1<!DOCTYPE html><html lang="no"><head><meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1.0"/><meta charSet="utf-8"/><title>Forsiden - Krigsseilerregisteret</title><link rel="apple-touch-icon" sizes="57x57" href="/images/favicon/apple-icon-57x57.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="60x60" href="/images/favicon/apple-icon-60x60.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="72x72" href="/images/favicon/apple-icon-72x72.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="76x76" href="/images/favicon/apple-icon-76x76.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="114x114" href="/images/favicon/apple-icon-114x114.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="120x120" href="/images/favicon/apple-icon-120x120.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="144x144" href="/images/favicon/apple-icon-144x144.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="152x152" href="/images/favicon/apple-icon-152x152.png"/><link rel="apple-touch-icon" sizes="180x180" href="/images/favicon/apple-icon-180x180.png"/><link rel="icon" type="image/png" sizes="192x192" href="/images/favicon/android-icon-192x192.png"/><link rel="icon" type="image/png" sizes="32x32" href="/images/favicon/favicon-32x32.png"/><link rel="icon" type="image/png" sizes="96x96" href="/images/favicon/favicon-96x96.png"/><link rel="icon" type="image/png" sizes="16x16" href="/images/favicon/favicon-16x16.png"/><meta name="author" content="Krigsseilerregisteret.no"/><meta property="og:title" content="Forsiden - Krigsseilerregisteret"/><meta property="og:type" content="website"/><meta property="og:url" content="https://krigsseilerregisteret.no/no/"/><link id="canonicalUrl" rel="canonical" href="https://krigsseilerregisteret.no/no/"/><link rel="alternate" href="https://krigsseilerregisteret.no/en/" hrefLang="en"/><meta name="next-head-count" content="22"/><meta name="robots" content="index, follow"/>
1<script type="text/javascript" src="https://www.freeprivacypolicy.com/public/cookie-consent/4.2.0/cookie-consent.js" charSet="UTF-8"></script>
1<script type="text/javascript" charSet="UTF-8"> 2 document.addEventListener('DOMContentLoaded', function () { 3 window.cookieconsent.run({ 4 notice_banner_type: "simple", 5 consent_type: "express", 6 palette: "light", 7 language: "en", 8 page_load_consent_levels: ["strictly-necessary"], 9 notice_banner_reject_button_hide: false, 10 preferences_center_close_button_hide: false, 11 page_refresh_confirmation_buttons: false, 12 website_name: "Krigsseilerregisteret" 13 }); 14 }); 15 </script>
15<noscript>Cookie Consent by <a href="https://www.freeprivacypolicy.com/">Free Privacy Policy Generator</a></noscript>
vendor: 66 bytes, line 15
15<script async="" src="https://www.googletagmanager.com/gtag/js?id=
15G-LG2YW8VLV8
vendor: 11 bytes, line 15
15"></script>
15<script> 16 window.dataLayer = window.dataLayer || []; 17 function gtag(){dataLayer.push(arguments);} 18 gtag('consent', 'default', { 19 'ad_storage': 'denied', 20 'ad_userdata': 'denied', 21 'ad_personalization': 'denied', 22 'analytics_storage': 'denied' 23 }); 24 gtag('js', new Date()); 25 gtag('config', 'G-LG2YW8VLV8'); 26 </script>
26<script type="text/plain" data-cookie-consent="tracking"> 27 gtag('consent', 'update', { 28 'ad_storage': 'granted', 29 'ad_userdata': 'granted', 30 'ad_personalization': 'granted', 31 'analytics_storage': 'granted' 32 }); 33 </script>
33<link rel="preconnect" href="https://fonts.gstatic.com" crossorigin /><link rel="preload" href="/_next/static/css/93045f04c6017774.css" as="style"/><link rel="stylesheet" href="/_next/static/css/93045f04c6017774.css" data-n-g=""/><link rel="preload" href="/_next/static/css/adca82c0c2f346e1.css" as="style"/><link rel="stylesheet" href="/_next/static/css/adca82c0c2f346e1.css" data-n-p=""/><noscript data-n-css=""></noscript>
33<script defer="" nomodule="" src="/_next/static/chunks/polyfills-c67a75d1b6f99dc8.js"></script>
33<script src="/_next/static/chunks/webpack-dbc4fb0743d7985f.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/framework-a070cbfff3c750c5.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/main-68708c25f2a8f903.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/pages/_app-9e495c54d15993b1.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/130-b1872fcf0389409f.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/3157-0d644e39303bda72.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/821-17fb59959c096fb4.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/9054-dc83b65e4585c521.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/6125-341d8fba00f8cbd3.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/1551-a8cbc3ab56d52d28.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/2813-e328f3f9640cafda.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/chunks/pages/index-36679e3cd74b4d91.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/SCCWcWWPT1saYEXE42qTB/_buildManifest.js" defer=""></script>
33<script src="/_next/static/SCCWcWWPT1saYEXE42qTB/_ssgManifest.js" defer=""></script>
33<style data-href="https://fonts.googleapis.com/css2?family=Inter&display=optional">@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfMZs.woff) format('woff')}@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfAZJhjp-Ek-_EeAmM.woff) format('woff');unicode-range:U+0460-052F,U+1C80-1C8A,U+20B4,U+2DE0-2DFF,U+A640-A69F,U+FE2E-FE2F}@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfAZthjp-Ek-_EeAmM.woff) format('woff');unicode-range:U+0301,U+0400-045F,U+0490-0491,U+04B0-04B1,U+2116}@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfAZNhjp-Ek-_EeAmM.woff) format('woff');unicode-range:U+1F00-1FFF}@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfAZxhjp-Ek-_EeAmM.woff) format('woff');unicode-range:U+0370-0377,U+037A-037F,U+0384-038A,U+038C,U+038E-03A1,U+03A3-03FF}@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfAZBhjp-Ek-_EeAmM.woff) format('woff');unicode-range:U+0102-0103,U+0110-0111,U+0128-0129,U+0168-0169,U+01A0-01A1,U+01AF-01B0,U+0300-0301,U+0303-0304,U+0308-0309,U+0323,U+0329,U+1EA0-1EF9,U+20AB}@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfAZFhjp-Ek-_EeAmM.woff) format('woff');unicode-range:U+0100-02BA,U+02BD-02C5,U+02C7-02CC,U+02CE-02D7,U+02DD-02FF,U+0304,U+0308,U+0329,U+1D00-1DBF,U+1E00-1E9F,U+1EF2-1EFF,U+2020,U+20A0-20AB,U+20AD-20C0,U+2113,U+2C60-2C7F,U+A720-A7FF}@font-face{font-family:'Inter';font-style:normal;font-weight:400;font-display:optional;src:url(https://fonts.gstatic.com/s/inter/v20/UcCO3FwrK3iLTeHuS_nVMrMxCp50SjIw2boKoduKmMEVuLyfAZ9hjp-Ek-_EeA.woff) format('woff');unicode-range:U+0000-00FF,U+0131,U+0152-0153,U+02BB-02BC,U+02C6,U+02DA,U+02DC,U+0304,U+0308,U+0329,U+2000-206F,U+20AC,U+2122,U+2191,U+2193,U+2212,U+2215,U+FEFF,U+FFFD}</style></head><body><div id="__next" data-reactroot=""><div aria-hidden="true" class="fixed left-0 top-0 z-50 h-[3px] w-full bg-transparent"><div class="h-full bg-darkblue transition-[width,opacity] duration-200 ease-out" style="width:0%;opacity:0"></div></div><div class="sticky top-0 z-50"><header><div class="tablet:hidden"><div><div class="flex items-center h-24 text-white bg-purple"><a href="/" class="block z-30 mx-auto" target="_self" rel=""><div class="flex justify-center items-center p-0.5 bg-white rounded-full w-18 h-18"><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="Krigsseilerregisteret logo" srcSet="/_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=96&q=75 1x, /_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=256&q=75 2x" src="/_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=256&q=75" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></div></a></div><div><div class="absolute left-4 top-7"><button class="flex justify-center items-center w-12 h-12"><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="" srcSet="/images/mobile-menu.svg 1x, /images/mobile-menu.svg 2x" src="/images/mobile-menu.svg" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></button></div></div></div></div><div class="hidden tablet:block"><div class="absolute w-full"><div class="text-white"><nav class="flex justify-center items-center py-2 tracking-wide font-medium space-x-12 false"><a href="/sjofolk" class=" no-underline border-b-4 border-beige border-opacity-0" target="_self" rel="">Sjøfolk</a><a href="/skip" class=" no-underline border-b-4 border-beige border-opacity-0" target="_self" rel="">Skip</a><a href="/" target="_self" rel=""><div><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="Krigsseilerregisteret logo" srcSet="/_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=96&q=100 1x, /_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=256&q=100 2x" src="/_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=256&q=100" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></div></a><a href="/navigasjonsside/822091" class=" no-underline border-b-4 border-beige border-opacity-0" target="_self" rel="">Innsats</a><a href="/navigasjonsside/tema" class=" no-underline border-b-4 border-beige border-opacity-0" target="_self" rel="">Tema</a></nav><div class="absolute top-5 right-10 desktop:right-12"><a href="#" class="text-xs no-underline uppercase hover:underline">English</a></div></div></div></div></header></div><main class="relative"><div class="relative"><div class="flex justify-center h-screen bg-scroll bg-center bg-no-repeat bg-cover bg-hero-1 tablet:bg-top desktop:bg-center max-h-144"><div class="absolute top-20 flex-col px-5 mx-auto w-full h-auto tablet:top-1/3 tablet:min-w-3/5 tablet:max-w-2xl tablet:px-0 desktop:max-w-4xl"><h1 class="p-4 mb-2 text-2xl font-medium text-center text-white tablet:mb-4 desktop:text-3xl"><span class="sr-only">Krigsseilerregisteret</span>Et digitalt monument som dokumenterer krigsseilerne</h1><div class="mx-auto max-w-sm tablet:max-w-lg"><style data-emotion="css b62m3t-container">.css-b62m3t-container{position:relative;box-sizing:border-box;}</style><div class=" css-b62m3t-container"><style data-emotion="css 1f43avz-a11yText-A11yText">
33.css-1f43avz-a11yText-A11yText{z-index:9999;border:0;clip:rect(1px, 1px, 1px, 1px);height:1px;width:1px;position:absolute;overflow:hidden;padding:0;white-space:nowrap;}</style><span id="react-select-frontPageSearchBox-live-region" class="css-1f43avz-a11yText-A11yText"></span><span aria-live="polite" aria-atomic="false" aria-relevant="additions text" class="css-1f43avz-a11yText-A11yText"></span><style data-emotion="css 1jf560x-control">.css-1jf560x-control{-webkit-align-items:center;-webkit-box-align:center;-ms-flex-align:center;align-items:center;background-color:hsl(0, 0%, 100%);border-color:hsl(0, 0%, 80%);border-radius:12px;border-style:solid;border-width:1px;box-shadow:0;cursor:default;display:-webkit-box;display:-webkit-flex;display:-ms-flexbox;display:flex;-webkit-box-flex-wrap:wrap;-webkit-flex-wrap:wrap;-ms-flex-wrap:wrap;flex-wrap:wrap;-webkit-box-pack:justify;-webkit-justify-content:space-between;justify-content:space-between;min-height:38px;outline:0!important;position:relative;-webkit-transition:all 100ms;transition:all 100ms;box-sizing:border-box;height:65px;border:0;}.css-1jf560x-control:hover{border:0;cursor:text;}.css-1jf560x-control *{box-shadow:none!important;}</style><div class=" css-1jf560x-control"><style data-emotion="css 1vxks1j-ValueContainer">.css-1vxks1j-ValueContainer{-webkit-align-items:center;-webkit-box-align:center;-ms-flex-align:center;align-items:center;display:grid;-webkit-flex:1;-ms-flex:1;flex:1;-webkit-box-flex-wrap:wrap;-webkit-flex-wrap:wrap;-ms-flex-wrap:wrap;flex-wrap:wrap;padding:2px 8px;-webkit-overflow-scrolling:touch;position:relative;overflow:hidden;box-sizing:border-box;padding-left:20px;border:none;}</style><div class=" css-1vxks1j-ValueContainer"><style data-emotion="css aybzm3-placeholder">.css-aybzm3-placeholder{color:#B4B3B4;grid-area:1/1/2/3;margin-left:2px;margin-right:2px;box-sizing:border-box;white-space:nowrap;overflow:hidden;text-overflow:ellipsis;}</style><div class=" css-aybzm3-placeholder" id="react-select-frontPageSearchBox-placeholder">Søk i Krigsseilerregisteret</div><style data-emotion="css 6j8wv5-Input">.css-6j8wv5-Input{margin:2px;padding-bottom:2px;padding-top:2px;visibility:visible;color:hsl(0, 0%, 20%);-webkit-flex:1 1 auto;-ms-flex:1 1 auto;flex:1 1 auto;display:inline-grid;grid-area:1/1/2/3;grid-template-columns:0 min-content;box-sizing:border-box;}.css-6j8wv5-Input:after{content:attr(data-value) " ";visibility:hidden;white-space:pre;grid-area:1/2;font:inherit;min-width:2px;border:0;margin:0;outline:0;padding:0;}</style><div class=" css-6j8wv5-Input" data-value=""><input type="text" class="" style="label:input;color:inherit;background:0;opacity:1;width:100%;grid-area:1 / 2;font:inherit;min-width:2px;border:0;margin:0;outline:0;padding:0" autoCapitalize="none" autoComplete="off" autoCorrect="off" id="react-select-frontPageSearchBox-input" spellcheck="false" tabindex="0" value="" aria-autocomplete="list" aria-expanded="false" aria-haspopup="true" aria-controls="react-select-frontPageSearchBox-listbox" aria-owns="react-select-frontPageSearchBox-listbox" role="combobox" aria-describedby="react-select-frontPageSearchBox-placeholder"/></div></div><style data-emotion="css 14bgzac-IndicatorsContainer">.css-14bgzac-IndicatorsContainer{-webkit-align-items:center;-webkit-box-align:center;-ms-flex-align:center;align-items:center;-webkit-align-self:stretch;-ms-flex-item-align:stretch;align-self:stretch;display:-webkit-box;display:-webkit-flex;display:-ms-flexbox;display:flex;-webkit-flex-shrink:0;-ms-flex-negative:0;flex-shrink:0;box-sizing:border-box;width:74px;margin:0px;padding:0px;background-color:#E8E5C6;border-top-right-radius:12px;border-bottom-right-radius:12px;background-image:url('/images/search.svg');background-repeat:no-repeat;-webkit-background-position:center;background-position:center;}</style><div class=" css-14bgzac-IndicatorsContainer"><style data-emotion="css byrije-loadingIndicator">.css-byrije-loadingIndicator{color:hsl(0, 0%, 80%);display:none;padding:8px;-webkit-transition:color 150ms;transition:color 150ms;-webkit-align-self:center;-ms-flex-item-align:center;align-self:center;font-size:4px;line-height:1;margin-right:4px;text-align:center;vertical-align:middle;box-sizing:border-box;}</style><div class=" css-byrije-loadingIndicator" aria-hidden="true"><style data-emotion="css 1xtdfmb-LoadingDot animation-stj4i2">.css-1xtdfmb-LoadingDot{-webkit-animation:animation-stj4i2 1s ease-in-out 0ms infinite;animation:animation-stj4i2 1s ease-in-out 0ms infinite;background-color:currentColor;border-radius:1em;display:inline-block;height:1em;vertical-align:top;width:1em;}@-webkit-keyframes animation-stj4i2{0%,80%,100%{opacity:0;}40%{opacity:1;}}@keyframes animation-stj4i2{0%,80%,100%{opacity:0;}40%{opacity:1;}}</style><span class="css-1xtdfmb-LoadingDot"></span><style data-emotion="css zoievk-LoadingDot animation-stj4i2">.css-zoievk-LoadingDot{-webkit-animation:animation-stj4i2 1s ease-in-out 160ms infinite;animation:animation-stj4i2 1s ease-in-out 160ms infinite;background-color:currentColor;border-radius:1em;display:inline-block;margin-left:1em;height:1em;vertical-align:top;width:1em;}@-webkit-keyframes animation-stj4i2{0%,80%,100%{opacity:0;}40%{opacity:1;}}@keyframes animation-stj4i2{0%,80%,100%{opacity:0;}40%{opacity:1;}}</style><span class="css-zoievk-LoadingDot"></span><style data-emotion="css x748d8-LoadingDot animation-stj4i2">.css-x748d8-LoadingDot{-webkit-animation:animation-stj4i2 1s ease-in-out 320ms infinite;animation:animation-stj4i2 1s ease-in-out 320ms infinite;background-color:currentColor;border-radius:1em;display:inline-block;margin-left:1em;height:1em;vertical-align:top;width:1em;}@-webkit-keyframes animation-stj4i2{0%,80%,100%{opacity:0;}40%{opacity:1;}}@keyframes animation-stj4i2{0%,80%,100%{opacity:0;}40%{opacity:1;}}</style><span class="css-x748d8-LoadingDot"></span></div><style data-emotion="css 1ukf4yc-indicatorSeparator">.css-1ukf4yc-indicatorSeparator{-webkit-align-self:stretch;-ms-flex-item-align:stretch;align-self:stretch;background-color:hsl(0, 0%, 80%);margin-bottom:8px;margin-top:8px;width:1px;box-sizing:border-box;visibility:hidden;}</style><span class=" css-1ukf4yc-indicatorSeparator"></span><style data-emotion="css 1d0vqgh-indicatorContainer">
