjenvunnet varme</a>
731			<ul class="nav">
732				<li><a href="#energy30">Gjenvunnet gass</a></li>
733				<li><a href="#energy10">Kraftvarme</a></li>
734				<li><a href="#energy6">Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning</a></li>
735				<li><a href="#energy9">Overskuddsvarme fra industri</a></li>
736				<li><a href="#energy44">Overskuddsvarme fra pyrolyse</a></li>
737			</ul>
738		</li>
739
740		<li><a href="#cat2">Bioenergi</a>
741			<ul class="nav">
742				<li><a href="#energy1">Biogass</a></li>
743				<li><a href="#energy8">Bioolje</a></li>
744				<li><a href="#energy23">Bioolje uten bærekraftskriterier</a></li>
745				<li><a href="#energy31">Briketter</a></li>
746				<li><a href="#energy13">Energivekster</a></li>
747				<li><a href="#energy27">Kornavrens</a></li>
748				<li><a href="#energy16">Pellets</a></li>
749				<li><a href="#energy17">Returtre</a></li>
750				<li><a href="#energy43">Røykgass</a></li>
751				<li><a href="#energy14">Skogsflis</a></li>
752				<li><a href="#energy28">Trepulver</a></li>
753				<li><a href="#energy7">Uspesifiserte biobrensler</a></li>
754			</ul>
755		</li>
756
757		<li><a href="#cat3">Omgivelsesvarme</a>
758			<ul class="nav">
759				<li><a href="#energy25">Avløpsvarme</a></li>
760				<li><a href="#energy32">Bygningsvarme</a></li>
761				<li><a href="#energy42">Datasenter</a></li>
762				<li><a href="#energy33">Elvevann</a></li>
763				<li><a href="#energy24">Grunnvarme</a></li>
764				<li><a href="#energy36">Industrivarme</a></li>
765				<li><a href="#energy35">Luft</a></li>
766				<li><a href="#energy34">Overskuddsvarme fra kjøleproduksjon</a></li>
767				<li><a href="#energy41">Røykgass</a></li>
768				<li><a href="#energy26">Sjøvann</a></li>
769				<li><a href="#energy18">Solfanger</a></li>
770				<li><a href="#energy5">Uspesifisert fra varmepumpe</a></li>
771				<li><a href="#energy29">Varmepumpe - el</a></li>
772			</ul>
773		</li>
774
775		<li><a href="#cat4">Fossil olje</a>
776			<ul class="nav">
777				<li><a href="#energy19">Lettolje</a></li>
778				<li><a href="#energy20">Tungolje</a></li>
779				<li><a href="#energy3">Uspesifisert olje</a></li>
780			</ul>
781		</li>
782
783		<li><a href="#cat5">Fossil gass</a>
784			<ul class="nav">
785				<li><a href="#energy22">LPG</a></li>
786				<li><a href="#energy21">Naturgass (LNG og tørrgass)</a></li>
787				<li><a href="#energy2">Uspesifisert gass</a></li>
788			</ul>
789		</li>
790
791		<li><a href="#cat6">Fleksibel elektrisitet</a>
792			<ul class="nav">
793				<li><a href="#energy46">Elektrisitet til drift</a></li>
794				<li><a href="#energy45">Prioritert el-kjel</a></li>
795				<li><a href="#energy4">Uprioritert el-kjel</a></li>
796			</ul>
797		</li>
798	</ul>
799	<a class="back-to-top" href="#main">Tilbake til toppen</a>
800</nav>				</div>
801			</div>
802		</div>
803	</div>
804</section>
805</div>
806<div id="faded-loading" class="faded-wrapper"><div class="text-center"><i class="fa fa-spinner fa-pulse fa-3x"></i><br />Laster<span id="ajax-try-counter"></span></div></div>
807</body>
808</html>

Line numbers count LF bytes from the start of the resource, as the search results do. Vendor segments are library code the classifier recognised; they are stored but not indexed. Bytes are shown as Latin1 characters, one per byte.