33.css-1d0vqgh-indicatorContainer{color:hsl(0, 0%, 80%);display:-webkit-box;display:-webkit-flex;display:-ms-flexbox;display:flex;padding:8px;-webkit-transition:color 150ms;transition:color 150ms;box-sizing:border-box;visibility:hidden;}.css-1d0vqgh-indicatorContainer:hover{color:hsl(0, 0%, 60%);}</style><div class=" css-1d0vqgh-indicatorContainer" aria-hidden="true"><style data-emotion="css tj5bde-Svg">.css-tj5bde-Svg{display:inline-block;fill:currentColor;line-height:1;stroke:currentColor;stroke-width:0;}</style><svg height="20" width="20" viewBox="0 0 20 20" aria-hidden="true" focusable="false" class="css-tj5bde-Svg"><path d="M4.516 7.548c0.436-0.446 1.043-0.481 1.576 0l3.908 3.747 3.908-3.747c0.533-0.481 1.141-0.446 1.574 0 0.436 0.445 0.408 1.197 0 1.615-0.406 0.418-4.695 4.502-4.695 4.502-0.217 0.223-0.502 0.335-0.787 0.335s-0.57-0.112-0.789-0.335c0 0-4.287-4.084-4.695-4.502s-0.436-1.17 0-1.615z"></path></svg></div></div></div></div></div></div></div><div class="tablet:w-full tablet:mx-auto tablet:flex tablet:inset-x-0 tablet:-bottom-32 tablet:justify-center tablet:absolute"><div class="flex flex-col px-5 tablet:flex-row tablet:space-x-5 tablet:items-center"><div class="relative -top-32 mx-auto w-full tablet:top-0 tablet:w-80"><div class="flex flex-col items-center px-6 pt-7 pb-6 w-full bg-beige-30"><div class="flex mb-6 fill-current text-gold"><svg width="45" height="30" id="prefix__Layer_1" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" x="0" y="0" viewBox="0 0 416.1 280.4" xml:space="preserve"><g id="prefix__Layer_2_00000128455786256975390860000015842647032834101392_"><g id="prefix__Layer_1-2"><path class="prefix__st0" d="M74.6 55.6C44.9 62.4 18.4 75.8 8.4 83.9c-4.9 4.2-5.9 6.4-5.9 6.6 5.6 4.9 26.7 17.6 33.2 21.7 2.9-7.3 8.6-17.2 13.1-24.2C56 76.7 63.6 65.4 74.6 55.6zM341.1 55.6c23.3 1.3 47 13.3 57 21.4 4.9 4.2 15.1 13.3 15.1 13.4-5.6 4.9-26.6 17.6-33.2 21.7-2.9-7.3-8.6-17.2-13.1-24.2-7.1-11.2-14.8-22.5-25.8-32.3zM208.6 0C121.9 0 63 64.5 43.2 117.2c30.9 17.4 56.3 19.1 87.1 23.5 26.1 3.7 52.4 5.5 78.8 5.3h.2c26.4.2 52.8-1.6 78.9-5.4 30.4-4.4 54.6-5.8 85.3-22.8C354 64.9 295.5 0 208.6 0z"></path><path class="prefix__st0" d="M404.3 162.4c6.1-24.8 10-52.9 11.8-65.3-13.8 10.5-37.5 28.3-58.3 35.5-19.9 6.9-43 12.3-68.6 15.9-26.5 3.8-53.2 5.6-80 5.4-26.8.2-53.5-1.7-80-5.4-25.6-3.7-48.7-9-68.6-15.9-20.9-7.2-46.8-25-60.6-35.5 1.8 12.3 5.6 33.1 13.3 65.3s20.2 70.9 21 72l.2.1.6.5c.1.1 13.8 11.5 41.8 22.7 25.9 10.4 69.8 22.7 131.6 22.7h1.2c62 0 106-12.5 132-22.9 27.9-11.2 41.2-22.4 41.4-22.5l.6-.5.2-.1c.9-1.1 14.4-47.2 20.4-72z"></path></g></g></svg></div><div class="flex items-center mb-3 text-xs font-semibold tracking-wider uppercase whitespace-nowrap"><span class="mr-2 w-6 border-b"></span>Registrerte sjøfolk<span class="ml-2 w-6 border-b"></span></div><div class="mb-8 text-5xl font-bold text-purple">78 205</div><div class="py-2.5 pr-4 pl-8 text-sm font-medium text-white bg-purple"><a href="/sjofolk" class="flex items-center no-underline" target="_self" rel=""><span>Søk etter sjøfolk</span><span class="ml-4"><svg width="7" height="12" viewBox="0 0 7 12" fill="#FFF" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"><path d="M.31.71a.996.996 0 0 0 0 1.41L4.19 6 .31 9.88a.997.997 0 1 0 1.41 1.41L6.31 6.7a.996.996 0 0 0 0-1.41L1.72.7C1.34.32.7.32.31.71Z" fill="#FFF"></path></svg></span></a></div></div></div><div class="mx-auto -mt-28 w-full tablet:m-0 tablet:w-80"><div class="flex flex-col items-center px-6 pt-7 pb-6 w-full bg-beige-30"><div class="flex mb-6 fill-current text-gold"><svg width="43" height="30" id="prefix__Layer_1" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" x="0" y="0" viewBox="0 0 409.9 287.3" xml:space="preserve"><g id="prefix__Layer_2_00000129192709160139238000000009108618223640744335_"><g id="prefix__Layer_1-2"><path class="prefix__st0" d="M359.4 92.7c.5 65 .9 129.7 1.4 194.6-3.8-.2-7.2-.3-10.7-.5-32.8-1.9-65.6-3.8-98.4-5.9-24.6-1.5-49.2-3.1-73.7-5.2-29.1-2.5-58.2-5.2-87.2-8.4-17.8-1.9-35.4-4.8-53.1-7.6-4.5-.9-8.9-2.2-13.1-3.9-3.5-1.3-3.3-2.2-3.6-5.9-.5-6.6-1.5-13.2-3-19.6-4.4-17.7-10-35-16.8-51.9-.3-.8-.6-1.6-1.1-2.9 4 .7 7.6 1.4 11.1 2 12.8 1.9 25.5 1.3 38.3-.8 23.6-3.6 46-13.1 65-27.6 15.3-11.6 33-18.6 51.2-24 21.1-6.4 42.7-11.3 64.4-15.6 25.9-5.2 52.1-9.3 78.3-12.3 16-1.9 32.1-3.1 48.2-4.7.8.2 1.6.2 2.8.2z"></path><path class="prefix__st0" d="M359.4 47.7v34.9c-5.6.8-11.3 1.6-16.9 2.5-25.9 4-51.8 7.8-77.6 12.2-33.2 5.6-66.1 12.6-98.8 20.8-13.4 3.4-26.7 7-39.2 13-4.2 1.9-8.2 4.3-11.9 7.2-16.2 12.6-34.8 20-54.2 25.8-14.7 4.3-29.5 7.3-45 6.5-2.2-.2-4.5-.5-6.7-.9-6.4-1-9.1-6.6-8.8-12.5.4-7.1 1.4-14.1 1.9-21.1.2-2 .9-3 3-3.4 6.6-1.2 13.2-2.7 19.8-3.9 1.7-.3 2.3-1 2.3-2.8-.1-15.1 0-30.3 0-45.4v-3.1l21.2-2.6c.5-.1 1-.1 1.5-.2 2.2-.3 5 0 6.5-1.2s1-4 1.6-6.1c.3-1 1-1.8 1.8-2.3 4.8-2.9 9.6-5.7 14.5-8.4 1.3-.6 2-1.9 1.9-3.3-.1-16.7 0-33.4 0-50.2V0h25.4v2.9c-.2 17.4-.3 34.8-.5 52.2 0 2.3.6 3 2.9 2.9 11.7-.1 23.5 0 35.2 0h3.2v16.7h8.2c3.7 0 7.3.2 11 0 2.3-.1 3.2.8 3.9 2.8 1.9 5.1 3.9 10.1 6 15 .7 1.4 1.5 2.6 2.4 3.9l1.1-.1c.6-2.2 1.1-4.3 1.5-6.6.4-3 .6-6 .5-9-.3-2.1 1.1-4 3.1-4.4 5.7-1.6 11.3-3.6 17.1-4.6 26.4-4.5 52.8-9.1 79.2-13 26.6-4 53.4-7.3 80.1-10.9.7 0 1.5 0 2.8-.1zM365.4 91.7c13.5 3.5 24.7 11 36.7 15.9-11.9 59.5-23.7 118.7-35.6 178-.4-64.6-.8-129.1-1.1-193.9zM402.1 99.5c-.3-.1-.5 0-.6-.1-9.4-8.9-21.5-12.7-33.2-17-2.2-.8-3-1.8-3-4.2.2-8.9.1-17.8.1-26.8.3-.1.7-.1 1-.1 13.3 4 26.5 8.1 38.4 15.5.9.6 1.8 1.2 2.6 1.9 2.6 2.2 3.1 4.4
331.8 7.8-2.6 6.7-4.3 13.7-6.4 20.6-.3.9-.5 1.6-.7 2.4z"></path></g></g></svg></div><div class="flex items-center mb-3 text-xs font-semibold tracking-wider uppercase whitespace-nowrap"><span class="mr-2 w-6 border-b"></span>Registrerte skip<span class="ml-2 w-6 border-b"></span></div><div class="mb-8 text-5xl font-bold text-purple">5 290</div><div class="py-2.5 pr-4 pl-8 text-sm font-medium text-white bg-purple"><a href="/skip" class="flex items-center no-underline" target="_self" rel=""><span>Søk etter skip</span><span class="ml-4"><svg width="7" height="12" viewBox="0 0 7 12" fill="#FFF" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"><path d="M.31.71a.996.996 0 0 0 0 1.41L4.19 6 .31 9.88a.997.997 0 1 0 1.41 1.41L6.31 6.7a.996.996 0 0 0 0-1.41L1.72.7C1.34.32.7.32.31.71Z" fill="#FFF"></path></svg></span></a></div></div></div></div></div></div><div class="mt-8 tablet:mt-44"><div class="space-y-6"><div class="px-4 desktop:px-0 flex flex-col gap-4 desktop:flex-row desktop:justify-center"><div><div class="relative"><a href="/maanedens-krigsseiler/1116257" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-xl relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-full"><div class="w-10/12 tablet:w-96 m-auto"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">MÃ
NEDENS KRIGSSEILER</h3><p class="m-auto text-xl desktop:text-3xl mb-4 min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">Satt i japansk fangenskap i Shanghai</p><p class="border-white text-sm desktop:text-lg px-8 py-4 border-2 m-auto hover:bg-white hover:text-purple hover:underline">Les mer om Peder Nikolai Nikolaisen</p></div></div><div class="bg-purple w-auto tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div><div class="mt-2 w-auto tablet:w-128 desktop:w-144 mx-auto"><a href="/maanedens-krigsseiler" class="desktop:h-24 no-underline bg-gray-20 px-6 py-4 tablet:py-8 text-lg block hover:bg-gray-30 hover:underline" target="_self" rel=""><span class="flex items-center justify-center text-sm tablet:text-lg">Se oversikt over alle månedens krigsseilere<span class="ml-4"><svg width="7" height="12" viewBox="0 0 7 12" fill="none" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"><path d="M.31.71a.996.996 0 0 0 0 1.41L4.19 6 .31 9.88a.997.997 0 1 0 1.41 1.41L6.31 6.7a.996.996 0 0 0 0-1.41L1.72.7C1.34.32.7.32.31.71Z" fill="#6F7C8C"></path></svg></span></span></a></div></div><div class="tablet:128:w-128 desktop:w-144"><div class="space-y-2"><div class="swiper"><div class="swiper-wrapper"><div class="swiper-slide"><div><div class="relative"><a href="/artikkel/751876" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-sm relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-10/12 tablet:w-96"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">ARTIKKEL</h3><p class="mx-auto mb-4 text-xl desktop:text-3xl min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi</p><p class="border-white px-8 py-4 border-2 m-auto text-sm hover:bg-white hover:text-purple hover:underline desktop:text-lg ">Les mer <span class="sr-only">Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi</span></p></div><div class="bg-purple h-100 tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 tablet:h-128 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div></div></div><div class="swiper-slide"><div><div class="relative"><a href="/artikkel/1429371" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-sm relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-10/12 tablet:w-96"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">ARTIKKEL</h3><p class="mx-auto mb-4 text-xl desktop:text-3xl min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">De der hjemme - krigsseilernes familier</p><p class="border-white px-8 py-4 border-2 m-auto text-sm hover:bg-white hover:text-purple hover:underline desktop:text-lg ">Les mer <span class="sr-only">De der hjemme - krigsseilernes familier</span></p></div><div class="bg-purple h-100 tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 tablet:h-128 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div></div></div><div class="swiper-slide"><div><div class="relative"><a href="/artikkel/320546" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-sm relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-10/12 tablet:w-96"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">ARTIKKEL</h3><p class="mx-auto mb-4 text-xl desktop:text-3xl min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">Flåtetilhørighet: Hjemmeflåten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945</p><p class="border-white px-8 py-4 border-2 m-auto text-sm hover:bg-white hover:text-purple hover:underline desktop:text-lg ">Les mer <span class="sr-only">Flåtetilhørighet: Hjemmeflåten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945</span></p></div><div class="bg-purple h-100 tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 tablet:h-128 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div></div></div><div class="swiper-slide"><div><div class="relative"><a href="/artikkel/320524" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-sm relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-10/12 tablet:w-96"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">ARTIKKEL</h3><p class="mx-auto mb-4 text-xl desktop:text-3xl min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">
33Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940</p><p class="border-white px-8 py-4 border-2 m-auto text-sm hover:bg-white hover:text-purple hover:underline desktop:text-lg ">Les mer <span class="sr-only">Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940</span></p></div><div class="bg-purple h-100 tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 tablet:h-128 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div></div></div><div class="swiper-slide"><div><div class="relative"><a href="/artikkel/320528" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-sm relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-10/12 tablet:w-96"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">ARTIKKEL</h3><p class="mx-auto mb-4 text-xl desktop:text-3xl min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">Flåtetilhørighet: Uteflåten 1940-1945</p><p class="border-white px-8 py-4 border-2 m-auto text-sm hover:bg-white hover:text-purple hover:underline desktop:text-lg ">Les mer <span class="sr-only">Flåtetilhørighet: Uteflåten 1940-1945</span></p></div><div class="bg-purple h-100 tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 tablet:h-128 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div></div></div><div class="swiper-slide"><div><div class="relative"><a href="/artikkel/1432629" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-sm relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-10/12 tablet:w-96"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">ARTIKKEL</h3><p class="mx-auto mb-4 text-xl desktop:text-3xl min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte</p><p class="border-white px-8 py-4 border-2 m-auto text-sm hover:bg-white hover:text-purple hover:underline desktop:text-lg ">Les mer <span class="sr-only">Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte</span></p></div><div class="bg-purple h-100 tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 tablet:h-128 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div></div></div><div class="swiper-slide"><div><div class="relative"><a href="/artikkel/319834" class="no-underline" target="_self" rel=""><div class="text-center text-sm relative"><div class="z-40 absolute top-1/2 left-1/2 transform -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 text-white w-10/12 tablet:w-96"><h3 class="text-sm mb-2 desktop:text-xl">ARTIKKEL</h3><p class="mx-auto mb-4 text-xl desktop:text-3xl min-h-[130px] desktop:min-h-[160px]">Kvinnene i Nortraships flåte</p><p class="border-white px-8 py-4 border-2 m-auto text-sm hover:bg-white hover:text-purple hover:underline desktop:text-lg ">Les mer <span class="sr-only">Kvinnene i Nortraships flåte</span></p></div><div class="bg-purple h-100 tablet:w-128 desktop:w-144 desktop:h-144 mx-auto rounded-sm"><div class="w-auto h-100 tablet:h-128 desktop:w-144 desktop:h-144 opacity-25 bg-cover bg-no-repeat" style="background-image:url(https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=gallery-preview)"></div></div></div></a></div></div></div></div></div><div class="bg-gray-20 w-auto tablet:w-128 desktop:w-144 mx-auto tablet:py-4 desktop:h-24"><div class="flex flex-row gap-3 justify-between"><button class="w-12 tablet:pl-0 tablet:w-12 tablet:h-16 flex justify-center items-center"><span class="sr-only">Vis lenke til artikkel 2</span><svg width="7" height="12" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"><path d="M6.69 11.29a.996.996 0 0 0 0-1.41L2.81 6l3.88-3.88A.997.997 0 1 0 5.28.71L.69 5.3a.996.996 0 0 0 0 1.41l4.59 4.59c.38.38 1.02.38 1.41-.01Z"></path></svg></button><div class="flex flex-row gap-3 justify-center items-center"></div><button class="w-12 h-16 flex justify-center items-center"><span class="sr-only">Vis lenke til artikkel 4</span><svg width="7" height="12" viewBox="0 0 7 12" fill="none" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"><path d="M.31.71a.996.996 0 0 0 0 1.41L4.19 6 .31 9.88a.997.997 0 1 0 1.41 1.41L6.31 6.7a.996.996 0 0 0 0-1.41L1.72.7C1.34.32.7.32.31.71Z" fill="#6F7C8C"></path></svg></button></div></div></div></div></div></div><div class="flex justify-center items-center"><div class="px-5 pt-14 pb-8 desktop:max-w-7xl desktop:mx-auto"><h2 class="mb-2 text-center">Kartsamling</h2><div class="text-center">Under kan du utforske vår kartsamling. Her har vi samlet visualiseringer av blant annet forlis, innsatser og tidslinje over krigsseilernes reiser</div></div></div><div class="space-y-6 mb-20"><div class="desktop:px-12 desktop:max-w-7xl desktop:mx-auto"><a href="/kart-sentral" target="_self" rel=""><div class="relative w-full overflow-hidden bg-[#0a2343]" style="aspect-ratio:3532 / 1874"><div class="border-white border-2 absolute hover:bg-white hover:text-purple hover:underline left-1/2 top-1/2 z-20 h-12 -translate-x-1/2 -translate-y-1/2 px-6 text-sm tablet:text-lg font-medium text-center text-white flex items-center justify-center">Utforsk kartene</div></div></a></div></div></div></main><footer class="text-sm"><div class="flex bg-beige-60"><div class="flex flex-grow items-center py-11 px-12 mx-auto max-w-xs font-semibold tablet:w-12"><div class="mr-1">Følg oss</div><ul class="flex flex-grow justify-around"><li><a href="https://www.facebook.com/Krigsseilerne" target="_blank" rel="noreferrer"><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="Facebook" srcSet="/images/facebook.svg 1x, /images/facebook.svg 2x" src="/images/facebook.svg" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></a></li><li><a href="https://www.instagram.com/krigsseilerne" target="_blank" rel="noreferrer"><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="Instagram" srcSet="/images/instagram.svg 1x, /images/instagram.svg 2x" src="/images/instagram.svg" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></a></li><li>
33<a href="https://krigsseilerblogg.wordpress.com/" target="_blank" rel="noreferrer"><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="Blogg" srcSet="/images/blogg.svg 1x, /images/blogg.svg 2x" src="/images/blogg.svg" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></a></li></ul></div></div><div class="px-5 pt-14 pb-24 text-white bg-purple"><div class="flex justify-center"><a href="/" class="p-0 m-0"><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="Krigsseilerregisteret logo" srcSet="/_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=64&q=75 1x, /_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=128&q=75 2x" src="/_next/image?url=%2Fimages%2Fkrigsseilerregisteret-logo.png&w=128&q=75" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></a></div><hr class="mx-auto mt-4 mb-5 w-1/5 max-w-xs"/><p class="text-center">Krigsseilerregisteret eies og drives av<!-- --> <a href="https://arkivet.no/norsk-senter-for-krigsseilerhistorie/" class="no-underline hover:underline">Norsk senter for krigsseilerhistorie</a></p><div class="desktop:flex desktop:mt-12 desktop:space-x-20 desktop:justify-center"><div class=""><div class="flex justify-center my-10 desktop:m-0"><button class="py-2 px-9 font-semibold border hover:bg-white hover:text-darkblue"><a href="/artikkel/krigsseilerregisteret-kontakt" class="no-underline" target="_self" rel="">Kontakt oss</a></button></div></div><ul class="grid gap-y-3 gap-x-10 mx-auto w-11/12 tablet:grid-cols-2 tablet:grid-rows-4 tablet:w-96 tablet:grid-flow-col tablet:whitespace-nowrap"><li><a href="/artikkel/krigsseilerregisteret-i-korte-trekk-no" class="no-underline hover:underline" target="_self" rel="">Utviklingen av registeret</a></li><li><a href="/artikkel/redaktorer-for-krigsseilerregisteret" class="no-underline hover:underline" target="_self" rel="">Redaktører</a></li><li><a href="/artikkel/bakgrunn-for-krigsseilerregisteret" class="no-underline hover:underline" target="_self" rel="">Bakgrunn</a></li><li><a href="/artikkel/kilder-til-krigsseilerregisteret" class="no-underline hover:underline" target="_self" rel="">Kilder</a></li><li><a href="/artikkel/stottespillere-for-krigsseilerregisteret" class="no-underline hover:underline" target="_self" rel="">Våre støttespillere</a></li><li><a href="/artikkel/stott-vaart-arbeid-med-krigsseilerregisteret" class="no-underline hover:underline" target="_self" rel="">Støtt vårt arbeid</a></li><li><a href="https://arkivet.no/satsingsomraader/forskning/jon-michelets-mastergradsstipend" class="no-underline hover:underline">Jon Michelet mastergradsstipend</a></li><li><a href="/artikkel/krigsseilerregisteret-personvern" class="no-underline hover:underline" target="_self" rel="">Personvern</a></li></ul><div class="flex justify-center mt-12 desktop:m-0"><a href="https://arkivet.no/"><span style="box-sizing:border-box;display:inline-block;overflow:hidden;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;position:relative;max-width:100%"><span style="box-sizing:border-box;display:block;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0;max-width:100%"><img style="display:block;max-width:100%;width:initial;height:initial;background:none;opacity:1;border:0;margin:0;padding:0" alt="" aria-hidden="true" src="" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%"/><noscript><img alt="Stiftelsen Arkivet logo" srcSet="/images/arkivet-logo.svg 1x, /images/arkivet-logo.svg 2x" src="/images/arkivet-logo.svg" decoding="async" data-nimg="intrinsic" style="position:absolute;top:0;left:0;bottom:0;right:0;box-sizing:border-box;padding:0;border:none;margin:auto;display:block;width:0;height:0;min-width:100%;max-width:100%;min-height:100%;max-height:100%" loading="lazy"/></noscript></span></a></div></div></div></footer></div>
33<script id="__NEXT_DATA__" type="application/json">{"props":{"pageProps":{"featuredContent":[{"id":751876,"displayName":"Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi","type":"ARTIKKEL","title":"Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi","slug":null,"leadParagraph":"Litteraturliste med oversikt over krigsseilerrelatert faglitteratur skrevet av ansatte på Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.","images":[{"id":1070741,"description":"M/T Orion, cirka 1939/40","fullText":"M/T Orion, cirka 1939/40. Copyright: Per T. Terjesen","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"Per T. Terjesen","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1070741","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1070741?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":true,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":751876,"displayName":"Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi","type":"ARTIKKEL","title":"Avhandlinger, bøker og artikler i tidsskrift/antologi","bodyText":"\u003ch2\u003eAvhandlinger\u003c/h2\u003e\n\u003cp\u003eEriksen, Thea., \"Ikke \u003cem\u003ebare\u003c/em\u003e livb\u0026aring;ter og redningsdrakter: En historisk analyse av sikkerheten for sj\u0026oslash;folk p\u0026aring; norske handelsskip i krigs\u0026aring;rene 1939-1945\", Masteroppave, Universitetet i Agder, 2018.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"Seafarers or war sailors? The ambiguities of ensuring seafarers\u0026rsquo; services in times of war in the case of the Norwegian merchant fleet during the Second World War\", Doktorgradsavhandling (PhD Dissertation), University of Agder, 2017.\u003c/p\u003e\n\u003ch2\u003eAntologier\u003c/h2\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore (red.)., \u003ca href=\"https://arkivet.no/produkt/allied-seafarers-in-the-second-world-war/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\u003cem\u003eAllied Seafarers in the Second World War\u003c/em\u003e\u003c/a\u003e, Oslo, Cappelen Damm, 2018.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore (red.)., \u003ca href=\"https://arkivet.no/produkt/de-var-ogsa-krigsseilere/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\u003cem\u003eDe var ogs\u0026aring; krigsseilere: omkomne utenlandske sj\u0026oslash;folk p\u0026aring; norske skip under andre verdenskrig\u003c/em\u003e\u003c/a\u003e, Stiftelsen Arkivet, 2015.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore (red.)., \u003ca href=\"https://arkivet.no/produkt/foreign-seafarers-remembered/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\u003cem\u003eForeign Seafarers remembered: Foregin seamen killed in service of the Norwegian merchant flet during Second World War\u003c/em\u003e\u003c/a\u003e, Stiftelsen Arkivet, 2015.\u003c/p\u003e\n\u003ch2\u003eBokkapitler\u003c/h2\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"How to secure the participation of a foreign civilian workforce in times of war\", i \u003cem\u003eAllied Seafarers in the Second World War\u003c/em\u003e, redigert av Rosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., 75-111. Oslo, Cappelen Damm, 2018.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \u003ca href=\"https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/148/742/5654\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\"Krigsseilere i fred: De som ble glemt og det som ble husket\"\u003c/a\u003e, i \u003ca href=\"https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/148\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\u003cem\u003eTid for anerkjennelse: Andre verdenskrig i n\u0026aring;tid og i fortid\u003c/em\u003e\u003c/a\u003e, redigert av Aaby, Gunhild., Bjerk\u0026aring;s, Trond., og Hagen, Thomas V. H., 53-78. Kristiansand, Cappelen Damm, 2021.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"Anerkjennelse\", i \u003cem\u003eKrigsseilere: \u0026Aring; overleve freden\u003c/em\u003e, redigert av Aniksdal, Carsten og Sem, Idunn., Pax forlag, 2015.\u003c/p\u003e\n\u003ch2\u003eArtikler i ti
33dsskrift\u003c/h2\u003e\n\u003cp\u003eEriksen, Thea Svendsen., \"\u003ca href=\"https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.104.3.6\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\u0026laquo;Kapteinen mente jeg burde m\u0026oslash;nstre av fordi jeg var kvinne\u0026raquo;: Kvinners arbeid p\u0026aring; norske skip 1940\u0026ndash;1945. Et kj\u0026oslash;nnsperspektiv\u003c/a\u003e\", Historisk tidsskrift,\u0026nbsp;104.\u0026aring;rgang, nummer 3, 2025.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHagen, Thomas V. H., og Rosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"\u003ca href=\"https://www.idunn.no/eprint/GPUPWCCGWCNQAZKTMYTU/full\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eHistorikerne og spillefilmer om krigen p\u0026aring; havet\"\u003c/a\u003e, \u003cem\u003eMaritime perspektiver\u003c/em\u003e, 1.\u0026aring;rgang, nummer 1, 2024.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \u003ca href=\"https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\"Britenes styring og sj\u0026oslash;folkenes makt. Nortraships mannskapskrise sommeren 1940\"\u003c/a\u003e, \u003cem\u003eHistorisk tidsskrift\u003c/em\u003e, 101.\u0026aring;rgang, nummer 3, 2022.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore.,\u0026nbsp;\"\u003ca href=\"https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.104.3.5\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eDe norske krigsseilernes historie - en kunnskapsstatus\u003c/a\u003e\", Historisk tidsskrift, 104.\u0026aring;rgang, nummer 3, 2025.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"Menneskeverdet i krigsseilerhistorien\", \u003cem\u003eNytt Blikk\u003c/em\u003e, u.\u0026aring;., nummer 1, 2017.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"\u003ca href=\"https://www.idunn.no/doi/10.18261/arbeiderhistorie.36.1.7\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eNorske og utenlandske krigsseilere i samme b\u0026aring;t: det som splittet og det som bandt\u003c/a\u003e\", \u003ca href=\"https://www.idunn.no/journal/arbeiderhistorie\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\u003cem\u003eArbeiderhistorie\u003c/em\u003e\u003c/a\u003e, 36.\u0026aring;rgang, nummer 1, 2022.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"Not in the same boat? Chinese seamen in the Norwegian Merchant Fleet during the Second World War\", \u003cem\u003eNational Maritime Research:\u0026nbsp;Business, Shipping and Culture: Danish-Norwegian Shipping in China for 300 years\u003c/em\u003e, u.\u0026aring;., spesialnummer\u003cem\u003e, \u003c/em\u003e2017.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"\u003ca href=\"http://www.tandfonline.com/eprint/jq8sU75DTbD9ygJvuRFF/full\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003ePatriotism, Money and Control: Mobilization of Norwegian Merchant Seamen during the Second World War\u003c/a\u003e\", \u003ca href=\"http://www.tandfonline.com/toc/shis20/current#.VTScJyHtkk0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\u003cem\u003eScandinavian Journal of History\u003c/em\u003e,\u003c/a\u003e 40.\u0026aring;rgang, nummer 2, 2015.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore.,\u0026nbsp;\u003ca href=\"https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\"\u003c/a\u003eTale ved Krigsseilermonumentet p\u0026aring; Bygd\u0026oslash;y 8. mai 2016\u003ca href=\"https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ht.101.1.3\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003e\"\u003c/a\u003e, \u003cem\u003eMennesket og Havet: \u0026Aring;rbok for Norsk Maritimt Museum\u003c/em\u003e, 1.\u0026aring;rgang, nummer 1, 2016.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore., \"Semi-militarized in war and lack of recognition in peace: Norwegian and other Allied seafarers in the Second World War\", \u003cem\u003eInternational Journal of Maritime History\u003c/em\u003e, 36.\u0026aring;rgang, nummer 2, 2024.\u003c/p\u003e","slug":null,"leadParagraph":"Litteraturliste med oversikt over krigsseilerrelatert faglitteratur skrevet av ansatte pÃ¥ Norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":true,"krigsseilerregisteret":true}}}},{"id":1429371,"displayName":"De der hjemme - krigsseilernes familier","type":"ARTIKKEL","title":"De der hjemme - krigsseilernes familier","slug":null,"leadParagraph":"Krigen rammet ikke bare sjøfolkene som seilte ute â den rammet ogsÃ¥ familiene hjemme, bÃ¥de under og etter krigen. Nazi-Tysklands angrep pÃ¥ Norge 9. april 1940 førte til at sjøfolkene pÃ¥ verdenshavene ikke kunne reise hjem sÃ¥ lenge krigen varte. Tilbake i Norge satt fortvilede foreldre, søsken, koner og barn i uvisshet. For de aller fleste skulle det bli fem tunge og vanskelige Ã¥r.","images":[{"id":1429395,"description":"Lengtende familie venter spent pÃ¥ at hvalkokeriet Sir James Clark Ross skal komme hjem til Sandefjord sommeren 1945.","fullText":"Lengtende familie venter spent pÃ¥ at hvalkokeriet Sir James Clark Ross skal komme hjem til Sandefjord sommeren 1945.","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1429395","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1429395?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":1429371,"displayName":"De der hjemme - krigsseilernes familier","type":"ARTIKKEL","title":"De der hjemme - krigsseilernes familier","bodyText":"\u003cp\u003eDa krigen startet, var det rundt 24\u0026nbsp;000 norske sj\u0026oslash;folk som seilte i den norske utefl\u0026aring;ten, p\u0026aring; skipene som ble rekvirert av statsrederiet Nortraship. Blant disse var omtrent 8\u0026nbsp;000 gift. I tillegg var det ogs\u0026aring; mange gifte sj\u0026oslash;folk som seilte p\u0026aring; utenlandske skip, eller som ventet p\u0026aring; hyre i et fremmed land. Det var ogs\u0026aring; flere tusen barn i alderen 14 til 17 \u0026aring;r som arbeidet p\u0026aring; norske skip, og som ikke kunne reise hjem til sine foreldre. \u
330026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDet var nesten umulig \u0026aring; holde kontakt med sj\u0026oslash;folkene ute. Enkelte som seilte p\u0026aring; n\u0026oslash;ytrale havner klarte \u0026aring; sende brev og litt penger hjem. Men etter at USA kom med i krigen, ble nesten all kontakt umulig. R\u0026oslash;de Kors-brev var et unntak. De kunne sendes b\u0026aring;de inn og ut av Norge, men kunne ikke v\u0026aelig;re mer enn 25 ord. Dermed inneholdt de fleste brevene ord om at man levde og savnet hverandre.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEt livstegn var likevel sv\u0026aelig;rt kj\u0026aelig;rkomment. I de nazi-kontrollerte avisene i Norge ble det stadig rapportert om tyske ub\u0026aring;ter som senket allierte handelsskip. Frykten var hele tiden at det var skipet som \u0026laquo;sin\u0026raquo; sj\u0026oslash;mann seilte p\u0026aring; som ble rapportert senket. De f\u0026oslash;rste m\u0026aring;nedene av krigen ble opplysninger om senkninger og d\u0026oslash;d formidlet \u0026aring;pent og ganske raskt hjemme til Norge. Av sikkerhetsmessige grunner ble slike opplysninger etter hvert holdt mer tilbake. D\u0026oslash;dsbudskap tok ofte lang tid \u0026aring; komme frem. Mange ble formidlet fra Storbritannia via Sverige f\u0026oslash;r en lokal prest brakte beskjeden. Andre fikk beskjed fra rederiet. Men meldinger om sj\u0026oslash;folk som omkom var ofte usikre. Flere fikk d\u0026oslash;dsbudskap som senere viste seg \u0026aring; ikke stemme. Andre fikk f\u0026oslash;rst under freden i mai 1945 vite at ens kj\u0026aelig;re hadde omkommet under krigen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eLisen Gundersens mann var 2.styrmann om bord, hun sier: \u0026laquo;Det verste var ventingen\u0026nbsp;p\u0026aring; \u0026aring; f\u0026aring; vite hva som hadde skjedd med mannen min. Vi fikk vite at b\u0026aring;ten var godt ned. En dag vikk vi beskjed om at han var omkommet. Neste dag at han kanskje hadde overlevd. Det var en p\u0026aring;kjenning inntil vi fikk endelig beskjed fra rederiet.\u0026raquo;\u003c/strong\u003e\u003cbr /\u003eKilde: Hjeltnes 1997: s. 431.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSelv om det aller viktigste for de der hjemme var hvordan det gikk med dem de var glad i ute p\u0026aring; verdenshavene, handlet de daglige bekymringene seg for mange om hvordan de skulle f\u0026aring; endene til \u0026aring; m\u0026oslash;tes. Sj\u0026oslash;mannskonene var i fredstid vant til \u0026aring; klare seg alene over lengre tid, mens mannen kunne v\u0026aelig;re borte i m\u0026aring;neder og \u0026aring;r. Denne erfaringen og kunnskapen kom godt med i en krigstid som skulle bli veldig krevende p\u0026aring; mange m\u0026aring;ter.\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eLisen Gundersen forteller om slitet i krigs\u0026aring;rene. \u0026laquo;Det var tider hvor jeg ikke visste hvordan vi skulle klare oss, med utgifter til husleie og str\u0026oslash;m. Vi hadde et lite jordstykke hvor vi dyrket poteter og gr\u0026oslash;nnsaker. Fisk fikk vi gjennom familien.\u0026raquo;\u003c/strong\u003e\u003cbr /\u003e\u003cem\u003eKilde: Hjeltnes 1997: s. 431.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eTil sammen stod 10 700 familier uten forbindelse med sin fors\u0026oslash;rger i april 1940. P\u0026aring; den tiden var normalen at mannen var i jobb, mens konen passet hjemmet. Derfor ble det under okkupasjonen satt i gang mange tiltak b\u0026aring;de i Norge og utenlands for \u0026aring; hjelpe sj\u0026oslash;mannsfamiliene \u0026oslash;konomisk.\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eI fredstid var det vanlig at et s\u0026aring;kalt familietrekk ble gjort fra sj\u0026oslash;mannens hyre og betalt ut direkte fra rederiet til kona eller andre som sj\u0026oslash;mannen fors\u0026oslash;rget hjemme. Da Tyskland okkuperte Norge, fortsatte rederiene i Norge \u0026aring; betale ut familietrekk som l\u0026aring;n fram til sommeren 1940 da flere rederier fikk likviditetsvansker. For \u0026aring; sikre at minst 60% av disse utbetalingene kunne fortsette, vedtok Administrasjonsr\u0026aring;det en statlig l\u0026aring;neordning for rederiene. En ny liknende ordning ble vedtatt av NS-styret i 1942, som sikret at rederiene kunne betale ut familietrekk-l\u0026aring;n krigen ut. Et problem som tidlig utviklet seg var at familier hvor fors\u0026oslash;rgeren var avm\u0026oslash;nstret, krigsforlist eller d\u0026oslash;d, mistet familietrekket. I desember 1940 ble det dermed rapportert at: \u0026laquo;Sj\u0026oslash;folkenes familier er i mange tilfeller d\u0026aring;rligere stillet enn de forsorgsunderst\u0026oslash;ttede.\u0026raquo; Mange familier m\u0026aring;tte da ogs\u0026aring; f\u0026aring; hjelp fra forsorgen, datidens NAV.\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDenne n\u0026oslash;den var en viktig grunn til at Sj\u0026oslash;mannshjelpen ble etablert v\u0026aring;ren 1941, for \u0026aring; gi st\u0026oslash;tte til familier som ikke klarte seg \u0026oslash;konomisk. Organisasjonen var under konstant mistanke fra okkupasjonsmakten, som forb\u0026oslash;d \u0026aring; gi penger til familier til sj\u0026oslash;folk som hadde f\u0026aring;tt medaljer. Enslige under 40 mistet ogs\u0026aring; st\u0026oslash;tte. Dermed ble en illegal del av Sj\u0026oslash;mannshjelpen opprettet, for \u0026aring; gi st\u0026oslash;tte til disse gruppene. Fra Sverige str\u0026oslash;mmet det ogs\u0026aring; millioner av kroner i hjelp til vanskeligstilte sj\u0026oslash;mannsfamilier fra organisasjonen Svenska Norgeshj\u0026auml;lpen og fra den norske regjeringen i London. I 1945 var det 10.000 familier som mottok st\u0026oslash;tte fra Sj\u0026oslash;mannshjelpen. Det er ingen tvil om at sj\u0026oslash;mannsfamiliene hadde store \u0026oslash;konomiske problemer gjennom krigs\u0026aring;rene. Men hjelpen som ble gitt s\u0026oslash;rget for bedre levek\u0026aring;r for flere titallstusen mennesker.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDa andre verdenskrig tok slutt i 1945, kunne ikke alle sj\u0026oslash;folkene reise hjem. F\u0026oslash;rst m\u0026aring;
33tte de erstattes med sj\u0026oslash;folk som hadde v\u0026aelig;rt hjemme under krigen. Dermed var det mange som ikke kom hjem igjen f\u0026oslash;r i 1946 og 1947. N\u0026aring;r krigen endelig var over, m\u0026aring; dette ha v\u0026aelig;rt en vanskelig ventetid for de som ventet p\u0026aring; en s\u0026oslash;nn, datter, ektemann eller andre kj\u0026aelig;re som hadde seilt ute.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFlere tusen familier opplevde \u0026aring; ikke f\u0026aring; hjem sin krigsseiler, fordi han eller hun d\u0026oslash;de under krigen. Dersom dette skjedde i et krigsforlis, skulle de p\u0026aring;r\u0026oslash;rende i tillegg til pensjon, motta 10\u0026nbsp;000 kroner. Bruken av disse midlene m\u0026aring;tte imidlertid godkjennes, som var en ydmykende ordning for voksne mennesker \u0026aring; v\u0026aelig;re underlagt. I tillegg til \u0026aring; s\u0026oslash;rge over tapet av en far eller ektemann, slet mange med en sv\u0026aelig;rt vanskelig \u0026oslash;konomisk tilv\u0026aelig;relse gjennom etterkrigstiden. T\u0026oslash;ft var det ogs\u0026aring; p\u0026aring; mange m\u0026aring;ter for kvinner som i 1945 opplevde at mannen deres under krigen hadde stiftet ny familie i utlandet, med hjemmel i den s\u0026aring;kalte Bigamiloven\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDet kunne ogs\u0026aring; bli \u0026oslash;konomiske vanskeligheter for de som fikk sin krigsseiler hjem. Det kunne v\u0026aelig;re lang ventetid for at Staten skulle regne ut hvor mye sj\u0026oslash;mannen hadde betalt inn av skatt og familietrekk under krigen og hvor mye hans kone hadde f\u0026aring;tt utbetalt i l\u0026aring;n samtidig. Ventingen kunne sette livet p\u0026aring; pause eller tvinge sj\u0026oslash;mannen ut p\u0026aring; sj\u0026oslash;en igjen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHjemvendte krigsseilere opplevde ofte manglende forst\u0026aring;else i det norske samfunnet. De erfarte at innsatsen og farene de var utsatt for ble undervurdert. Det var ikke bare samfunnet, men ogs\u0026aring; koner og barn som slet med \u0026aring; \u0026laquo;forst\u0026aring;\u0026raquo; den hjemkomne krigsseileren \u0026ndash; og motsatt. De som hadde v\u0026aelig;rt hjemme og de som hadde v\u0026aelig;rt ute, manglet felles erfaringer og referanserammer fra krigstiden. Det kunne bli en motsetning mellom utefront og hjemmefront innenfor husets fire vegger. Dessuten m\u0026aring;tte b\u0026aring;de kone og barn bli kjent med en ektemann og far p\u0026aring; nytt. Etter 5 til 8 \u0026aring;rs atskillelse ble det vanskelig for mange.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003e\u0026laquo;Det stod en vilt fremmed mann og sa han var faren min.\u0026raquo; Sitat fra Jorun Aaltvedt etter 6 \u0026aring;rs adskillelse.\u003c/strong\u003e\u003cbr /\u003e\u003cem\u003eKilde: Hjeltnes 1997: s. 445\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003e\u0026laquo;Jeg spurte en gang min mor om hun hadde v\u0026aelig;rt i tvil om hun skulle gifte seg med min far da han kom hjem i 1945 etter sju \u0026aring;rs adskillelse. Hun virket ubekvem med sp\u0026oslash;rsm\u0026aring;let og n\u0026oslash;lte. I stedet for \u0026aring; svare ja eller nei, sa hun at hun ikke kunne svikte ham, for hun s\u0026aring; at han var skadet av krigen. Hun sa det ikke rett ut, men det hun mente, var at han trengte henne.\u0026raquo;\u003c/strong\u003e\u003cbr /\u003e\u003cem\u003eKilde: Berit Richard: Mamma s.80\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFlere krigsseilere vendte hjem med fysiske skader, men langt flere med psykiske ettervirkninger. De kunne komme f\u0026oslash;rst 20 \u0026aring;r senere gjennom det som fikk betegnelsen \u0026laquo;Krigsseilersyndromet\u0026raquo;, en form for det vi i dag kaller PTSD. Mange krigsseilere har fortalt i ettertid at det \u0026aring; ha \u0026laquo;en god kone\u0026raquo; var det som reddet dem og hjalp dem \u0026aring; h\u0026aring;ndtere traumene. Hvilke f\u0026oslash;lger det fikk for kone og barn \u0026aring; leve med en traumatisert krigsseiler har vi mindre kunnskap om. Men mange har i ettertid fortalt om et vanskelig liv. De fortjener ogs\u0026aring; en synlig plass i minnet om krigsseilernes historie.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eKilder\u003c/strong\u003e:\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFarsunds avis, 18.11.1940,\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHjeltnes, G. (1995).\u0026nbsp;\u003cem\u003eHandelsfl\u0026aring;ten i krig 1939\u0026ndash;1945\u003c/em\u003e, bd. 3,\u0026nbsp;\u003cem\u003eSj\u0026oslash;mann: Lang vakt\u003c/em\u003e. Gr\u0026oslash;ndahl/Dreyer.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHjeltnes, G. (1997).\u0026nbsp;\u003cem\u003eHandelsfl\u0026aring;ten i krig 1939\u0026ndash;1945\u003c/em\u003e, bd. 4,\u0026nbsp;\u003cem\u003eKrigsseiler: Krig, hjemkomst, oppgj\u0026oslash;r\u003c/em\u003e. Gr\u0026oslash;ndahl/Dreyer.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003ePettersen, L. (1992).\u0026nbsp;\u003cem\u003eHandelsfl\u0026aring;ten i krig 1939\u0026ndash;1945\u003c/em\u003e, bd. 5,\u0026nbsp;\u003cem\u003eHjemmefl\u0026aring;ten: Mellom venn og fiende\u003c/em\u003e. Gr\u0026oslash;ndahl/Dreyer.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSj\u0026oslash;mannshjelpens arkiver, Nasjonalarkivet.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRickhard, B. (2020).\u0026nbsp;\u003cem\u003eDet var hjem vi sj\u0026oslash;folk skulle: 15 samtaler med krigsseilerbarn\u003c/em\u003e. Forlaget Oktober.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRickhard, B. (2025).\u0026nbsp;\u003cem\u003eMamma: en kvinne i krig\u003c/em\u003e. Bokhuset forlag.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003eDenne artikkelen er skrevet av Bj\u0026oslash;rn Tore Rosendahl (ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter) og sist revidert 05.06.2026. Den ble originalt skrevet for \u003ca href=\"https://www.farsund.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-og-fritid/make-waves/plakett-3
33-de-der-hjemme-krigsseilernes-familier/de-der-hjemme-krigsseilernes-familier/\"\u003eFarsund kommune\u003c/a\u003e i forbindelse med avdukingen av en plakett ved utstillingen\u0026nbsp;\u003c/em\u003eMake Waves\u003cem\u003e. Hentet med tillatelse.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e","slug":null,"leadParagraph":"Krigen rammet ikke bare sjøfolkene som seilte ute â den rammet ogsÃ¥ familiene hjemme, bÃ¥de under og etter krigen. Nazi-Tysklands angrep pÃ¥ Norge 9. april 1940 førte til at sjøfolkene pÃ¥ verdenshavene ikke kunne reise hjem sÃ¥ lenge krigen varte. Tilbake i Norge satt fortvilede foreldre, søsken, koner og barn i uvisshet. For de aller fleste skulle det bli fem tunge og vanskelige Ã¥r.","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}}}},{"id":320546,"displayName":"FlÃ¥tetilhørighet: HjemmeflÃ¥ten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945","type":"ARTIKKEL","title":"FlÃ¥tetilhørighet: HjemmeflÃ¥ten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945","slug":null,"leadParagraph":"Sjøfolk som hadde Norges farligste arbeidsplass under okkupasjonen.","images":[{"id":1102444,"description":"Kristiansand, Norge 1944-09-11. En tysk minesveiper angripes av allierte fly utenfor Kristiansand. Miner, allierte fly og marine var ogsÃ¥ en trussel for den norske hjemmeflÃ¥ten som seilte langs kysten av Norge.","fullText":"Kristiansand, Norge 1944-09-11. En tysk minesveiper angripes av allierte fly utenfor Kristiansand. Miner, allierte fly og marine var ogsÃ¥ en trussel for den norske hjemmeflÃ¥ten som seilte langs kysten av Norge.. Copyright: Copyright expired - public domain / Australian War Memorial","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"Copyright expired - public domain / Australian War Memorial","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1102444","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1102444?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":320546,"displayName":"FlÃ¥tetilhørighet: HjemmeflÃ¥ten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945","type":"ARTIKKEL","title":"FlÃ¥tetilhørighet: HjemmeflÃ¥ten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945","bodyText":"\u003cp\u003eDa Tyskland okkuperte Norge april 1940, ble handelsfl\u0026aring;ten delt i to. St\u0026oslash;rsteparten av tonnasjen og sj\u0026oslash;folkene var i utefl\u0026aring;ten, og endte opp med \u0026aring; seile for de allierte. Men mange skip og sj\u0026oslash;folk forble i Norge etter invasjonen, og i Krigsseilerregisteret er disse kategorisert med hjemmefl\u0026aring;ten som fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righet. Disse sj\u0026oslash;folkene ble tvunget til \u0026aring; seile for Tyskland og bidra til deres krigf\u0026oslash;ring, men samtidig var de sentrale i \u0026aring; holde det sivile livet langs norskekysten g\u0026aring;ende. Hjemmeseilerne opplevde b\u0026aring;de okkupasjon \u003cem\u003eog\u003c/em\u003e krigsseilas. I denne artikkelen beskriver vi hva hjemmefl\u0026aring;ten var, og begrunner hvorfor vi velger \u0026aring; kategorisere det som en egen fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righet i Krigsseilerregisteret.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eSeilingstvang fra Tyskland\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDet var minst 13\u0026nbsp;000 sj\u0026oslash;folk i det som ble hjemmefl\u0026aring;ten da Tyskland invaderte Norge april 1940. Mange av disse sj\u0026oslash;folkene \u0026oslash;nsket \u0026aring; m\u0026oslash;nstre av siden det var krigstid. Tyskland var imidlertid avhengig av \u0026aring; bemanne fl\u0026aring;ten, s\u0026aring; de innf\u0026oslash;rte arbeidsplikt og forb\u0026oslash;d sj\u0026oslash;folk \u0026aring; endre yrke. Fra h\u0026oslash;sten 1943 kunne politifolk for eksempel tvinge sj\u0026oslash;folk om bord skip (\u003ca href=\"https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=249\"\u003ePettersen, 1995, s. 247\u003c/a\u003e). Allikevel var det flere sj\u0026oslash;folk som r\u0026oslash;mte, typisk til Sverige og Storbritannia. Dette ble sl\u0026aring;tt hardt ned p\u0026aring; av okkupasjonsmakten, blant annet gjennom represalier mot sj\u0026oslash;folkenes familier (\u003ca href=\"https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=263\"\u003es. 260-270\u003c/a\u003e).\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSelv om hjemmefl\u0026aring;
33ten representerte halvparten av norske skip, besto den bare av 15% av dens tonnasje (\u003ca href=\"https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=63\"\u003es. 60\u003c/a\u003e). De fleste fart\u0026oslash;yene i hjemmefl\u0026aring;ten var alts\u0026aring; ganske sm\u0026aring;.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eAngrep fra de allierte\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHjemmefl\u0026aring;ten var Norges farligste arbeidsplass under okkupasjonen, og spesielt mot slutten av krigen led fl\u0026aring;ten av enorme tap av b\u0026aring;de skip og liv (\u003ca href=\"https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=351\"\u003ePettersen, s. 348\u003c/a\u003e). Siden mange av skipene i hjemmefl\u0026aring;ten var en del av Tysklands krigs\u0026oslash;konomi, ble de om til m\u0026aring;l for allierte bombefly, ub\u0026aring;ter og krigsskip. De allierte oppfordret sj\u0026oslash;folkene til \u0026aring; la v\u0026aelig;re \u0026aring; seile, blant annet ved \u0026aring; slippe flyveblad over Norge (\u003ca href=\"https://www.nb.no/items/b3825edb4b793218c4a36fc48d9b117b?page=337\"\u003es. 335\u003c/a\u003e).\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eHvis sj\u0026oslash;folkene i hjemmefl\u0026aring;ten seilte for Tyskland, hvorfor er de registrert i Krigsseilerregisteret?\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSelv om hjemmefl\u0026aring;ten var viktig for Tysklands krigf\u0026oslash;ring, var den like viktig for det sivile livet langs norskekysten. Historikeren Edvard Bull skreiv om hjemmefl\u0026aring;ten: \u0026laquo;Om skipene brakte malm og fisk til Tyskland, kom de tilbake med korn og kull [til Norge]. Om de fraktet b\u0026aring;de soldater, v\u0026aring;pen og andre krigsviktige transporter langs kysten, skaffet de ogs\u0026aring; mat og kl\u0026aelig;r til kystfolket,\u0026raquo; (\u003ca href=\"https://www.nb.no/items/86ef6334bfe9587329b574b8d9f829b8?page=383\"\u003eBull,1995, s. 380\u003c/a\u003e).\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eImidlertid er det viktig \u0026aring; huske at sj\u0026oslash;folkene i hjemmefl\u0026aring;ten ikke n\u0026oslash;dvendigvis seilte frivillig, men heller grunnet press fra Tyskland. Sj\u0026oslash;folkene i hjemmefl\u0026aring;ten var ogs\u0026aring; en sv\u0026aelig;rt sammensatt gruppe. Her var det folk som gjorde motstand mot okkupasjonen; folk som var aktive i NS og samarbeidet med okkupasjonsmakten; og folk som bare \u0026oslash;nsket \u0026aring; holde hodet nede og skaffe penger og mat til seg selv eller familien i en krevende tid.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEtter krigen har krigsseilerne i hjemmefl\u0026aring;ten f\u0026aring;tt enda mindre anerkjennelse enn de i utefl\u0026aring;ten. Mange av utefl\u0026aring;tens krigsseilere anerkjente heller ikke hjemmeseilerne som krigsseilere, blant annet ved at de ikke fikk lov til \u0026aring; organisere seg i Norges krigsseilerforbund.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHjemmeseilerne opplevde krigen p\u0026aring; en annen m\u0026aring;te enn de i utefl\u0026aring;ten, b\u0026aring;de i hvilke farvann de seilte i og hvilke land de seilte for. I tillegg s\u0026aring; er det mye vi ikke vet om hjemmeseilerne, b\u0026aring;de i forhold til antall sj\u0026oslash;folk og deres opplevelser. Gjennom \u0026aring; dokumentere arbeidet deres i Krigsseilerregisteret vil vi l\u0026aelig;re mer.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eAlle sj\u0026oslash;folk som seilte p\u0026aring; skip i hjemmefl\u0026aring;ten i perioden 9. april 1940-8. mai 1945 er derfor koblet til fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righeten \u0026laquo;Hjemmefl\u0026aring;ten og fart i tyskkontrollerte farvann 1940-1945\u0026raquo;.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor \u0026aring; se en oversikt over alle fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righetene i Krigsseilerregisteret, trykk \u003ca href=\"https://krigsseilerregisteret.no/artikkel/328094\"\u003eher\u003c/a\u003e.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eLitteratur:\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eBull, Edvard. \u003cem\u003eNorges historie, bind 13: Klassekamp og fellesskap 1920-1945\u003c/em\u003e. Oslo: Cappelen, 1995.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003ePettersen, Lauritz. \u003cem\u003eHandelsfl\u0026aring;ten i krig, bind 5: Hjemmefl\u0026aring;ten: mellom venn og fiende.\u003c/em\u003e Oslo: Gr\u0026oslash;ndahl Dreyer, 1995.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003eDenne artikkelen er sist endret 16.06.2026 og er skrevet av Eirik Solg\u0026aring;rd Jakobsen.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e","slug":null,"leadParagraph":"Sjøfolk som hadde Norges farligste arbeidsplass under okkupasjonen.","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}}}},{"id":320524,"displayName":"Flåtetilhørighet: Norsk handelsfl
33åte i nøytral fart 1939-1940","type":"ARTIKKEL","title":"Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940","slug":null,"leadParagraph":"Sjøfolk som seilte i «den glemte krigen».","images":[{"id":1102424,"description":"M/S Høegh Silverstar og M/S Høegh Transporter side om side 22 juli 1939 i Vancouver. Høegh Transporter var en av de norske skipene som krigsforliste under \"den glemte krigen\".","fullText":"M/S Høegh Silverstar og M/S Høegh Transporter side om side 22 juli 1939 i Vancouver. Høegh Transporter var en av de norske skipene som krigsforliste under \"den glemte krigen\".. Copyright: Ukjent fotograf / Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"Ukjent fotograf / Privat arkiv gitt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1102424","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1102424?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":320524,"displayName":"Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940","type":"ARTIKKEL","title":"Flåtetilhørighet: Norsk handelsflåte i nøytral fart 1939-1940","bodyText":"\u003cp\u003eFl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righeter er Krigsseilerregisterets m\u0026aring;te \u0026aring; kategorisere de ulike sj\u0026oslash;folks type tjeneste under andre verdenskrig. Dette m\u0026aring; ikke ses p\u0026aring; som en offisiell definisjon, men en praktisk m\u0026aring;te \u0026aring; systematisere informasjon p\u0026aring;. I denne artikkelen beskriver vi hvorfor Norsk handelsfl\u0026aring;te i n\u0026oslash;ytral fart 1939-1940 er definert som en egen fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righet i Krigsseilerregisteret.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDen norske historien om andre verdenskrig starter tradisjonelt med den tyske invasjonen 9. april 1940, men sj\u0026oslash;folk p\u0026aring; norske skip hadde p\u0026aring; det tidspunktet seilt i krigsfarvann helt siden krigsutbruddet 1. september 1939. Denne gruppen krigsseilere seilte i det vi kaller \u0026laquo;N\u0026oslash;ytral fart\u0026raquo;, og perioden har blitt kjent som \u0026laquo;den glemte krigen\u0026raquo;.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eDen glemte krigen\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDa andre verdenskrig br\u0026oslash;t ut h\u0026aring;pte den norske regjeringen \u0026aring; gjenta n\u0026oslash;ytralitetspolitikken fra f\u0026oslash;rste verdenskrig. Den hadde v\u0026aelig;rt vellykket da, samtidig som to tusen sj\u0026oslash;folk hadde mistet livet og 900 skip hadde g\u0026aring;tt tapt. Fram til den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 hadde regjeringen fors\u0026oslash;kt \u0026aring; holde landet utenfor krigen, som en n\u0026oslash;ytral part. Allerede samme dag som krigsutbruddet opplevde sj\u0026oslash;folk om bord det norske skipet \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/3840\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eD/S\u003cem\u003e Bj\u0026oslash;rnvik\u003c/em\u003e\u003c/a\u003e krigen p\u0026aring; n\u0026aelig;rt hold, under det tyske bomberegnet i Gdynias havn i Polen. Totalt 58 norske skip ble senket i krigsforlis i n\u0026oslash;ytral fart. F\u0026oslash;rste skip gikk tapt 13. september, kun dager etter krigsutbruddet. Siden dette har v\u0026aelig;rt lite omtalt har perioden fra september 1939 til 8. april 1940 blitt kalt \u0026laquo;den glemte krigen\u0026raquo;.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eKonvoiering\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEn erfaring fra f\u0026oslash;rste verdenskrig var at konvoiering var det eneste effektive midlet mot ub\u0026aring;tangrep. Norske redere var i starten skeptiske til \u0026aring; delta i de allierte konvoiene. Man ville ikke bryte n\u0026oslash;ytraliteten, Nazi-Tyskland kom ogs\u0026aring; med advarsler om at alle skip i allierte konvoier var fiendtlige. I begynnelsen av november 1939 startet den britiske marinen \u0026aring; eskortere handelsskip mellom Methil, Skottland og Bergen. Det var f\u0026oslash;rst rundt juletider 1939 at norske skip, etter \u0026aring; ha opplevd store tap, startet \u0026aring; delta i konvoiene.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eHvorfor er norsk handelsfl\u0026aring;te i n\u0026oslash;ytral fart kategorisert som en egen fl\u0026aring;te i krigsseilerregisteret?\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eN\u0026oslash;ytral fart 1939-1940 skiller seg fra hjemmeseilerne og uteseilerne p\u0026aring; flere vis. Det var ingen arbeidsplikt eller tvang og de aller fleste var klar over risikoen med \u0026aring; seile. Samtidig var det nok flere som ikke hadde andre alternativer for \u0026aring; skaffe seg en inntekt. Det ble ogs\u0026aring; innf\u0026oslash;rt krigsrisikotillegg som gjordet det mer attraktivt \u0026aring; seile. Det er derfor valgt \u0026aring; kategorisere dette som en egen fl\u0026aring;te i Krigsseilerregisteret. Alle sj\u0026oslash;folk som seilte p\u0026aring; norske skip i perioden 1. september 1939-8. april 1940 er derfor koblet til fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righeten Norsk handelsfl\u0026aring;te i n\u0026oslash;ytral fart 1939-1940.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eLes mer om de norske skip som gikk tapt i n\u0026oslash;ytral fart ved \u0026aring; trykke \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/1102356\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher\u003c/a\u003e.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor \u0026aring; se alle fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righetene i Krigsseilerregisteret trykk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/328094\"\u003eher\u003c/a\u003e.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eLitteraturliste:\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eThowsen, Atle., \u003cem\u003eHandelsfl\u0026aring;ten i krig 1939-1945: Nortraship, profitt og patriotisme\u003c/em\u003e, bind 1 av 5, Oslo, Gr\u0026oslash;ndahl Dreyer, 1992.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003eDenne artikkelen er sist endret 8.8.2025 og er skrevet av Ole J\u0026oslash;rgen S. Abrahamsen og \u0026Oslash;ivind Rogstad.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e","slug":null,"leadParagraph":"Sjøfolk som seilte i «den glemte krigen».","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}}}},{"id":320528,"displayName":"Flåtetilhørighet: Uteflåten 1940-1945","type":"ARTIKKEL","title":"Flåtetilhørighet: Uteflåten 1940-1945","slug":null,"leadParagraph":"Sjøfolk som seilte for de allierte i Norges handelsfl
33åte.","images":[{"id":1447171,"description":"Om bord på M/T Erling Brøvig i 1940","fullText":"Om bord på M/T Erling Brøvig i 1940. Copyright: Ukjent fotograf / NSK ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"Ukjent fotograf / NSK ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1447171","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1447171?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":320528,"displayName":"Flåtetilhørighet: Uteflåten 1940-1945","type":"ARTIKKEL","title":"Flåtetilhørighet: Uteflåten 1940-1945","bodyText":"\u003cp\u003eI 1940 var den norske handelsfl\u0026aring;ten den fjerde st\u0026oslash;rste i verden, og den seilte p\u0026aring; alle verdens hav. Etter at Tyskland invaderte Norge 9. april, ble rundt 24\u0026nbsp;000 sj\u0026oslash;folk i utenriksfart br\u0026aring;tt avsk\u0026aring;ret fra heimlandet sitt. P\u0026aring; flukt i Norge den 22. april rekvirerte regjeringen alle skipene og organiserte dem under rederiet Nortraship (Norwegian Shipping and Trade Mission). Det ble etter hvert innf\u0026oslash;rt seileplikt for alle mannlige norske sj\u0026oslash;folk over 16 \u0026aring;r, og alle skulle n\u0026aring; seile for de allierte. Handelsfl\u0026aring;ten og sj\u0026oslash;folkene som seilte i den, ble Norges viktigste bidrag til at de allierte vant andre verdenskrig.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eI denne artikkelen beskriver vi hva Utefl\u0026aring;ten var og hvorfor vi kategoriserer det som en egen fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righet i Krigsseilerregisteret.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eNorges viktigste bidrag\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDe allierte stormaktene og deres kolonier befant seg p\u0026aring; ulike kontinenter, delt opp av verdenshavene. Skip og sj\u0026oslash;folk var derfor avgj\u0026oslash;rende for \u0026aring; vinne krigen mot aksemaktene. Den norske handelsfl\u0026aring;ten bidro med \u0026aring; frakte krigsmateriell, forsyninger og soldater til felttog over heile verden, blant annet i Middelhavet, i Indiahavet og i Karibia. Viktigst av alt var transporten over Atlanterhavet, fra USA til Storbritannia. Det var her den norske handelsfl\u0026aring;ten gjorde sitt st\u0026oslash;rste bidrag, spesielt i m\u0026aring;nedene etter Frankrikes fall juni 1940. I siste halvdel av 1940 transporterte den norske tankfl\u0026aring;ten rundt halvparten av oljeproduktene som gikk til Storbritannia. Tyskland fors\u0026oslash;kte \u0026aring; stanse forsyningsfarten over Atlanterhavet med ub\u0026aring;ter, krigsskip og fly. Mange allierte skip forliste, og mange sj\u0026oslash;folk ble drept i Slaget om Atlanterhavet.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor en visualisering av den norske handelsfl\u0026aring;tens globale innsats under andre verdenskrig, sjekk ut kartsamlingen v\u0026aring;r \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/kart-sentral\"\u003eher\u003c/a\u003e.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eHvem var sj\u0026oslash;folkene i utefl\u0026aring;ten?\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSj\u0026oslash;folkene i utefl\u0026aring;ten var en mangfoldig gruppe, med over 100 nasjonaliteter og stort spenn i aldersgrupper av b\u0026aring;de menn og kvinner. I Krigsseilerregisteret har litt over 60\u0026nbsp;000 sj\u0026oslash;folk f\u0026aring;tt fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righeten \u0026laquo;Utefl\u0026aring;ten 1940-1945\u0026raquo;. Av disse var over 350 kvinner, men det reelle tallet var trolig noe h\u0026oslash;yere i virkeligheten. Omtrent 30 000 av registrerte uteseilere var utenlandske, men disse hadde generelt korte opphold p\u0026aring; norske skip. If\u0026oslash;lge Nortraships egne tall, \u0026oslash;kte andelen utenlandske i utefl\u0026aring;ten utover krigen, fra 12% i 1940 til 25% 1943. Det skyldtes blant annet at mange sj\u0026oslash;folk ble drept, og underordnede stillinger p\u0026aring; skipene m\u0026aring;tte fylles opp med nye folk. Siden Norge var okkupert, m\u0026aring;tte folkene hentes fra andre land. Blant de utenlandske sj\u0026oslash;folkene, spesielt britiske skyttere, indere og kinesere er det ogs\u0026aring; mange vi ikke vet navnene p\u0026aring;, og vi har derfor ikke kunne registrert dem i Krigsseilerregisteret.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eMange av de norske sj\u0026oslash;folkene var unge, i tjue\u0026aring;rene, og hadde m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; i utenriksfart f\u0026oslash;r krigen for \u0026aring; tjene penger til seg selv eller familien, f\u0026oslash;r de skulle g\u0026aring; i land for annet arbeid eller utdannelse. De hadde ikke sett for seg \u0026aring; bli krigsseilere, eller \u0026aring; v\u0026aelig;re borte fra Norge i fem-seks \u0026aring;r eller lenger. Andre var erfarne sj\u0026oslash;folk med lang fartstid. Rundt 1/3 av dem var gift. Selv om de var vant med \u0026aring; v\u0026aelig;re borte i lange tider, var krigs\u0026aring;rene spesielt utfordrende p\u0026aring; grunn av mangelen p\u0026aring; kontakt med familien og det enorme presset krigsseilas innebar.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eKrigens p\u0026aring;kjenninger\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eOmtrent hver tredje krigsseiler i utefl\u0026aring;ten opplevde minst ett forlis i l\u0026oslash;pet av krigen. 80% overlevde forlisene, mye p\u0026aring; grunn av god trening og sikkerhetsutstyr. Det mest kjente sikkerhetsutstyret er VACO-gummidraktene, som Nortraship startet \u0026aring; distribuere i 1941. Allikevel, \u0026aring; seile i krigstid var en stor p\u0026aring;kjenning for sj\u0026oslash;folkene, enten om man opplevde forlis eller ikke. En torpedo kunne treffe skipet n\u0026aring;r som helst, og dette f\u0026oslash;rte til et konstant press som aldri ga slipp. Mange krigsseilere har sagt at det verste var \u0026aring; se sj\u0026oslash;folk skrike etter hjelp i havet uten \u0026aring; kunne hjelpe dem. Etter krigen hadde mange krigsseilere fysiske og/eller psykiske helseplager knyttet til krigsseilasene deres.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHvordan sj\u0026oslash;folkene opplevde krigen, kunne variere avhengig av stilling og nasjonalitet. Sj\u0026oslash;folk som arbeidet i maskinen var mer utsatt hvis skipet forliste. Dette gjaldt ogs\u0026aring; ikke-europeiske sj\u0026oslash;folk, som kinesiske og indiske, som hadde en h\u0026oslash;yere d\u0026oslash;dsrate enn europeiske ved krigsforlis.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eHvorfor kategoriserer vi Utefl\u0026aring;ten som en egen fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righet i Krigsseilerregisteret?\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eNortraship fungerte som sin egen organisasjon under krigen, adskilt fra marinen. Sj\u0026oslash;folkene som seilte p\u0026aring; disse handelsskipene, var semimilitariserte og hadde lite valg n\u0026aring;r det gjaldt \u0026aring; delta i krigsseilasene. Dette er en tydelig forskjell fra sj\u0026oslash;folkene som seilte i n\u0026oslash;ytral fart.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eAlle sj\u0026oslash;folk som seilte p\u0026aring; handelsskip p\u0026aring; utefronten fra 9. april 1940 til 2. september 1945 har i Krigsseilerregisteret derfor f\u0026aring;tt fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righeten \u0026laquo;Utefl\u0026aring;ten 1940-1945\u0026raquo;. Dette gjelder ikke folk som var passasjerer p\u0026aring;
33 skipene, for eksempel soldater som ble transportert. I tillegg har skyttere som var utplassert p\u0026aring; handelsskip av marinen f\u0026aring;tt b\u0026aring;de \u0026laquo;\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/320552\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eNorsk marine\u003c/a\u003e\u0026raquo; og \u0026laquo;Utefl\u0026aring;ten\u0026raquo; som fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righet.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor \u0026aring; se alle fl\u0026aring;tetilh\u0026oslash;righetene i Krigsseilerregisteret trykk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/328094\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher\u003c/a\u003e.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eLitteratur: \u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHjeltnes, Guri. \u003cem\u003eHandelsfl\u0026aring;ten i krig, bind 3: Sj\u0026oslash;mann, lang vakt. \u003c/em\u003eOslo: Gr\u0026oslash;ndahl Dreyer, 1995.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore. \u0026laquo;How to secure the participation of a foreign civilian workforce in times of war\u0026raquo;. I \u003cem\u003eAllied Seafarers in the Second World War. \u003c/em\u003eOslo: Cappelen Damm, 2018.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor en oversikt over kildene vi har brukt, se kildelisten til hver enkelt krigsseilers profil. Se ogs\u0026aring; v\u0026aring;r fullstendige kildeliste \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/kilder-til-krigsseilerregisteret\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher\u003c/a\u003e.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003eDenne artikkelen var sist redigert 29.9.2026 og var skrevet av Eirik Solg\u0026aring;rd Jakobsen. \u003c/em\u003e\u003c/p\u003e","slug":null,"leadParagraph":"Sjøfolk som seilte for de allierte i Norges handelsflåte.","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}}}},{"id":1432629,"displayName":"Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte","type":"ARTIKKEL","title":"Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte","slug":"","leadParagraph":"Sjøfolk som gjorde en viktig innsats, til tross for systematisk forskjellsbehandling.","images":[{"id":1432639,"description":"Mannskapsbilde av D/S \"Woolgar\", som hadde en betydelig andel kinesiske sjøfolk om bord under krigen. Da skipet forliste i 1942, overlevde 6 av 7 europeere livbåtseilasene, men bare 1 av 32 kinesere","fullText":"Mannskapsbilde av D/S \"Woolgar\", som hadde en betydelig andel kinesiske sjøfolk om bord under krigen. Da skipet forliste i 1942, overlevde 6 av 7 europeere livbåtseilasene, men bare 1 av 32 kinesere. Copyright: Ukjent fotograf / Anne Lise Smith","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"Ukjent fotograf / Anne Lise Smith","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1432639","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1432639?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":1432629,"displayName":"Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte","type":"ARTIKKEL","title":"Kinesiske krigsseilere i Nortraships flåte","bodyText":"\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eVed krigens utbrudd var det 27\u0026nbsp;000 sj\u0026oslash;folk i utefl\u0026aring;ten, og av disse var 3\u0026nbsp;246 utenlandske. Den st\u0026oslash;rste nasjonaliteten var kinesisk med over 1\u0026nbsp;000 kinesiske sj\u0026oslash;folk ved krigens utbrudd. Til tross for deres viktige bidrag i handelsfl\u0026aring;ten og krigen, ble de behandlet mye d\u0026aring;rligere enn norske og europeiske krigsseilere.\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eDe kinesiske krigsseilerne, i likhet med de norske, hadde sitt heimland (delvis) okkupert, og det var vanskelig for dem \u0026aring; returnere til sine kj\u0026aelig;re heime. Merkelig nok s\u0026aring; appellerte ikke norske myndigheter til denne felles kampen for frigj\u0026oslash;ring for \u0026aring; skape bedre samhold mellom kinesiske og norske krigsseilere. Kinesiske sj\u0026oslash;folk ble sett p\u0026aring; som billig arbeidskraft, ikke som samarbeidspartnere. For skip som seilte i Asia var det vanlig med et stort flertall av kinesisk mannskap med norske offiserer som styrte skipet.\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eF\u0026oslash;r krigen var det vanlig \u0026aring; m\u0026oslash;nstre p\u0026aring; kinesiske sj\u0026oslash;folk uten \u0026aring; registrere navnene deres, og dette ble en utfordring hvis et skip sank. Et godt e
33ksempel p\u0026aring; dette er D/S \u003cem\u003eHai Tung\u003c/em\u003e som ble senket av en japansk ub\u0026aring;t i 1941. Om bord var det 44 kinesiske sj\u0026oslash;folk og Nortraship fors\u0026oslash;kte forgjeves \u0026aring; finne navnene deres for \u0026aring; gi beskjed til p\u0026aring;r\u0026oslash;rende etter krigen. Selv i dag vet vi ikke navnene deres. I Krigsseilerregisteret har vi registrert totalt 2\u0026nbsp;395 kinesiske sj\u0026oslash;folk, men dette tallet er trolig mye h\u0026oslash;yere i virkeligheten, siden det er s\u0026aring; mange sj\u0026oslash;folk vi ikke vet navnene p\u0026aring;.\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eI protest mot d\u0026aring;rlig l\u0026oslash;nnsvilk\u0026aring;r og behandling, gikk mange kinesere i streik, og spesielt i 1942 ble dette et problem om bord norske og allierte handelsskip. Streikene f\u0026oslash;rte til \u0026oslash;kt l\u0026oslash;nn for kinesere, men denne var fortsatt mye lavere enn Europeisk l\u0026oslash;nn. P\u0026aring; norske handelsskip \u0026oslash;kte l\u0026oslash;nna for kinesere fra 47 NOK til 314 NOK i m\u0026aring;neden, mens norsk l\u0026oslash;nn for samme stilling var 536 NOK i m\u0026aring;neden.\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eP\u0026aring; grunn av konflikter og \u0026oslash;kte l\u0026oslash;nninger ble kinesiske sj\u0026oslash;folk rekruttert i mindre grad, og norske myndigheter begynte bevisst \u0026aring; fase dem ut av handelsfl\u0026aring;ten. Antall kinesiske krigsseilere gikk fra rundt 1\u0026nbsp;000 i 1940 til 200-300 i 1945. Dette til tross for at den totale andelen utenlandske sj\u0026oslash;folk \u0026oslash;kte fra 12% til 25% i samme periode. Det var ikke bare kinesiske sj\u0026oslash;folk som ble faset ut, men ogs\u0026aring; andre \u0026laquo;ikke-hvite\u0026raquo;.\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eNortraship anbefalte f.eks. i 1943 at man heller burde ansette ufagl\u0026aelig;rte canadiere enn folk fra Honduras: \u0026laquo;\u0026hellip; om enn ikke disse siste utmerker seg ved noen dyktighet, s\u0026aring; er de iallfall hvite og en t\u0026oslash;r i forbindelse med raseproblemet minne om at det allerede p\u0026aring; et par skip med besetning av blannet rase har v\u0026aelig;rt till\u0026oslash;p til vanskeligheter\u0026raquo; (Nortraship-notat, 14. august 1943).\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eFor oss i dag blir denne forskjellsbehandlingen, med koblinger til rasisme, ironisk med tanke p\u0026aring; at Norge var i krig med nazistiske Tyskland. Men denne motsetningen var ikke like \u0026aring;penbar under selve krigen, i stor grad fordi forskjellbehandlingen eksisterte lenge f\u0026oslash;r 1939, og ville fortsette etter 1945 ogs\u0026aring;.\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eI alt s\u0026aring; omkom minst 253 kinesiske krigsseilere i krigsforlis i den norske handelsfl\u0026aring;ten. Til tross for den tydelige forskjellsbehandlingen var kinesiske og andre utenlandske krigsseilere en sentral del av den norske utefl\u0026aring;ten under krigen. Deres innsats er viktig \u0026aring; huske.\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003e\u003cstrong\u003eLitteratur og videre lesing:\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore (red.) \u003cem\u003e\u003ca href=\"https://arkivet.no/produkt/de-var-ogsa-krigsseilere/\"\u003eDe var ogs\u0026aring; krigsseilere. Omkomne utenlandske sj\u0026oslash;folk p\u0026aring; norske skip under andre verdenskrig\u003c/a\u003e\u003c/em\u003e. Stiftelsen Arkivet (2015).\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003eRosendahl, Bj\u0026oslash;rn Tore (PhD-avhandling, 2017). \u003ca href=\"https://www.researchgate.net/publication/324835396_Seafarers_or_war_sailors_The_ambiguities_of_ensuring_seafarers'_services_in_times_of_war_in_the_case_of_the_Norwegian_merchant_fleet_during_the_Second_World_War\"\u003e\u0026laquo;Not in the same boat? Chinese seamen in the Norwegian Merchant Fleet during the Second World War\u0026raquo;
33 \u0026amp; \u0026laquo;How to secure the participation of a foreign civilian workforce in times of war\u0026raquo;\u003c/a\u003e.\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp style=\"text-align: justify;\"\u003e\u003cem\u003eDenne artikkelen er sist revidert 22.06.2026 og er skrevet av Eirik Solg\u0026aring;rd Jakobsen. Den var tidligere publisert p\u0026aring; Facebook 18.02.2026 ifm. kinesisk nytt\u0026aring;r.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e","slug":"","leadParagraph":"Sjøfolk som gjorde en viktig innsats, til tross for systematisk forskjellsbehandling.","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}}}},{"id":319834,"displayName":"Kvinnene i Nortraships flåte","type":"ARTIKKEL","title":"Kvinnene i Nortraships flåte","slug":null,"leadParagraph":"På norske skip i uteflåten arbeidet det i løpet av andre verdenskrig minst 355 kvinner. Til nå har vi hatt begrenset informasjon om dem. Gjennom arbeidet med Krigsseilerregisteret har vi lært mer. Denne artikkelen viser til de viktigste funnene. ","images":[{"id":1411224,"description":"På bildet ser en admiral Ritchie foreta dekoreringen. Skipets kaptein sees ved siden av Margit. Til høyre for admiral Ritchie finner en den norske konsul i Liverpool, Johan Vogt, som foretok dekoreringen fra norsk side.","fullText":"På bildet ser en admiral Ritchie foreta dekoreringen. Skipets kaptein sees ved siden av Margit. Til høyre for admiral Ritchie finner en den norske konsul i Liverpool, Johan Vogt, som foretok dekoreringen fra norsk side.. Copyright: Ukjent fotograf / Riksarkivet, PA-1209 NTBs krigsarkiv, Uf-123","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"Ukjent fotograf / Riksarkivet, PA-1209 NTBs krigsarkiv, Uf-123","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1411224","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1411224?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":319834,"displayName":"Kvinnene i Nortraships flåte","type":"ARTIKKEL","title":"Kvinnene i Nortraships flåte","bodyText":"\u003cp\u003eI l\u0026oslash;pet av andre verdenskrig arbeidet det minst 355 kvinner p\u0026aring; skip i Nortraship-fl\u0026aring;ten. Lenge har deres historie v\u0026aelig;rt lite kjent, og mer inng\u0026aring;ende informasjon om kvinnene har v\u0026aelig;rt vanskelig \u0026aring; finne. Ved hjelp av Krigsseilerregisteret er det n\u0026aring; mulig \u0026aring; fortelle mer om kvinnene som seilte i Nortraship-fl\u0026aring;ten. \u0026nbsp;Denne fagartikkelen bygger blant annet p\u0026aring; data herfra. Registeret er levende og kan derfor endre seg med tiden. Derfor er tallene som presenteres i denne artikkelen kun et \u0026oslash;yeblikksbilde p\u0026aring; hvor mye vi vet akkurat n\u0026aring;. Ettersom registeret er i stadig endring er det derfor lagt inn lenker til sider som over tid oppdateres med informasjon.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eM\u0026aring;let med denne fagartikkelen er \u0026aring; fors\u0026oslash;ke \u0026aring; vise hvem kvinnene som seilte for Nortraship i krigs\u0026aring;rene var. De aller fleste av kvinnene har vi bare begrenset informasjon om, og derfor kan vi stort sett ikke si mer enn de dataene som er tilgjengelige p\u0026aring; Krigsseilerregisteret. P\u0026aring; andre kvinner finnes det mer informasjon. Ved \u0026aring; sette sammen data om kvinnene viser denne artikkelen til ny kunnskap om hvor mange utenlandske kvinner som arbeidet p\u0026aring; norske skip.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEt annet m\u0026aring;l med artikkelen har v\u0026aelig;rt \u0026aring; nevne s\u0026aring; mange av kvinnene som mulig med navn. P\u0026aring; alle navnene som er nevnt i artikkelen kan du klikke direkte p\u0026aring; navnet og bli tatt til vedkomnes personside p\u0026aring; Krigsseilerregisteret. Der det har v\u0026aelig;rt relevant er det ogs\u0026aring; linket til andre fagartikler som er tilgjengelige p\u0026aring; Krigsseilerregisteret.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eArtikkelen er strukturert etter kategoriene i Krigsseilerregisteret. Alts\u0026aring; alder, stilling, nasjonalitet, kvinnene som omkom og til slutt m\u0026oslash;nstringer. Det som presenteres i denne artikkelen er stort sett kvantitative data, det betyr med andre ord at det er lite kvalitative data. Derfor presenteres det flere tall og statistikker i artikkelen, fremfor dr\u0026oslash;ftinger. Data fra Krigsseilerregisteret har sine begrensninger. Det gir oss lite informasjon om hvordan kvinnene hadde det om bord. Dette m\u0026aring; vi bruke andre kilder for \u0026aring; svare p\u0026aring;. Data fra Krigsseilerregisteret gir oss heller ingen informasjon om hvilken motivasjon kvinnene hadde til \u0026aring; m\u0026oslash;nstre p\u0026aring; et norsk skip i krigstid. Dette er spennende og viktig sp\u0026oslash;rsm\u0026aring;l som fremtidig forskning kanskje kan gi oss svare p\u0026aring;.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eArtikkelen avgrenser seg til \u0026aring; handle om kvinnene som seilte i utefl\u0026aring;ten. Det betyr alts\u0026aring; at den ikke kommer til \u0026aring; fortelle noe om kvinnene som seilte i hjemmefl\u0026aring;ten. Her gjenst\u0026aring;r det fremdeles mye arbeid, f\u0026oslash;r en lignende artikkel som denne kan skrives om dem. Arbeidet med \u0026aring; registrere krigsseilere i hjemmefl\u0026aring;
33ten er godt i gang, og vil du lese mer om prosjektet kan du \u003ca href=\"https://krigsseilerblogg.wordpress.com/2025/08/22/uke-32-34-2025/\"\u003eklikke her\u003c/a\u003e. I skrivende stund er det registrert at 61 kvinner d\u0026oslash;de i Hjemmefl\u0026aring;ten, mot 12 i utefl\u0026aring;ten.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eAntall\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eI lengre tid har tidligere forskning om kvinner p\u0026aring; norske handelsskip i krigstid operert med lavere tall, enn det vi dag har. Det er flere grunner til dette, men den viktigste er at tallet Nortraship selv oppga i sine kilder var lavere enn det vi finner etter arbeidet med Krigsseilerregisteret.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eOpplysningene i Krigsseilerregisteret er samlet fra flere ulike kilder, og det er dette som er en av styrkene til registeret \u0026ndash; s\u0026aelig;rlig i forbindelse med kvinnene som var om bord. Elisabeth L\u0026oslash;nn\u0026aring; skriver blant annet i sin bok \u003cem\u003eSj\u0026oslash;ens kvinner. Ute og hjemme\u003c/em\u003e at en m\u0026aring; regne med at en del kvinner ikke ble registrert, nettopp fordi de var kvinner. If\u0026oslash;lge Sj\u0026oslash;mannsloven ble mannskapet skilt i to, det uegentlige mannskapet og det vi m\u0026aring; anta kan betegnes som det egentlige mannskapet. Skillet gikk mellom sj\u0026oslash;folkene som var ansatt i restaurasjonen og de andre. Det uegentlige mannskapet var alts\u0026aring; de ansatte i byssen, i salongen og messene \u0026ndash; med andre ord der de fleste kvinnene var ansatt. L\u0026oslash;nn\u0026aring; mener at dette kan v\u0026aelig;re en grunn til at noen av kvinnene kan ha blitt oversett i registreringen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eI Krigsseilerregisteret er imidlertid flere kilder brukt, og avdekker derfor kvinner som for eksempel kun er registrert i en sj\u0026oslash;forklaring eller i andre kilder. For eksempel ble \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/1118048\"\u003eGine Odland\u003c/a\u003e\u0026nbsp;oppdaget fordi \u003cem\u003eStiftelsen Krigsseilermonumentet p\u0026aring; Haugaland\u003c/em\u003e hadde publisert hennes dagbok fra krigs\u0026aring;rene. Her forteller hun at hun seilte ute med mannen sin, og at hun selv var m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; som salongpike (vel og merke uten hyre). Gine fant vi ikke noe registreringskort p\u0026aring;, men fordi vi kunne vise til hennes fartstid og stilling kunne vi ogs\u0026aring; registrere henne i Krigsseilerregisteret. Hvor mange flere som Gine det faktisk fantes er vanskelig \u0026aring; si noe sikkert om, men at det var flere som henne som enn\u0026aring; ikke er registrert m\u0026aring; vi nok g\u0026aring; ut fra.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eMed dette som utgangspunkt kan vi derfor si at det var \u003cstrong\u003eminst\u003c/strong\u003e 355 kvinner som arbeidet p\u0026aring; skip underlagt Nortraship i krigs\u0026aring;rene. Et h\u0026oslash;yere antall en Nortraship selv oppga.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor oppdaterte tall klikk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk?q=\u0026amp;gender=k\u0026amp;service=121490\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher.\u003c/a\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eAlder\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eUnge gutter ned i 14 \u0026aring;rs alder m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip i andre verdenskrig. Den yngste krigsseileren som omkom p\u0026aring; et norsk skip i krigstid var Michael Goulden fra Storbritannia. Han hadde akkurat fylt 14 \u0026aring;r da han mistet livet. Alts\u0026aring; var det ganske unge gutter som arbeidet p\u0026aring; norske skip. Kvinnene p\u0026aring; sin side var ikke like unge.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSlik var alderen p\u0026aring; kvinnene ved f\u0026oslash;rste p\u0026aring;m\u0026oslash;nstring i krigstid, registrert i Krigsseilerregisteret, fordelt etter ulike aldersklasser:\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eUnder 20 \u0026aring;r: 14\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e20-29 \u0026aring;r: 137\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e30-39 \u0026aring;r: 99\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e40-49 \u0026aring;r: 57\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e50-59 \u0026aring;r: 12\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eOver 50 \u0026aring;r: 3\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eUkjent alder: 33\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eUnders\u0026oslash;ker vi kvinnenes alder ved p\u0026aring;m\u0026oslash;nstring ser vi at den aller st\u0026oslash;rste gruppen er i 20-\u0026aring;rene. Den yngste ved p\u0026aring;m\u0026oslash;nstring var \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/730765\"\u003eDesir\u0026eacute;e Diane\u003c/a\u003e fra Algerie\u0026nbsp;, hun var 17 \u0026aring;r. I l\u0026oslash;pet av krigen seilte hun p\u0026aring; to norske skip, f\u0026oslash;rst D/S \u0026laquo;Mammy\u0026raquo; og s\u0026aring; D/S \u0026laquo;Askeladden\u0026raquo;, p\u0026aring; begge skipene var hun p\u0026aring;m\u0026oslash;nstret som messepike. Den eldste kvinnelige krigsseileren var 67 \u0026aring;r ved p\u0026aring;m\u0026oslash;nstring, dette var \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/408187/monstringer\"\u003eLouise Dedekam\u003c/a\u003e. Dedekam var p\u0026aring;m\u0026oslash;nstret kun i en kort periode i april 1941. Amerikanske \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/737108\"\u003eDonna Wood\u003c/a\u003e\u0026nbsp;var 61 \u0026aring;
33r da hun m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; M/S \u0026laquo;Margareth Bakke\u0026raquo; nytt\u0026aring;rsaften 1943. Her arbeidet hun til juni 1944. Woods arbeidet som stewardess.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eP\u0026aring; 33 av kvinnene har vi ikke klart \u0026aring; registrere f\u0026oslash;dsels\u0026aring;r, og derfor m\u0026aring; det beregnes inn en viss feilmargin. N\u0026aring;r det kommer til den \u0026oslash;vre klassen s\u0026aring; var det 15 stykker av kvinnene som var over 50 \u0026aring;r ved p\u0026aring;m\u0026oslash;nstring.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eStillinger om bord\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHvilke stillinger hadde kvinnene som arbeidet p\u0026aring; norske skip? De aller fleste hadde stillinger innenfor forpleiningen, enten i messen, byssen eller i salongene. I l\u0026oslash;pet av krigs\u0026aring;rene ble det behov for flere telegrafister og da \u0026aring;pnet man ogs\u0026aring; opp for at kvinnene kunne ha denne stillingen om bord. Noen veldig f\u0026aring; kvinner hadde stillingen som sekret\u0026aelig;r. Hos 20 av kvinnene vet vi ikke hvilken stilling de hadde.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eMange av kvinnene som arbeidet p\u0026aring; norske skip i krigs\u0026aring;rene hadde ulike stillingstitler om bord. Dette endret seg ettersom det varierte i hva skipene hadde behov for. 25 av kvinnene hadde to eller flere stillingstitler i l\u0026oslash;pet av sin karriere i handelsfl\u0026aring;ten. Vanligst var det \u0026aring; bytte mellom salongpike og stewardess. Stewardess var av noen skip betraktet som en samlebetegnelse, og selv om tittelen til kvinnene endret seg kunne arbeidsoppgavene v\u0026aelig;re ganske like. Nettopp fordi en del kvinner hadde flere stillingstitler er det vanskelig \u0026aring; fordele totalantallet p\u0026aring; de ulike stillingstitlene. Men tar vi utgangspunkt i en deling mellom forpleiningen, broen og andre stillinger \u0026ndash; slik som sekret\u0026aelig;rer og sykepleiere, er det tydelig at over 80% arbeidet innenfor forpleiningen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eForpleiningen\u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDe fleste kvinnene var alts\u0026aring; ansatt i det vi kan kalle forpleiningen om bord. De serverte mat, ryddet og vasket i lugarer og p\u0026aring; salonger. Dette var stillinger kvinnene hadde hatt lenge f\u0026oslash;r andre verdenskrig. I disse stillingene var det ingen muligheter for \u0026aring; klatre i gradene. P\u0026aring; noen skip var det ansatt flere kvinner i disse stillingene, p\u0026aring; andre skip var det kun en kvinne i stillingen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/maanedens-krigsseiler/1091886\"\u003eMartha Kasseth\u003c/a\u003e arbeidet som salongpike gjennom nesten alle krigs\u0026aring;rene. Hun arbeidet p\u0026aring; D/S \u0026laquo;Lyra\u0026raquo; og i 1943 arbeidet hun p\u0026aring; et sykehus i Skottland. Kasseth var m\u0026aring;nedens krigsseiler i oktober 2020, les mer om henne ved \u0026aring; \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/maanedens-krigsseiler/1091886\"\u003eklikke her\u003c/a\u003e.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eSekret\u0026aelig;rene\u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eMinst fem kvinner m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; som sekret\u0026aelig;rer. Fire av kvinnene var gift med kapteinen om bord eller 1. styrmannen. Bare en av disse sekret\u0026aelig;rene var alts\u0026aring; ikke gift med noen om bord. I krigs\u0026aring;rene var det restriksjoner mot \u0026aring; at kapteinen fikk ha med seg ektefellen sin om bord, en tradisjon fra gammelt av. To av de fem sekret\u0026aelig;rene mistet livet i l\u0026oslash;pet av krigs\u0026aring;rene. \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/239351\"\u003eGudrun Anna Torgersen\u003c/a\u003e\u0026nbsp;mistet livet da skipet hun arbeidet p\u0026aring;, M/S \u0026laquo;Segundo\u0026raquo;, ble torpedert 27. august 1941. Torgersen var gift med 1. styrmannen \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/239365\"\u003eArnt Olav Torgersen\u003c/a\u003e.\u0026nbsp; If\u0026oslash;lge \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/25470/dokumenter\"\u003esj\u0026oslash;forklaringen\u003c/a\u003e\u0026nbsp;tok det kun syv minutter fra torpedoen traff skipet til det var under vann.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/225977/monstringer\"\u003eOlga Stenersen\u003c/a\u003e\u0026nbsp; var sekret\u0026aelig;r p\u0026aring; skipet D/S \u0026laquo;Cadmus\u0026raquo;. Hennes mann, \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/225945\"\u003eAlfred Stenersen\u003c/a\u003e, var kaptein om bord. Skipet ble torpedert 1. juli 1941. Skipet var i Mexicogulfen da torpedoen traff. Skipet gikk ned p\u0026aring; fem minutter, og to omkom. Stenersen overlevde selve torpederingen, og kom seg i livb\u0026aring;ten. Ub\u0026aring;ten som hadde avfyrt torpedoen n\u0026aelig;rmet seg livb\u0026aring;ten med de overlevende i. Ub\u0026aring;tkapteinen ville prate med de overlevende, og Stenersen var tydelig redd for hva som kom til \u0026aring; skje. Den tyske ub\u0026aring;tkapteinen beroliget henne, og sa han ikke kom til \u0026aring; gj\u0026oslash;
33re dem noe. Det kan se ut til at denne opplevelsen satt seg i Stenersen, og til tross for at alle i livb\u0026aring;ten kom seg til land gikk det ikke lang tid f\u0026oslash;r Stenersen d\u0026oslash;de.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eTelegrafistene\u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e30 kvinner hadde i l\u0026oslash;pet av krigen stillingen som telegrafist, en stilling kvinner ikke hadde hatt til sj\u0026oslash;s f\u0026oslash;r andre verdenskrig. I l\u0026oslash;pet av krigen ble det et st\u0026oslash;rre behov for telegrafister om bord p\u0026aring; norske skip. Telegrafistene var ansvarlige for radioapparatet hvor viktige meldinger kom inn, og noen sjeldne ganger skulle ogs\u0026aring; meldinger sendes ut. Stort sett var det radiostillhet, dette betydde at telegrafistene kun skulle lytte til meldinger som kom inn p\u0026aring; radioen, og ikke sende noe ut. Grunnen til dette var at ub\u0026aring;tene kunne peile seg inn p\u0026aring; hvor skipet befant seg ut fra radiosignalene. Derfor var det viktig at ingen meldinger ble sendt ut fra skipene, om det ikke var h\u0026oslash;yst n\u0026oslash;dvendig. Tilfeller der man kunne sende ut meldinger var om skipet var blitt angrepet. I \u0026aring;rene f\u0026oslash;r krigen var det ofte slik at telegrafisten hadde en delt rolle, der noe av arbeidstiden gikk til telegrafistrollen og andre deler gikk til for eksempel \u0026aring; v\u0026aelig;re styrmann. I krigs\u0026aring;rene ble det raskt klart at det var helt n\u0026oslash;dvendig \u0026aring; ha en person p\u0026aring; vakt i radiorommet hele d\u0026oslash;gnet. Derfor trengte norske skip flere telegrafister, ettersom vaktene m\u0026aring;tte deles mellom minst to telegrafister.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e14.juni 1941 m\u0026oslash;nstret canadiske \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/652459\"\u003eFern Alberta Blodgett\u003c/a\u003e p\u0026aring;\u0026nbsp;skipet D/S \u0026laquo;Mosdale\u0026raquo;. \u0026laquo;Mosdale\u0026raquo; manglet telegrafist og fikk ikke g\u0026aring; fra land uten. Blodgett var ferdig utdannet telegrafist og var villig til \u0026aring; m\u0026oslash;nstre p\u0026aring; det norske skipet. At en kvinne fikk denne rollen gikk ikke ubemerket, og p\u0026aring; skipsfartskontoret i Halifax ble p\u0026aring;m\u0026oslash;nstringen fors\u0026oslash;kt stanset. Ansettelsen av Blodgett f\u0026oslash;rte til at flere kvinner fikk m\u0026oslash;nstre p\u0026aring; som telegrafister.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e21 av kvinnene som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip som telegrafister var fra Canada. Det var stort sett herfra de f\u0026oslash;rste kvinnelige telegrafistene kom. Ikke lenge etter at Blodgett hadde m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; \u0026laquo;Mosdale\u0026raquo;, m\u0026oslash;nstret en annen canadisk kvinne p\u0026aring; et norsk skip som telegrafist. Dette var \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/860281/monstringer\"\u003eAdeline Richards\u003c/a\u003e. \u0026nbsp;Etter dette skulle det ta ett \u0026aring;r f\u0026oslash;r det ble m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; flere kvinner. I 1943 m\u0026oslash;nstret det p\u0026aring; to til kvinner fra Canada. \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/696177\"\u003eDorothy Sullivan\u003c/a\u003e (gift Ramsland)\u0026nbsp;m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/19073\"\u003eM/S \u0026laquo;Maud\u0026raquo;\u003c/a\u003e 1. desember 1943. Her arbeidet hun som telegrafist til april 1945. Den andre kanadiske kvinnen som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; var \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/696167\"\u003eBetty Irene Lake\u003c/a\u003e (gift Ottesen). Hun m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; M/T \u0026laquo;Garonne\u0026raquo; 14. desember 1943, og arbeidet om bord til 10. november 1944.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eTo av telegrafistene var fra Storbritannia, og tre fra USA. Kun en av telegrafistene var norske. \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/694669\"\u003eHelene Karoline Johanne Fischer Dale\u003c/a\u003e\u0026nbsp;hadde seilt som salongpike allerede f\u0026oslash;r okkupasjonen av Norge. Hun hadde et stekt \u0026oslash;nske om \u0026aring; bli telegrafist og tok utdannelsen i l\u0026oslash;pet av krigen. Hennes f\u0026oslash;rste p\u0026aring;m\u0026oslash;nstring som telegrafist gikk ikke slik hun hadde h\u0026aring;pt. Hun m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; M/S \u0026laquo;Baalbek\u0026raquo; 1. juni 1943 som 2. telegrafist. Dessverre opplevde hun selv at hun ikke fikk typiske telegrafistoppgaver, men ble brukt som vaskehjelp. Hun valgte derfor selv \u0026aring; m\u0026oslash;nstre av. 23. oktober samme \u0026aring;ret m\u0026oslash;nstret hun p\u0026aring; M/S \u0026laquo;Alf Lindberg\u0026raquo;, hvor hun fikk stillingen som telegrafist.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eSykepleiere: \u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eTre kvinner var m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; som sykepleiere. \u003ca href=\"https://krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/694353\"\u003eAgnes Siegfried Christiansen\u003c/a\u003e (gift Gaasland) m\u0026oslash;nstret to dager etter sin 26 \u0026aring;rsdag p\u0026aring; skipet D/S \u0026laquo;Skytteren\u0026raquo;, 27. februar 1942. Hun hadde r\u0026oslash;mt fra Norge over til Sverige, og i f\u0026oslash;rte omgang satt i arresten. Hun ble omsider l\u0026oslash;slatt og fikk n\u0026aelig;rmest kranglet seg til en plass om bord p\u0026aring; skipet \u0026laquo;Skytteren\u0026raquo;. F\u0026oslash;r hun r\u0026oslash;mte fra Norge hadde hun arbeidet som sykepleier og ba om \u0026aring; f\u0026aring; arbeide som dette ogs\u0026aring; p\u0026aring; dette skipet. \u0026laquo;Skytteren\u0026raquo; var en av Kvarstadb\u0026aring;tene, som du kan lese mer om ved \u0026aring; \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/799049\"\u003eklikke her\u003c/a\u003e. Skipet gikk sammen med ti andre skip ut fra G\u0026oslash;teborg med kurs for England. P\u0026aring; vei over ble \u0026laquo;Skytteren\u0026raquo; stanset av en tysk tr\u0026aring;ler og beskutt. Kapteinen om bord ville ikke at skipet skulle falle i tyske hender og bestemte at det skulle senkes. En omkom og flere ble skadet. Mannskapet som overlevde, ble tatt i land i Danmark og etter en tid ble kvinnene fraktet til den tyske leiren Marlag und Milag. Her satt Christiansen til 1. mai 1944.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/746866\"\u003eBirgit Salvesen\u003c/a\u003e\u0026nbsp;og \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/657702\"\u003eMartha Tangeraas\u003c/a\u003e var begge fra Stavanger og m\u0026oslash;nstret ogs\u0026aring; p\u0026aring; som sykepleiere. Salvesen som sykepleier p\u0026aring; D/S \u0026laquo;Daviken\u0026raquo;, og Tangeraas p\u0026aring; D/S \u0026laquo;Skiensfjord\u0026raquo;.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eNasjonalitet\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eP\u0026aring; norske skip arbeidet det i krigs\u0026aring;rene kvinner med over 20 ulike nasjonaliteter. (Under listen p\u0026aring; \"registrerte deltagere\" i denne artikkelen er det mulig \u0026aring; filtrere p\u0026aring; disse ulike nasjonalitetene og f\u0026aring; listet ut hvilke kvinner dette var).\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEn slik internasjonal sammensetting av kvinner fantes ikke p\u0026aring; norske skip f\u0026oslash;r andre verdenskrig. If\u0026oslash;lge historiker Elisabeth L\u0026oslash;nn\u0026aring; var det kun noen f\u0026aring; svenske kvinner som var ansatt p\u0026aring; norske skip f\u0026oslash;r 1940. Til sammen var det i l\u0026oslash;pet av krigen ansatt minst 222 utenlandske kvinner p\u0026aring; norske skip.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eNasjonaliteten kvinnene er registrert med i Krigsseilerregisteret kan v\u0026aelig;re basert p\u0026aring; f\u0026oslash;dested eller statsborgerskap, etter krigen. Dette betyr at utenlandske kvinner som giftet seg med norske menn i l\u0026oslash;pet av krigen, kan ha blitt registeret som norske i Krigsseilerregisteret \u0026ndash; selv man kanskje ville sagt noe annet i krigs\u0026aring;rene. Derfor er disse tallene kun et estimat.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSammenligner vi nasjonalitetene for menn og kvinner som arbeidet p\u0026aring; norske skip er det en stor forskjell, det er nemlig ingen kinesiske kvinner som arbeidet p\u0026aring; norske skip. Blant det mannlige mannskapet var det sv\u0026aelig;rt mange fra Kina, over 2000 kinesere arbeidet p\u0026aring; norske skip i l\u0026oslash;pet av krigen. Hvorfor ingen kinesiske kvinner arbeidet p\u0026aring; norske skip er vanskelig \u0026aring; svare p\u0026aring;.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eNorske kvinner\u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSom det tydelig framg\u0026aring;r av oversikten, utgjorde kvinner fra Norge den st\u0026oslash;rste nasjonaliteten p\u0026aring; de norske skipene i utefl\u0026aring;ten. Fra Norge var det flest kvinner fra Oslo og Hordaland/Bergen. Under kan du se den fullstendige oversikten over hvor i landet kvinnene kom fra:\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eAkershus: 6\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eAust-Agder: 4\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eBuskerud: 10\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFinnmark: 1\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHedmark: 1\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHordaland/Bergen: 18\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eM\u0026oslash;re og Romsdal: 6\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eNord-Tr\u0026oslash;ndelag: 1\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eNordland: 9\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eOslo: 21\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eRogaland: 10\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eS\u0026oslash;r-Tr\u0026oslash;ndelag: 4\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eTelemark: 3\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eTroms: 14\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eVest-Agder: 7\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eVestfold: 7\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u0026Oslash;
33stfold: 12\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDet var ogs\u0026aring; 20 norske kvinner i utefl\u0026aring;ten som allerede bodde i utlandet da krigen startet. (Disse er da registeret med \u0026laquo;utlandet\u0026raquo; som sitt fylke). Av disse er det ogs\u0026aring; mange som i utgangspunktet ikke ble f\u0026oslash;dt norske, men som giftet seg med en nordmann og er derfor registrert som norske i Krigsseilerregisteret. Dette gjelder \u0026aring;tte kvinner, hvor en av dem var danske \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/695525\"\u003eTove Emmy Menne-Johnsen\u003c/a\u003e. Hun giftet seg med norske Hilmar Henrik Menne-Johnsen 13. mars 1943.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eAv de norske kvinnene var det rundt halvparten som var m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; da Norge ble okkupert. Mange av dem, 18 stykker, forble p\u0026aring;m\u0026oslash;nstret ut krigen. Et relevant sp\u0026oslash;rsm\u0026aring;l er hvor de andre norske kvinnene kom fra, ettersom Norge var okkupert. Dette har vi ikke noe klart svar p\u0026aring;, og Krigsseilerregisteret gir heller ingen opplysninger om dette. Det er likevel rimelig \u0026aring; anta at mange av kvinnene var bosatt i utlandet f\u0026oslash;r krigen startet. Kanskje kjente noen av dem p\u0026aring; et behov for \u0026aring; gj\u0026oslash;re noe for den allierte kampen som Norge var en del av. Kanskje hadde de behov for et betalt arbeid.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor oppdaterte tall p\u0026aring; norske kvinner som arbeidet p\u0026aring; Nortraship-fl\u0026aring;ten, klikk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk?q=\u0026amp;gender=k\u0026amp;service=121490\u0026amp;nationality=no\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher.\u003c/a\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eAmerikanske kvinner\u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDen nest st\u0026oslash;rste nasjonaliteten blant kvinnene p\u0026aring; norske skip var amerikanske. De amerikanske kvinnene m\u0026oslash;nstret stort sett p\u0026aring; etter 1943. Hovedgrunnen til dette er nok restriksjonene som kom p\u0026aring; amerikanske skip etter at USA ble en del av verdenskrigen. Kvinner fikk etter dette ikke lov til \u0026aring; arbeide p\u0026aring; amerikanske handelsskip. En kan derfor g\u0026aring; ut fra at flere av kvinnene som s\u0026oslash;kte seg til arbeid p\u0026aring; norske skip, tidligere hadde arbeidet p\u0026aring; amerikanske skip.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDe aller fleste av de amerikanske kvinnene som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip gjorde det fra havnene i San Fransisco eller New York. Kvinnene kom stort sett fra hele USA, men et flertall var naturlig nok fra de nevnte havnebyene.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/323943\"\u003eBillie Louella Pennings\u003c/a\u003e\u0026nbsp;var en av disse kvinnene. 16. juni 1944 m\u0026oslash;nstret hun p\u0026aring; motorskipet \u0026laquo;General Ruge\u0026raquo; i San Fransisco som stewardess. Resten av krigen seilte hun p\u0026aring; norske skip, i flere perioder p\u0026aring; \u0026laquo;General Ruge\u0026raquo; og p\u0026aring; motortankeren \u0026laquo;Jotunfjell\u0026raquo;. Hun uttalte i et intervjue med NRK at hun m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; et norsk skip ettersom det ikke var tillatt p\u0026aring; amerikanske skip etter angrepet p\u0026aring; Pearl Harbor.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor oppdaterte tall p\u0026aring; amerikanske kvinner som arbeidet p\u0026aring; norske skip i Nortraship-fl\u0026aring;ten, klikk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk?q=\u0026amp;gender=k\u0026amp;service=121490\u0026amp;nationality=us\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher.\u003c/a\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eBritiske kvinner\u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e39 britiske kvinner arbeidet alts\u0026aring; p\u0026aring; norske skip i l\u0026oslash;pet av krigs\u0026aring;rene. Ettersom eksilregjeringen befant seg i Storbritannia, er det derfor kanskje naturlig \u0026aring; tenke seg til at dette har v\u0026aelig;rt en medvirkende \u0026aring;rsak til at s\u0026aring; mange britiske kvinner m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip. En annen \u0026aring;rsak kan ogs\u0026aring; ha v\u0026aelig;rt at kvinnene i Storbritannia i en stor grad ble inkludert i krigsarbeidet, blant annet gjennom marinens kvinneprogram, WRNS.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEn av de britiske kvinnene som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip var \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/882002\"\u003eElisabeth Yule\u003c/a\u003e. Hun var 35 \u0026aring;
33r da hun 24. juni 1944 m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; det norske motorskipet \u0026laquo;Anna Odland\u0026raquo; som 2. telegrafist. P\u0026aring; dette skipet seilte hun med til desember 1945. Det kan se ut til at Yule trivdes p\u0026aring; norsk skip, ettersom hun seilte p\u0026aring; to norske skip ogs\u0026aring; i fredstid.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor oppdaterte tall p\u0026aring; britiske kvinner som arbeidet p\u0026aring; norske skip i Nortraship-fl\u0026aring;ten, klikk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk?q=\u0026amp;gender=k\u0026amp;service=121490\u0026amp;nationality=gb\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher.\u003c/a\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003e\u003cu\u003eIslandske kvinner\u003c/u\u003e\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e32 kvinner fra Island var i l\u0026oslash;pet av krigen m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip. Island ble en viktig del av krigen i Nord-Atlanteren. Mange av de norske skipene var innom her i l\u0026oslash;pet av krigen. S\u0026aelig;rlig i de store havneomr\u0026aring;dene var det en enorm \u0026oslash;kning i antall utenlandske soldater, noen steder besto s\u0026aring; mye som 50% av befolkningen av utenlandske soldater. Omgang med de utenlandske soldatene var sterkt frar\u0026aring;det, dette gjaldt spesielt for de islandske kvinnene.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eKvinnene fra Island som arbeidet p\u0026aring; norske skip arbeidet som regel enten p\u0026aring; D/S \u0026laquo;Lyra\u0026raquo;, D/S \u0026laquo;Tordenskjold\u0026raquo; eller D/S \u0026laquo;Nova\u0026raquo;. Disse skipene gikk for det meste i troppetransport. Til forskjell fra de amerikanske kvinnene, m\u0026oslash;nstret islandske kvinner p\u0026aring; tidlig i krigen. Alle kvinnene fra Island var m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; i forpleiningen, enten som stewardess eller lugarpike.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEn av de islandske kvinnene som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip i krigs\u0026aring;rene var \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/804624\"\u003eSigarlaug Olafsdotter\u003c/a\u003e. Hun var 20 \u0026aring;r da hun m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; D/S \u0026laquo;Tordenskjold\u0026raquo; for noen f\u0026aring; m\u0026aring;neder i 1941. I juni 1942 m\u0026oslash;nstret hun p\u0026aring; D/S \u0026laquo;Nova\u0026raquo; og her arbeidet hun til krigens slutt.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor oppdaterte tall p\u0026aring; islandske kvinner som arbeidet p\u0026aring; norske skip i Nortraship-fl\u0026aring;ten, klikk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk?q=\u0026amp;gender=k\u0026amp;service=121490\u0026amp;nationality=is\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher.\u003c/a\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eKvinnene p\u0026aring; norske skip som ikke overlevde krigen\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eI l\u0026oslash;pet av andre verdenskrig omkom over 4000 sj\u0026oslash;folk p\u0026aring; norske skip. Dette var den st\u0026oslash;rste sivile gruppen i Norge som mistet livet i krigs\u0026aring;rene. Av kvinnene som var tilknyttet utefl\u0026aring;ten omkom \u0026aring;tte som f\u0026oslash;lge av krigsforlis, og fire kvinner d\u0026oslash;de av andre \u0026aring;rsaker i l\u0026oslash;pet av krigen. \u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEn av kvinnene som omkom i krigsforlis var \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/236036\"\u003eAasta Josephine Olsen Beyer\u003c/a\u003e\u0026nbsp;fra Danmark. Hun arbeidet som salongpike p\u0026aring; M/S \u0026laquo;Oregon Express\u0026raquo; da skipet 23. september 1943 ble torpedert. If\u0026oslash;lge Sj\u0026oslash;forklaringen satt hun klar med redningsvesten om livet i r\u0026oslash;kesalongen. Hun hadde, if\u0026oslash;lge f\u0026oslash;rstestyrmannen, klart \u0026aring; komme seg ut p\u0026aring; dekk i det torpedoen traff, \u0026nbsp;men trolig \u0026nbsp;blitt skadet under selve eksplosjonen. Beyer Olsen ble 50 \u0026aring;r og etterlot seg to barn.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEn annen som ogs\u0026aring; mistet livet som f\u0026oslash;lge av direkte krigshandling var amerikanske \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/224718\"\u003eNorma Hayes Nergaard\u003c/a\u003e. Nergaard omkom da skipet hun arbeidet p\u0026aring;, M/S \u0026laquo;Borgestad\u0026raquo; ble angrepet av krigsskipet Admiral Hipper 12. februar 1941. Nergaard var trolig den f\u0026oslash;rste amerikanske kvinnen som falt i kamp i andre verdenskrig.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eNoen kvinner mistet ogs\u0026aring; livet av andre \u0026aring;rsaker. \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/963405\"\u003eHildur Elisabeth Aass\u003c/a\u003e\u0026nbsp;d\u0026oslash;
33de for eksempel av tuberkulose 26. november 1943. \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/876308\"\u003eRachel Urbye\u003c/a\u003e\u0026nbsp;har vi ingen informasjon rundt d\u0026oslash;ds\u0026aring;rsak.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/822275\"\u003eMaud Elisabeth Stean\u003c/a\u003e\u0026nbsp;fra Canada ble drept om bord 14. august 1944, men ikke av krigs\u0026aring;rsaker. I etterkant uttalte foreldrene hennes seg til den lokale avisen. Der sa de at hun hadde \u0026oslash;nsket \u0026aring; bidra i krigen, og at det var derfor hun hadde s\u0026oslash;kt jobb som telegrafist p\u0026aring; et norsk skip. Faren hennes fortalte til avisen at hun hadde kontaktet den kanadiske marinen, men hun fikk ikke jobb der fordi hun var kvinne.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eFor oppdaterte tall p\u0026aring; kvinner som d\u0026oslash;de som var tilknyttet norske skip i Nortraship-fl\u0026aring;ten, klikk \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk?q=\u0026amp;gender=k\u0026amp;service=121490\u0026amp;diedDuringWW2=true\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"\u003eher.\u003c/a\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eM\u0026oslash;nstringer\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eVed hjelp av data fra Krigsseilerregisteret kan vi n\u0026aring; f\u0026aring; innsikt i hvordan m\u0026oslash;nstringssituasjonen var for kvinner om bord p\u0026aring; norske skip. Det vil si hvilket \u0026aring;r det m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; flest kvinner og om dette for eksempel varierte fra nasjonalitet til nasjonalitet. Etter \u0026aring; ha unders\u0026oslash;kt dato for p\u0026aring;m\u0026oslash;nstring hos alle kvinnene danner det seg et m\u0026oslash;nster, at de fleste kvinnene m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; mot krigens slutt. Kanskje ikke overraskende, ettersom mange i 1944 tenkte at krigen gikk mot en slutt. P\u0026aring; dette tidspunktet var ogs\u0026aring; den store faren for angrep fra ub\u0026aring;ter betydelig mindre.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eN\u0026aring;r det kommer til de norske kvinnene ser vi at omkring halvparten m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; i perioden f\u0026oslash;r 9. april 1940. Etter 9. april 1940 ser vi en drastisk nedgang i antall nye p\u0026aring;m\u0026oslash;nstringer. Dette er ogs\u0026aring; ganske naturlig ettersom det ikke lengre var mulig \u0026aring; f\u0026aring; tak i mannskap fra det okkuperte Norge. De som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; n\u0026aring;, m\u0026aring;tte derfor v\u0026aelig;re bosatt i utlandet f\u0026oslash;r krigen eller ha r\u0026oslash;mt i l\u0026oslash;pet av krigen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/695595\"\u003eJenny Elfrida Lund\u003c/a\u003e\u0026nbsp;m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; M/S \u0026laquo;Tai Shan\u0026raquo; 6. februar 1943 som salongpike. Fram til dette tidspunktet hadde Lund arbeidet i land i England.\u0026nbsp; Hva hun jobbet med vet vi ikke. Lund var m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; skipet fram til 27. juli 1943, og da hun gikk i land etter denne perioden arbeidet hun som kontordame i New York.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eUt fra oversikten over n\u0026aring;r kvinnene m\u0026oslash;nstret p\u0026aring;, ser vi ogs\u0026aring; n\u0026aring;r de utenlandske begynte \u0026aring; komme om bord. Selv om det var tre utenlandske kvinner som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; i 1940, var det fra 1941 at antallet virkelig \u0026oslash;kte. I 1941 m\u0026oslash;nstret 18 utenlandske kvinner p\u0026aring; norske skip, til sammenligning var det \u0026aring;tte norske kvinner som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; samme \u0026aring;ret. Resten av krigen \u0026oslash;kte antallet utenlandske kvinner jevnt og trutt. I 1944 var det hele 91 utenlandske kvinner som m\u0026oslash;nstret p\u0026aring; norske skip. Av de 91 utenlandske var 48 fra USA.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eStort sett arbeidet kvinnen p\u0026aring; norske skip der det var ansatt andre kvinner. 129 kvinner arbeidet som eneste kvinne om bord. Det var skipet D/S \u0026laquo;Lyra\u0026raquo; som hadde flest kvinner i besetningen, og totalt gjennom krigen var 23 kvinner ansatt p\u0026aring; skipet. Hvordan kvinnene opplevde det \u0026aring; enten arbeide alene eller sammen med andre var nok veldig individuell. Noen likte nok \u0026aring; v\u0026aelig;re blant flere kvinner, andre likte \u0026aring; v\u0026aelig;re eneste kvinne.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e255 av kvinnene arbeidet kun p\u0026aring; ett skip i krigs\u0026aring;rene. Det har i lang tid blitt sagt at det p\u0026aring; norske skip var et stort gjennomtrekk n\u0026aring;r det kom til sj\u0026oslash;folkene. Dette betydde at mange arbeidet p\u0026aring; forskjellige skip, og holdt seg sjeldent lenge p\u0026aring; ett skip. Dette handlet ogs\u0026aring; til dels om at mange skip ble senket i krigs\u0026aring;rene, og derfor m\u0026aring;tte mange finne seg nye skip. Hvorfor kvinnene stort sett arbeidet p\u0026aring; samme skip, er vanskelig \u0026aring; svare p\u0026aring;. Kanskje henger det sammen med de korte m\u0026oslash;nstringsperiodene de hadde, gjerne kun p\u0026aring; noen m\u0026aring;
33neder. Eller kanskje det har en sammenheng med at kvinnene ikke turte \u0026aring; m\u0026oslash;nstre av i fare for \u0026aring; ikke kunne m\u0026oslash;nstre p\u0026aring; et annet skip igjen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003eDenne artikkelen er sist endret 26.1.2026 og er skrevet av Thea S. Eriksen.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e","slug":null,"leadParagraph":"På norske skip i uteflåten arbeidet det i løpet av andre verdenskrig minst 355 kvinner. Til nå har vi hatt begrenset informasjon om dem. Gjennom arbeidet med Krigsseilerregisteret har vi lært mer. Denne artikkelen viser til de viktigste funnene. ","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}}}}],"statistics":{"seafarer":78205,"ship":5290,"shippingCompany":658,"shipyard":191,"harbour":744,"position":837,"shipwreck":1070,"article":175,"award":101,"tidsskriftet_krigsseileren":122,"sailorSchool":0,"enlistmentDistrict":28,"sailorsClub":17,"county":20,"navigationPage":19,"nation":13,"fleet":6},"warsailorOfTheMonth":{"id":1116257,"displayName":"Peder Nikolai Nikolaisen","type":"MAANEDENS_KRIGSSEILER","title":"Peder Nikolai Nikolaisen","slug":null,"leadParagraph":"Månedens krigsseiler september 2026 er Peder Nikolai Nikolaisen. Desember 1941 lå skipet hans i en japansk-okkupert havn, og Peder ble arrestert av Japan etter angrepet på Pearl Harbor. Han ble overført til Shanghai og satt der til krigens slutt. Her måtte han signere en erklæring om at han ikke skulle mønstre på \"fiendtlige skip\". Dette i bytte mot at han fikk bevege seg fritt. To av brødrene hans, Paul og Thorleif, var også krigsseilere. ","images":[{"id":1436562,"description":"Portrett av Peder Nikolaisen","fullText":"Portrett av Peder Nikolaisen. Copyright: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter","displayName":"","isMainImage":true,"copyright":"ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter","altText":"","versions":{"original":"https://sjohistorie.no/image/1436562","thumbnail":"https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=thumbnail","low":"https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=low","medium":"https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=medium","high":"https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=high","gallery-preview":"https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=gallery-preview","height100":"https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=height100","height200":"https://sjohistorie.no/api/image/1436562?version=height200"}}],"metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}},"subPages":[],"timeperiods":[],"content":{"id":1116257,"displayName":"Peder Nikolai Nikolaisen","type":"MAANEDENS_KRIGSSEILER","title":"Peder Nikolai Nikolaisen","bodyText":"\u003cp\u003eJanuar 1939 m\u0026oslash;nstret Peder Nikolaisen (f. 1906 i Skien) p\u0026aring; \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/13753\"\u003eD/S \u003cem\u003eHerleik\u003c/em\u003e\u003c/a\u003e. Begge lillebr\u0026oslash;drene hans, Thorleif (f. 1921) og Paul (f. 1918), var ogs\u0026aring; sj\u0026oslash;folk i handelsfl\u0026aring;ten denne tida. Ni m\u0026aring;neder seinere br\u0026oslash;yt andre verdenskrig ut.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003eHerleik \u003c/em\u003eseilte under norsk flagg i \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/320524?__cf_chl_tk=dctR3JI_jZecOQ0J3qPmXtVbcKj8OF2.5LJlwID4P_I-1790765256-1.0.1.1-W1vziw1BtbwNB8lkJJiKDcZ_Jabzi7.N4V1qSzHUdwU\"\u003eperioden mens Norge var n\u0026oslash;ytral\u003c/a\u003e. P\u0026aring; dette tidspunktet fantes det ikke noe statlig rederi, og hver reder kunne bestemme over sine egne skip.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eDette endret seg da Tyskland invaderte Norge april 1940. Regjeringen Nygaardsvold rekvirerte da alle norske skip. De stiftet det statlige rederiet Nortraship, og alle skipene skulle n\u0026aring; delta i krigen p\u0026aring; alliert side.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eVi vet ikke akkurat n\u0026aring;r dette skjedde, men rundt samme tid ble \u003cem\u003eHerleik \u003c/em\u003esolgt til et annet rederi. Skipet flagget n\u0026aring; Panamas flagg. Panama var n\u0026oslash;ytral p\u0026aring; dette tidspunkt. Mange norske redere hadde allerede skip registrert her, gjerne p\u0026aring; grunn av bedre skattevilk\u0026aring;r. Hvorfor skipet ble overf\u0026oslash;rt, vet vi ikke. En mulig \u0026aring;rsak kan ha v\u0026aelig;rt for \u0026aring; stanse aksemaktene, Storbritannia eller den norske stat \u0026aring; ta kontroll over skipet.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eEtter okkupasjonen av Norge, sendte Peder et brev til sin mor hjemme i Skien. Brevet er ikke datostemplet, men \u003cem\u003eantagelig\u003c/em\u003e er det skrevet i andre halvdel av 1940. Han avslutter brevet med \u0026laquo;Vi f\u0026aring;r h\u0026aring;pe at det snart m\u0026aring; bli en l\u0026oslash;sning p\u0026aring; dette og at det m\u0026aring; bli fred igjen.\u0026raquo;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eI mellomtiden raste krigen videre. Peders yngste lillebror \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/224747\"\u003eThorleif\u003c/a\u003e, ble drept i krigsforlis om bord \u003cem\u003e\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/skip/4197\"\u003eBorgestad\u003c/a\u003e\u003c/em\u003e februar 1941. Han ble bare 19 \u0026aring;r.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSnart skulle ogs\u0026aring; Peder og \u003cem\u003eHerleik \u003c/em\u003ebli dratt direkte med i krigen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e7. desember 1941 angrep Japan Pearl Harbor. USA sin respons var \u0026aring; erkl\u0026aelig;re krig mot Japan dagen etter. Panama var p\u0026aring; dette tidspunkt sterkt forbundet med USA. Panamakanalen var for eksempel amerikansk eiendom. De fulgte derfor etter med sin egen krigserkl\u0026aelig;ring.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eSamme dag som den amerikanske krigserkl\u0026aelig;ringen, l\u0026aring; Peder og \u003cem\u003eHerleik \u003c/em\u003ei Qinhuangdao. Dette var en kinesisk havn, okkupert av Japan. Siden invasjonen i 1937, var store deler av Kina under japansk okkupasjon.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003ePlutselig var Peder og resten av mannskapet omringet av fiender. Japan arresterte dem og rekvirerte \u003cem\u003eHerleik\u003c/em\u003e. Peder ble overf\u0026oslash;rt til Dalian, f\u0026oslash;r han ankom Shanghai 3. februar 1942.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eGjennom krigen satt nesten 400 norske sj\u0026oslash;folk i japansk fangenskap. Oftest skjedde dette etter en kapring. Forholdene for fangene varierte stort. Noen fikk g\u0026aring; relativt fritt rundt, mens mange ble utsatt for umenneskelige forhold. I flere fangeleirer ble fangene fysisk mishandlet, og uts
33att for sult og sykdom. P\u0026aring; \u003ca href=\"https://fanger.no/histories/Norske-sjofolk-i-japansk-fangenskap?historyId=361\"\u003eFanger.no\u003c/a\u003e finner du en oversikt over norske sj\u0026oslash;folk i japansk fangenskap.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003ePeder var relativt heldig. Etter arrestasjonen skreiv han under p\u0026aring; en erkl\u0026aelig;ring som lot han bevege seg fritt rundt. Betingelsen var at han ikke skulle m\u0026oslash;nstre p\u0026aring; \u0026laquo;fiendtlige skip\u0026raquo;. I praksis betydde dette at han verken kunne dra hjem til Norge, eller dra til andre allierte land. Det var allikevel ikke smertefritt i Shanghai-oppholdet. 1. maskinisten til \u003cem\u003eHerleik\u003c/em\u003e ble syk og d\u0026oslash;de november 1942. Ogs\u0026aring; Peder m\u0026aring;tte p\u0026aring; sykehus, men kom seg heilskinna gjennom.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u0026Aring;ret etter, p\u0026aring; andre siden av jorden\u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/799165\"\u003e, invaderte de allierte Sicilia\u003c/a\u003e, Italia. Her var Peders bror, \u003ca href=\"https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/621987\"\u003ePaul\u003c/a\u003e med p\u0026aring; invasjonen. Han var reservemann p\u0026aring; det norske skipet \u003cem\u003eBergensfjord.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e2.\u003cem\u003e\u0026nbsp;\u003c/em\u003eseptember 1945 kapitulerte Japan. Endelig var krigen over, og Peder var fri igjen. I november ble han sendt til Storbritannia. Januar 1946 var han endelig hjemme i Norge igjen.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003ePeder Nikolai Nikolaisen d\u0026oslash;de i 1986, 80 \u0026aring;r gammel.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cstrong\u003eKilder og litteratur:\u0026nbsp;\u003c/strong\u003e\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eHjeltnes, Guri.\u0026nbsp;\u003cem\u003eHandelsfl\u0026aring;ten i krig, bind 4: Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgj\u0026oslash;r.\u003c/em\u003e Oslo: Gr\u0026oslash;ndahl Dreyer, 1995.\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003eKildemateriale etter Peder Nikolaisen, samlingen til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.\u0026nbsp;\u003c/p\u003e\n\u003cp\u003e\u003cem\u003eDenne artikkelen er sist endret 30.09.2026 og er skrevet av Eirik Solg\u0026aring;rd Jakobsen.\u003c/em\u003e\u003c/p\u003e","leadParagraph":"Månedens krigsseiler september 2026 er Peder Nikolai Nikolaisen. Desember 1941 lå skipet hans i en japansk-okkupert havn, og Peder ble arrestert av Japan etter angrepet på Pearl Harbor. Han ble overført til Shanghai og satt der til krigens slutt. Her måtte han signere en erklæring om at han ikke skulle mønstre på \"fiendtlige skip\". Dette i bytte mot at han fikk bevege seg fritt. To av brødrene hans, Paul og Thorleif, var også krigsseilere. ","teaserText":"Satt i japansk fangenskap i Shanghai","metadata":{"publishedTo":{"sjohistorie":false,"krigsseilerregisteret":true}}}}},"__N_SSP":true},"page":"/","query":{},"buildId":"SCCWcWWPT1saYEXE42qTB","runtimeConfig":{"apiBaseUrl":"https://sjohistorie.no/api","apiRewriteBaseUrl":"/krigsseilerregisteret/api","nextPublicEnv":"prod","envGoogleAnalyticsApiKey":"G-LG2YW8VLV8","baseUrl":"https://sjohistorie.no"},"isFallback":false,"gssp":true,"locale":"no","locales":["no","en"],"defaultLocale":"no","scriptLoader":[]}</script>
33<script type="module" src="https://static.cloudflareinsights.com/beacon.min.js/v31edd6df95cf4e85bb4c19e7a9bdbcba1788362987495" integrity="sha512-iIg7k2xntmwu6/uSb5tpc/hySgZc4eoL31yB29W6tJFo2akwjPWcEqnCEdJvGexCL0KEQwVYv5BlowfhVz26hg==" data-cf-beacon='{"version":"2024.11.0","token":"2b5d44f3c13d4652bb44a0ccb8f848fe","r":1,"spa":2}' crossorigin="anonymous"></script>
vendor: 1 bytes, line 33
33
34<script>(function(){function c(){var b=a.contentDocument||(a.contentWindow&&a.contentWindow.document);if(b){var d=b.createElement('script');d.innerHTML="window.__CF$cv$params={r:'a443d6dd891c61fb',t:'MTc5MDk0NTQ5NA=='};var a=document.createElement('script');a.src='/cdn-cgi/challenge-platform/scripts/jsd/main.js';document.getElementsByTagName('head')[0].appendChild(a);";b.getElementsByTagName('head')[0].appendChild(d)}}if(document.body){var a=document.createElement('iframe');a.height=1;a.width=1;a.style.position='absolute';a.style.top=0;a.style.left=0;a.style.border='none';a.style.visibility='hidden';document.body.appendChild(a);if('loading'!==document.readyState)c();else if(window.addEventListener)document.addEventListener('DOMContentLoaded',c);else{var e=document.onreadystatechange||function(){};document.onreadystatechange=function(b){e(b);'loading'!==document.readyState&&(document.onreadystatechange=e,c())}}}})();</script>
34</body></html>
Line numbers count LF bytes from the start of the resource, as the search results do. Vendor segments are library code the classifier recognised; they are stored but not indexed. Bytes are shown as Latin1 characters, one per byte.